Å plystre av kritikk

Espen Bjerke og Jon Aga skriver den 6. mai (moss-avis.no/leserbrev) at de har ensidig gode erfaringer med egen og andres skolegang på Steinerskolen i Moss, og at på fruktene skal treet kjennes.
Per Ola Fenre skriver den 11.mai: Steiner døde i 1925, og tiden har løpt fra en del av hans tankegods, i enkelte saker tok han også klart feil. Så lenge barna kommer plystrende hjem på sykkel kan vi leve med det.
Alf-Petter Jønsson skriver i Moss Avis 15.mai: Hvorom allting er: De av mine barn som går på Steinerskolen, trives der.
Alle disse er altså forsatt å finne på Steinerskolen i Moss. De har fornøyde barn, og dermed er det, ifølge dem, ingen problemer å snakke om. Så bekvemt.
De som derimot ikke er å finne på Steinerskolen lenger, er alle de foreldre og lærere som opp gjennom årene har vært kritiske til skolens innhold, form og praksis. Det er alle de som er skviset ut fordi de har falt i unåde hos maktpersoner ved Steinerskolen i Moss, eller med Steinerskoleforbundet sentralt. Det er de foreldrene som har barn som ikke har trivdes der, som har lidd under konflikter og mobbing fra lærere og medelever, som har hatt spesielle behov som Steinerskolen har påtatt seg, men ikke fulgt opp, osv. Det er disse foreldrene som sender mail til steinerkritikk.no og ber om å få være anonyme fordi de fortsatt har barn på Steinerskolen og utmerket godt vet hva som skjer med kritikere.
Historien til disse foreldrene kommer av og til frem i mediene. Da blir de, uten unntak, avvist og behandlet som beklagelige enkelttilfeller av ledelsen ved de enkelte Steinerskolene.
Disse historiene er pussig nok også å finne på steinerkritiske internettsider i USA, Canada, Sverige, Danmark, Nederland, Sveits, Tyskland og altså Norge. Hvis du er interessert i å lese om deres erfaringer kan du klikke deg inn på www.steinerkritikk.no eller foreta et enkelt google-søk.
Det påfallende med disse historiene og erfaringene er at de er grunnleggende like over hele verden. Det er de samme erfaringene av utfrysing, maktmisbruk, manglende vilje til dialog, skjulte agendaer, demonisering av kritikere, en lemfeldig omgang med lover og regler og en fundamentalistisk tro på Steiners tekster over hele verden. Er det tilfeldig?
De som vil vite noe om hele bildet bør se seg om etter flere erfaringer, og de bør kanskje ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dem selv. De bør heller ikke kutte vekk den råtne delen av frukten før de vurderer om treet er friskt.

Trond K.O. Kristoffersen
www.steinerkritikk.no