Mysteriet i Stavanger

Fra: Trond Kristoffersen og Kristín A. Sandberg
Remote Name: 130.67.100.240
Remote User:
Date: 30/12-05
Time: 13:35

Kommentarer

Orientering fra www.steinerkritikk.no Ærlige antroposofer? Vi har beskyldt antroposofer i Steinerskolen for å holde sin religiøse agenda skjult for foreldrene. Vi har også beskyldt Steinerskolen i Norge for å være unnvikende når vi stiller spørsmål ved Rudolf Steiners tekster og tanker. Det er som om antroposofer i Norge ikke står ved sin egen tro. Det synes vi er for dårlig. Rudolf Steiner har hevdet såpass mye ekstraordinært om mennesket, at antroposofene skylder foreldre med barn i Steinerskolen å svare klart på hvorvidt de deler Steiners synspunkter og utgangspunkt for det de kaller videre ”forskning”. Vår erfaring med antroposofer står følgelig ved lag: De bekjenner seg til okkulte, religiøse tanker som de ikke står åpent frem med. Når antroposofer blir stilt konkrete spørsmål lar de være å svare. De lager i stedet en masse støy om tekniske detaljer og liksom-problemer. De påstår seg ”sensurert” når de skriver innlegg som bryter med diskusjonsforumets betingelser, og de legger ut webmasters privatadresse som et bevis på at de kan slå opp i telefonkatalogen. Det er trist. Og pinlig. Etter tre måneder synes det imidlertid som om maskespillet er nådd et klimaks. /Innleggene på diskusjonsforumet <http://steinerkritikk.no/disc1_frm.htm> må være underskrevet med fullt navn. Vi fjerner anonyme innlegg. Det var dette med åpenhet, igjen. / /Enhver kan se at en del av innleggene på forumet har samme IP-nummer. De kan altså være sendt fra samme maskin og nettoppkobling. For eksempel IP-nummeret /80.203.164.42 /som tilhører *Steinerskolen i Stavanger*./ // /Følgende debattanter sender fra IP-adressen til *Steinerskolen i Stavanger:*/ Angelika Petersen 80.203.164.42 Anonym: 80.203.164.42 Ole Meling: 80.203.164.42 Trond Olav Rosenberg 80.203.164.42 Steinerskolen i Stavanger opplyser på telefon 8. og 9.12.05 at de ikke kjenner til disse personene, og at de ikke er tilknyttet skolen. Det samme gjør Steinerskolen på Jæren. Hvordan kan det da ha seg at de sender innlegg fra en pc tilknyttet Steinerskolen i Stavanger? ”Anonym” ble forarget og sendte innlegget en gang til, under navnet Marianne Nygaard, der hun viste til at hun var blitt sensurert som anonym (8. og 9.12.05) ”Anonym”, altså Marianne Nygaard, sendte fra et annet IP-nummer i tillegg til Steinerskolen i Stavanger. Nemlig 213.145.182.78 som eies av IT-ansvarlig på Steinerforbundet : *Gottfried Straube*. Fra Straubes IP-nummer sender i tillegg til Marianne Nygaard, også Trond Olav Rosenberg og Oddvar Noreger (sistnevnte har ikke telefon ifølge 1881). Vi har ringt alle med disse navnene, som enten bor i eller rundt Stavanger, eller andre plasser i landet. Ingen av disse har noe med Steinerskolen å gjøre, og de kan bekrefte at de på ingen måte har skrevet innlegg på diskusjonsforumet til steinerkritikk.no. Vi tar ett forbehold, siden det finnes flere Marianne Nygaard i og rundt Stavanger, ifølge nummeropplysningen, og en av disse har vi ikke klart å få kontakt med. Hvem er det som skriver disse innleggene under disse navnene? Kanskje dette er venner av Gottfried Straube, som bryter på tysk og sender fra hans maskin? Som sender innlegg fra Steinerskolen i Stavangers maskiner, uten at noen vet hvem de er? Med få minutters mellomrom? Marianne Nygaard påstår sågar i sine innlegg at hun "er mot steinerskolen." Se ”Arkivet” <http://steinerkritikk.no/Arkiv.htm> for disses debattinnlegg. Ved telefon til Nye Kripos 29.12.05 opplyser tekniker der at det er mulig å jukse med IP-nummer. Er det noen som jukser med IP-numrene til Steinerskolen i Stavanger? Og hvem er det som jukser med Gottfried Straubes IP-nummer? Nye Kripos nevnte muligheten av å utøve mer bestemt moderering fra webmaster. Åpenhet medfører muligheten for maskespill. Og det var jo akkurat det som var vår erfaring med antroposofene. Vi opplever sammenfallet med IP-numrene som gåtefullt og ønsker en oppklaring. Derfor er denne orienteringen sendt til samtlige Steinerskoler i Norge, samt sentrale personer i forbundet. Godt nytt år! Kristín A. Sandberg og Trond Kristoffersen www.steinerkritikk.no

Angelika, kan du kontakte meg også?

Fra: Kristín A. Sandberg
Remote Name: 130.67.100.119
Remote User:
Date: 29/12-05
Time: 20:48

Kommentarer

send e-post til adressen på startsiden. Takk!

Okkulte spekulasjoner er ok. Bare si det til foreldrene!

Fra: Kristín A. Sandberg
Remote Name: 130.67.100.194
Remote User:
Date: 29/12-05
Time: 20:22

Kommentarer

Jeg holder fremdeles muligheten åpen for at Sune Nordvall er lurt,forført eller forstår norsk dårlig. Hvis det ikke er slik, beklager jeg bare. Johan Eide vet bedre. Sune Nordvalls svar er et pinlig forsøk på personangrep og jeg nøyer meg igjen med å påpeke at jeg er i fødselspermisjon fra steinerskolen, og varslet min oppsigelse fra samme i mai 2005. Det er altså ikke slik, som S. Norvall hevder, at jeg er sagt opp fra min stilling. Hva ellers de okkulte spekulasjonene Nordvall bekjenner seg til angår, må han gjerne ha dem i fred. Bare opplys foreldrene til barna på Steinerskolen at det er dette dere bekjenner dere til. Det er mitt eneste ønske. Det har vist seg umulig å få antroposofer til å stå ved sitt trosgrunnlag. Det er i overkant pinlig. HVorvidt kjendisene Nordvall refererer til er fornøyde eller misfornøyde med Steinerskolen er mer enn uinteressant. KJendiser og andre har ulik erfaring med blant annet Steinerskolen. Og så? Tilbake til det saken gjelder: Er det, eller er det ikke slik at antroposofer mener, slik R. Steiner gjorde, at jesusbarnet er en sjelelig tosomhet mellom zarathustra og buddha? Hvorfor kan du ikke bare svare på det? Kristín A. Sandberg

Johan Eide vet bedre?

Fra: Johan Eide
Remote Name: 80.203.111.42
Remote User:
Date: 29/12-05
Time: 22:37

Kommentarer

Dette var da en underlig måte å unngå innholdet i svaret mitt på. Hva er det jeg vet bedre? Jo, det alle kan se, nemlig det jeg sa i innlegget mitt – at du ikke kommer inn på noe av det grunnleggende viktige Norvall tar opp. Om du er oppsagt eller selv velger å ikke komme tilbake fra barselpermisjon er egentlig fullstendig uinteressant. Det er også bare en liten del av hva Norvall tar opp. Det viktige er at alt det du har påstått om steinerskolebevegelsen og antroposofien blir imøtegått enten i innlegget til Norvall eller ved hjelp av de linkene han har lagt ut i innlegget sitt. Jeg ser fremdeles gjerne at du gjennomgår artikkelen hans – steg for steg – og viser hvor han, og kildene hans tar feil.

Gjennomgang av Sunes link

Fra: Trond Kristoffersen
Remote Name: 130.67.140.152
Remote User:
Date: 29/12-05
Time: 22:57

Kommentarer

Vær så god! http://steinerkritikk.no/Artikkelsamling.htm

Ikke noe applaus her, nei

Fra: Johan Eide
Remote Name: 80.203.111.42
Remote User:
Date: 30/12-05
Time: 10:44

Kommentarer

Takker for tydelig demonstrasjon av manglende vilje eller evne til å diskutere hva saken dreier seg om. I svar på Norvalls lange innlegg, har dere gått gjennom det dere oppfatter som direkte angrep på dere selv og suverent hoppet over alt det som kunne besvare alle de såkalte ubesvarte spørsmålene dere til stadighet fremmer. Når Katrine Ø. Gamst forsøker å lage en vits av at jeg gir applaus til at kjente personer har valgt steinerskole for sine barn, er hun enten bevisst ondsinnet eller fullstendig bevisstløs. Jeg har ikke bedt om å få en diskusjon om Liv Ullmanns barn. Det jeg har bedt dere gå inn på er substansen i artikkelen hans, nemlig alle svarene dere kan lese ut av den når det gjelder forholdet mellom Rudolf Steiner, antroposofi, religion og pedagogikk. Det ligger der alt sammen og er bare å hente fram. Siden ingen av dere har villet gjøre det, er det klart for meg at dere heller vil leke denne leken deres enn å finne fram til kjernen i de spørsmålene dere tydeligvis strever med. Beklager, men den leken har jeg ikke tid til å være med på.

Re: Ikke noe applaus her, nei

Fra: Katrine Ø Gamst
Remote Name: 85.167.24.240
Remote User:
Date: 30/12-05
Time: 11:16

Kommentarer

”Det jeg har bedt dere gå inn på er substansen i artikkelen hans, nemlig alle svarene dere kan lese ut av den når det gjelder forholdet mellom Rudolf Steiner, antroposofi, religion og pedagogikk.” Skriver Johan Eide. Sune Nordvall har lagt teksten sin på egne sider og gitt oss en link. Siden jeg skrev kommentarer har Sune lagt til 7-8 avsnitt. I denne skrivende stund kanskje enda flere, hvem vet. De nye avsnittene kommer jeg derfor ikke å kommentere. Ja, Johan Eide jeg valgte å kommentere alle påstandene on Trond Kristroffersen, Kristin A Sandberg og med selv. De utgjorde nesten halvparten av teksten, 23 av 47 avsnitt så vidt jeg kan se. I den teksten som ikke handlet om oss var det 8 avsnitt fra USA der en gruppe kritikere ikke hadde fått medhold i at steinerskolens innhold var i strid med den amerikanske grunnloven. Det kommenterte jeg ikke, Johan Eide. Sune Nordvalls tema hemmelighold og misjonering har jeg sagt noe om både i ”Sune Nordvall har skrevet et innlegg som får stor aplaus av Johan Eide” og tidligere artikler. Hvis det ikke er et poeng at foreldrene skal holdes unna de mindre kjente sidene ved antroposofien er motstanden mot innholdet på denne nettsiden uforstålig.

Re: Ikke noe applaus her, nei

Fra: Johan Eide
Remote Name: 80.203.111.42
Remote User:
Date: 30/12-05
Time: 11:42

Kommentarer

Hvis du hadde lest Norvalls innlegg, ville du ha sett at det ikke er sant at de mindre kjente sidene ved antroposofien blir holdt unna foreldre. Bare gjennom denne ene artikkelen hans, har du ved bruk av linkene adgang til nært sagt alt antroposofien dreier seg om. Foreldre, og alle andre som vil bruke siden vår, har også tilgang til Steiners verker gjennom www.foreldrene.com. I motsetning til dere, tror jeg at også foreldre er i stand til å lese og klarer å finne fram til det de måtte lure på. Jeg ser at du ikke vil kommentere det Norvall skriver om USA, men jeg skjønner ikke hvorfor du hele tiden lar være å kommentere de delene der kjernen ligger, de delene der linkene med tilgangen til antroposofien er. Påstanden min er at du ved å arbeide deg gjennom artikkelen hans, kan fjerne alle spørsmålene dine fra siden og markere dem som besvart. Det er dette jeg har applaudert, ikke Liv Ullmanns barn eller Gamsts og Sandbergs ansettelsesforhold. I denne sammenhengen interesserer de meg nemlig ikke.

Svar til Angelika Petersen og en oppfordring til flere.

Fra: Katrine Ø Gamst
Remote Name: 85.167.24.240
Remote User:
Date: 29/12-05
Time: 16:57

Kommentarer

Dersom innholdet i artiklene på nettsiden vår er kjent for alle, slik Angelika Petersen hevder, er det to ting som forundrer meg. 1. Den sterke motstanden fra steinerskolehold, Angelika Petersen inkludert. 2. Nettsidens besøkstall. Det virker noe underlig å angripe kritikeren hvis det er innholdet man vil til livs. Skriv noe om temaene hvis dere mener at det som kommer frem i artiklene på nettsiden ikke er riktig.

Sleip slimål?

Fra: Trond Kristoffersen
Remote Name: 130.67.48.83
Remote User:
Date: 28/12-05
Time: 22:46

Kommentarer

Dette innlegget er redigert fra jeg leste det første gang, Sune. Du setter på en link til din egen side som du redigerer som du vil. Du er sleipere enn jeg trodde. Dine forsøk på å omgå betingelsene for denne diskusjonsgruppen, eller fokusere på alt mulig annet enn det dette forumet ønsket å inneholde, begynner å bli trettende, Sune. Her blir ingen sensurert, eller kastet ut av mailing-lister. Det blir man bare på steinerforbundets sider. Jeg har tatt bort dine formelle spørsmål etter at du fikk svar på dem, kun av plasshensyn. Du fyller opp skjermbildet med uvesenligheter, Sune. Som en helt bevisst støykilde. Det ønsker vi å unngå. Det finnes hundrevis av artikler, websider og kritikere, av antroposofien og steinerskolene på alle språk. Det finnes tusenvis av tidligere lærere, foreldre og elever, i mange land, som har en veldig dårlig erfaring og opplevelse knyttet til sin tid på steinerskolen. Det finnes folk som er traumatisert og knust av sitt møte antroposofenes vidunderlige univers. Det må du tåle.

Re: Sleip slimål?

Fra: Angelika Petersen
Remote Name: 80.203.164.42
Remote User:
Date: 29/12-05
Time: 15:07

Kommentarer

Kristoffersen, du sier at du ble sensurert på Forbundet Steinerskolene sine sider. Dette er jo godt stoff. Jeg vil gjerne høre hele historien! Tusen takk på forhånd!

Mye skrik og lite ull, som det heter på godt norsk.

Fra: Kristín A. Sandberg
Remote Name: 130.67.140.89
Remote User:
Date: 28/12-05
Time: 22:14

Kommentarer

Jeg holder muligheten åpen for at Sune Nordvall er lurt,forført eller forstår norsk dårlig. Hvis det ikke er slik, beklager jeg bare. Hans svar er et pinlig forsøk på personangrep og jeg nøyer meg med å påpeke at jeg er i fødselspermisjon fra steinerskolen, og varslet min oppsigelse fra samme i mai 2005. Tilbake til det saken gjelder: Er det, eller er det ikke slik at antroposofer mener, slik R. Steiner gjorde, at jesusbarnet er en sjelelig tosomhet mellom zarathustra og buddha? Hvorfor kan du ikke bare svare på det? Kristín A. Sandberg

Re: Mye skrik og lite ull, som det heter på godt norsk.

Fra: Johan Eide
Remote Name: 80.203.111.42
Remote User:
Date: 29/12-05
Time: 18:20

Kommentarer

Dette kan du da ikke mene, Sandberg? Norvalls innlegg er langt, grundig og utrolig godt dokumentert. Til tross for dette kommer du ikke inn på noe av det grunnleggende viktige han tar opp, nemlig den forholdsvis knusende tilbakevisingen av påstandene deres om steinerskolen og antroposofien. Jeg ser gjerne at du gjennomgår artikkelen hans – steg for steg – og viser hvor han, og kildene hans tar feil.

Re: Mye skrik og lite ull, som det heter på godt norsk.

Fra: Johan Eide
Remote Name: 80.203.111.42
Remote User:
Date: 29/12-05
Time: 18:20

Kommentarer

Dette kan du da ikke mene, Sandberg? Norvalls innlegg er langt, grundig og utrolig godt dokumentert. Til tross for dette kommer du ikke inn på noe av det grunnleggende viktige han tar opp, nemlig den forholdsvis knusende tilbakevisingen av påstandene deres om steinerskolen og antroposofien. Jeg ser gjerne at du gjennomgår artikkelen hans – steg for steg – og viser hvor han, og kildene hans tar feil.

Re: Mye skrik og lite ull, som det heter på godt norsk.

Fra: Angelika Petersen
Remote Name: 80.203.164.42
Remote User:
Date: 29/12-05
Time: 15:10

Kommentarer

Jeg synes det var ganske smart av Sune å legge sitt innlegg på egen server. Jeg er blitt sensurert på deres sider to ganger, bare fordi jeg stilte motspørsmål som dere følte var ubehagelige!!!!

God Jul alle! På steinerskolen tror de på 2 jesusbarn.

Fra: Kristín A. Sandberg
Remote Name: 130.67.57.153
Remote User:
Date: 23/12-05
Time: 17:33

Kommentarer

Takker for året som gikk, og oppmuntrer alle antroposofer til fritt å forfekte sin tro, slik at de som velger steinerskolen for sine barn får vite at lærerne deres mener Jesus i Betlehem bare innehar den ene av to sjeler som til sammen ble kristus. Åpenhet er alltid mer troverdig. Og hvorfor skal det dessuten være hemmelig? God jul! K. A. Sandberg

Re: God Jul alle! På steinerskolen tror de på 2 jesusbarn.

Fra: Anne Kvam
Remote Name: 217.68.125.3
Remote User:
Date: 27/12-05
Time: 12:07

Kommentarer

nå forstår vi jo godt at du er helt uenig med dem som du mener er antroposofer. men du forteller ikke hvordan eller hvorfor. jeg synes for eksempel at dette med at bibelen beskriver to helt forskjellige avstamninger for to helt forskjellige jesusbarn som har to helt forskjellige fødsler og sosial bakgrunn er ganske interessant og lite diskutert. hva er din teori i denne saken? eller for å si det med dine egne ord: hva TROR du på, og hvorfor?

Re: Problemet oppstår når steinerskolens lærere mener at det ene jesusbarnet døde, mens det andre ble en sjelelig tosomhet mellom buddha og zarathustra.

Fra: Kristín A. Sandberg
Remote Name: 148.122.30.77
Remote User:
Date: 27/12-05
Time: 17:23

Kommentarer

Takk for svar. Som riktignok er et spørsmål. Slik jeg har erfaring med at antroposofer håndterer spørsmål. Jeg savner, fremdeles, en ærlig redegjørelse for et antroposofisk jesus-bilde, der foreningen av de inkarnerte sjelene fra den persiske vismannen zarathustra og den enda mer kjente buddha forenes i den overlevende jesus fra nazaret. Det er flere beretninger om jesusbarnet, om fødselen og om herberget. Det er historiske årsaker til at evangelisten Lukas og Matheus forteller om ulike stamtavler. Mitt anliggende er at antroposofer skal være åpne om sitt og R. Steiners jesus-bilde, som står i skarp kontrast (uten at det gjør noe) til kristnes, min egen inkludert, oppfatning av den meget enkle fortellingen om barnet i krybben, som ble frelser. Steinerskolens okkulte forestillinger skjules for foreldrene, og det mener jeg er uklokt. Og uetterrettelig. Det gir ikke muligheten for valg, som jeg tror på. Mvh Kristín A. Sandberg

Re: Problemet oppstår når steinerskolens lærere mener at det ...

Fra: Trond Olav Rosenberg
Remote Name: 213.145.182.78
Remote User:
Date: 27/12-05
Time: 17:52

Kommentarer

En gang til: hvis du ikke vil respektere andres teorier - har du en teori som holder mer vann? Jeg synes godt at man kan le av andres bekostning - men for oss som ikke utelukkende opererer med følelser, men som også påberoper seg en viss reflekterthet, skulle det vært litt interessant hva som er galt med din forståelse av Steiners teologiske forklaringer.

Re: Problemet oppstår når steinerskolens lærere mener at det ...

Fra: Trond Olav Rosenberg
Remote Name: 213.145.182.78
Remote User:
Date: 27/12-05
Time: 17:47

Kommentarer

Jeg har hatt litt kontakt med Steinerskoler - men ingen har holdt hemmelig for meg at steinerpedagogikken er plantet på Rudolf Steiners antroposofi. Etter hva jeg forstår er også rubbel og bit av Steiners verk å kjøpe i en hvilken som helst bokhandel. Jeg tror vi må be Sandberg utdype litt hva hun mener med "Steinerskolens okkulte forestillinger skjules for foreldrene, og det mener jeg er uklokt."

Re: Problemet oppstår når steinerskolens lærere mener at det ...

Fra: Angelika Petersen
Remote Name: 80.203.164.42
Remote User:
Date: 29/12-05
Time: 15:21

Kommentarer

Den 27.12.05 svarte A.Kvam på et lignende useriøst forsøk på å latterliggjøre en så vanskelig sak som saken med de to jesusbarna. Hennes innspill har du ikke svart på. I stedet kommer du med nye utfall, noe som til fulle og med hele sin skrikende tydelighet viser at Kristin ikke ønsker en diskusjon. Kvamme foreslo at du setter din teori opp mot Steiners påstander, for å unbderbygge din påstand om at Steiners tanker er syke, og at du er nøktern, sannhetssøkende, avbalansert og seriøs. Kan du ikke i alle fall gjøre et forsøk - jeg lover svare på det...

Re: Åpenhet er alltid mer troverdig.

Fra: Sune N.
Remote Name: 83.250.76.218
Remote User:
Date: 23/12-05
Time: 19:23

Kommentarer

KRISTIN A. SANDBERG: "Åpenhet er alltid mer troverdig." KOMMENTAR: Helt rätt. Hur var det nu med den hemliga grupp som redigerar Steinermobbing?

Re: God Jul alle! På steinerskolen tror de att plystring framkallar onda andra och att choklad får barn att onanera.

Fra: Sune N.
Remote Name: 83.250.76.218
Remote User:
Date: 23/12-05
Time: 19:04

Kommentarer

Right.

Re: God Jul alle! På steinerskolen tror de att plystring fram...

Fra: Angelika Petersen
Remote Name: 80.203.164.42
Remote User:
Date: 29/12-05
Time: 15:29

Kommentarer

Hvor er egentlig BEGYNNELSEN på tråden som heter "God Jul alle! På steinerskolen tror de att plystring framkallar onda andra och att choklad får barn att onanera." Den var litt interessant - kan vi få den opp igjen? Eller er den også tatt bort?

PÅMINNELSE til "SN": Vi krever at du skriver under eget navn

Fra: Katrine Ø Gamst
Remote Name: 85.167.24.240
Remote User:
Date: 19/12-05
Time: 15:05

Kommentarer

Vi minner om at alle må skrive under eget navn. Den som står bak innleggene undertegnet SN er velkommen til å legge dem inn på nytt med navnet sitt under, unavnede innlegg fjernes.

Steinerkritikk og Steinerkritikk

Fra: Johan Eide
Remote Name: 80.203.20.228
Remote User:
Date: 19/12-05
Time: 12:42

Kommentarer

Fra denne siden startet har jeg fra tid til annen vært innom for å følge litt med på hva som skrives og hvordan diskusjonen utvikler seg. Det som kunne blitt en fornuftig og konstruktiv side for å diskutere ulike sider ved steinerskolen og antroposofien har etter mitt syn utviklet seg langt bort derfra. Hvis vi går tilbake til det første innlegget på denne siden – ”Velkommen” av Trond Kristoffersen (9/12-05) – finner vi følgende: ” Det å bryte med Steinerskolen innebærer alltid illusjonstap. Det tar lang tid å sortere tanker og følelser i etterkant av det som, for mange ble en traumatisk opplevelse…” Det er greit. Det er helt i orden å ville bruke tid og krefter på å sortere, men når det får følger som førstesideoppslag av typen ” Er det riktig at det rommet Rudolf Steiner holdt foredrag i, her i Oslo, fortsatt står urørt?” – uten muligheter for diskusjon – blir det patetisk langt over det forståelige. Spørsmålet, og måten det er framsatt på, tyder for meg på at man ønsker å få folk til å tro at det står et lukket rom et sted i Oslo hvor ingen ting er endret siden Hr. Doktor gikk. Et rom der tilhørerne fremdeles sitter og venter på at han skal vende tilbake for å frelse levende og døde. Spørsmålet lar seg imidlertid veldig lett besvare. Så lett at det burde være fullstendig unødvendig å forfatte innlegget i det hele tatt – dersom det da altså ikke er forfattet i en bestemt mening. Ja, rommet finnes, det er et møterom i andre etasje i Oscarsgt. 10 og det er slett ikke urørt. Det er stadig i bruk som møterom og jeg tror nok at de færreste av dem som kommer dit aner noe som helst om at Rudolf Steiner har holdt foredrag der. Det er da heller ikke mye i rommet som skulle få dem til å vite det. Innlegg som dette om det mistenkelige kultrommet – og antydningene om at lagrettdommen i Bergen synes å være et blindt juskomplott i strid med foreldres interesse, gjør det bortimot umulig å ta siden alvorlig. Det beklager jeg.

Re: Steinerkritikk og Steinerkritikk

Fra: Katrine Ø Gamst
Remote Name: 85.167.24.240
Remote User:
Date: 19/12-05
Time: 13:52

Kommentarer

Spørsmålet om hvorvidt rommet i Oskarsgate står urørt eller ikke ble stilt i denne spalten allerede 23. November 2005. Hva Johan Eide tolker inn i mitt enkle spørsmål må han svare for selv, og det har han kunnet gjøre når som helst siden 23. november. Spørsmålet har i senere tid blitt flyttet i likhet med andre udesvarte spørsmål nettopp fordi det ikke ble besvart.

Re: Steinerkritikk og Steinerkritikk

Fra: Johan Eide
Remote Name: 80.203.20.228
Remote User:
Date: 19/12-05
Time: 14:03

Kommentarer

Hva jeg tolker inn i ditt spørsmål har jeg allerede svart på. Det jeg nå er forholdsvis spent på, er om spørsmålet fremdeles vil bli hengende der som en hentydning om hellige ”steinersteder”, eller om det blir fjernet nå som det er besvart. Og at du virkelig har lurt på dette siden 23. november – uten å få visshet– tror jeg faktisk ikke noe på. Beklager.

Fru Justitia er blind. Det er ikke foreldrene.

Fra: Kristín A. Sandberg
Remote Name: 130.67.56.55
Remote User:
Date: 19/12-05
Time: 09:23

Kommentarer

Foreldre er opptatt av noe annet enn steinerskolen i Bergen er opptatt av. I Bergen er de glad for friginnelse, og tolker det som applaus til steinerskolens pedagogikk. Mens foreldre som leser dommen ser at skolen er frifunnet fordi den ikke har oppført seg uforsvarlig NOK. Det er ingen støtte til steinerskolen, det er en juridisk vurdering av hva som er bra NOK. Foreldre som velger bort den offentlige skolen, som er bra NOK for alle, ønsker et alternativ som er BEDRE enn bare NOK. Derfor er ikke dommen i Bergen brukbar på annen måte enn å si noe om minstekrav i den enkeltsaken som er tatt opp til vurdering. Fru Justitia er som kjent blind. Det er ikke foreldrene lenger. Kristín A. Sandberg

Fru Justitia er ikke helt blind.

Fra: Johan
Remote Name: 80.203.20.228
Remote User:
Date: 19/12-05
Time: 11:48

Kommentarer

Re: Fru Justitia er ikke helt blind.

Fra: Johan Eide
Remote Name: 80.203.20.228
Remote User:
Date: 19/12-05
Time: 11:56

Kommentarer

Beklager, forrige innlegg ble sendt av gårde litt tidlig. Vel, du sier at foreldre som leser dommen vil se at skolen ble frikjent fordi: ”…den ikke har oppført seg uforsvarlig NOK”. Jeg tror nok at foreldre som leser dommen vil finne følgende: ”…Skolen handlet slik enhver ansvarsbevisst skole skal og bør, ved å benytte den rådgivningstjenesten som sto til disposisjon gjennom kommunens PP-tjeneste og den sakkyndighet som der var representert. (…) A hadde åpenbart en meget dyktig klasselærer som engasjerte seg sterkt i elevene. Da det oppsto problemer i klassen med uakseptabel adferd fra A sin side, gjorde hun alt det som med rimelighet kan forventes av en lærer for å avhjelpe problemene”. I motsetning til Kristin Sandberg var jeg til stede i rettssalen hele tiden – bortsett fra den siste, utsatte dagen – og jeg er rimelig trygg på at rettens vurderinger ikke er bygget på blind jus, men på en fornuftig vurdering av vitne- og bevisførselen. Dommen i lagretten er et godt uttrykk for hva som kom fram under saksbehandlingen.

NÅR STYREFORMANNEN I STEINERSKOLEFORBUNDET Kent Härstöm legger ut en dom i et diskusjonsforum

Fra: Katrine Ø Gamst
Remote Name: 85.167.24.240
Remote User:
Date: 19/12-05
Time: 09:11

Kommentarer

NÅR STYREFORMANNEN I STEINERSKOLEFORBUNDET Kent Härstöm legger ut en dom i et diskusjonsforum som er ”et åpent forum for foreldre o.a. med erfaring fra Steinerskolen i Norge.” , regner jeg med at det er fordi han vil at foreldre skal lese den. Jeg regner også med at han vil at den skal berolige og gi svar. Det jeg påpeker i mitt første innlegg er at den ikke nødvendigvis gir svar på de spørsmålene i saken som er viktige for foreldre. De som ringer meg er iallefall ikke beroliget. Steinerskolene er godkjent etter friskoleloven. Friskoleloven sier at steinerskolen skal være ”åpen for alle i opplæringspliktig alder” . Er den ikke det da?

Om å få svar i dommen

Fra: Johan Eide
Remote Name: 80.203.20.228
Remote User:
Date: 19/12-05
Time: 12:02

Kommentarer

Dommen gir ikke svar på alle spørsmål som er viktig for foreldre. Det er da heller ikke meningen at den skal gjøre det. Dommen skal gi svar på de spørsmål som er relevante i forhold til foreldrenes påstand i ankesaken. Det gjør den selvfølgelig også. Alt annet er retten uvedkommende.

Hvorfor legger styresformannen i steinerskoleforbundet dommen ut til debatt?

Fra: Katrine Ø Gamst
Remote Name: 85.167.24.240
Remote User:
Date: 19/12-05
Time: 14:37

Kommentarer

Re: Hvorfor legger styresformannen i steinerskoleforbundet dommen...

Fra: Johan Eide
Remote Name: 80.203.20.228
Remote User:
Date: 19/12-05
Time: 14:38

Kommentarer

Spør du meg?

Jeg vil tro at den rette til å svare på det er styresformannen selv. Kent Härström.

Fra: Katrine Ø Gamst
Remote Name: 85.167.24.240
Remote User:
Date: 19/12-05
Time: 14:54

Kommentarer

Re: Jeg vil tro at den rette til å svare på det er styresformanne...

Fra: Johan Eide
Remote Name: 80.203.20.228
Remote User:
Date: 19/12-05
Time: 14:57

Kommentarer

Da synes jeg kanskje det er litt underlig å spørre ham som svar på mitt innlegg i stedet for å svare direkte der han legger ut domomen.

DOMMEN I BERGEN - har ditt barn en personlighet som passer for steinerskolen?

Fra: Katrine Ø Gamst
Remote Name: 85.167.24.240
Remote User:
Date: 18/12-05
Time: 22:36

Kommentarer

Dommen i Gulating Lagmannsrett frifinner Steinerskolen i Bergen. Foreldrenes krav om erstatning og oppreisning for lidt økonomisk tap, framtidig økonomisk tap og ikke-økonomisk tap har ikke fått medhold. Jeg leser i dommen at det for eksempel ikke finnes dekning for påstand om at eleven er vist på gangen. Som foreldre har man vel sjelden mulighet til å føre bevis for hendelser som det? Foreldre flest sender barna sine på skolen med tillit til at de behandles godt. Jeg har som lærer i steinerskolen både måttet informere om og stoppe kollegaer som har benyttet ”utvisning på gangen” som straffetiltak mot ”vanskelige elever". Jeg tviler på at foreldrene i de tilfellene ville hatt noen som helst mulighet til å bevisføre det. Jeg leser i dommen at lagmannsretten har kommet til at Steinerskolen ikke har opptrådt i strid med skadeserstatningsloven § 2-1, og at retten derfor ikke ser nødvendigheten av å gå nærmere inn på spørsmålet om mulig årsakssammenheng mellom undervisningen og elevens adferdsvansker. Sånn var det for retten. Foreldre som vurderer steinerskolen for sine barn synes spørsmålet er høyst relevant. Videre leser jeg at foreldrene har fått anbefalinger fra eksterne rådgivere om å bytte skole for eleven, men nektet å etterkomme disse. Lagmannsretten tar også sine forbehold: ”Det er selvsagt også meget mulig at Steinerskolen er organisert på en måte og benytter pedagogiske metoder som er dårlig tilpasset A sin personlighet, og derfor mindre egnet til å imøtekomme hans særlige behov enn andre barn og unge.” SKAL FORELDRE ALTSÅ FORSTÅ DET SLIK at hvis de setter barnet sitt på steinerskolen og det viser seg at det barnet har problemer med å oppføre seg slik som skolen forventer vil de bli anbefalt å bytte skole? Det er kanskje til og med sånn at dersom de ikke gjør det, bærer de alt ansvaret selv? At da gjør de det så og si på egen risiko? Det er visst også sånn at steinerskolen bruker pedagogiske metoder som muligens ikke passer til alle barn. Men hvordan skal foreldre kunne vite det på forhånd? Om akkurat ders barn har en slik personlighet som passer for steinerskolen? BØR DOMMEN I BERGEN BEROLIGE TVILENDE FORELDRE? Jeg tror ikke det.

DEN FRIANDE DOMEN MOT STEINERSKOLEN I BERGEN -några kommentarer till Katrines inspill

Fra: S.N.
Remote Name: 83.250.78.126
Remote User:
Date: 19/12-05
Time: 03:03

Kommentarer

http://www.thebee.se/comments/artiklar/KommentarTillKatrine19Dec2005.html

KOMMENTAR TIL SUNE NORDVALL

Fra: Katrine Ø Gamst
Remote Name: 85.167.24.240
Remote User:
Date: 19/12-05
Time: 09:10

Kommentarer

KOMMENTAR TIL SUNE NORDVALL: Jeg har ikke skrevet et innlegg om dommens riktighet. Det overlater jeg til juristene. Jeg har skrevet noen av de spørsmålene som foreldre ikke får svar på når de leser den.

Domen i mer läsbar form

Fra: S.N
Remote Name: 83.250.78.126
Remote User:
Date: 19/12-05
Time: 02:03

Kommentarer

http://www.thebee.se/dokument/Dom14Dec2005GulatingLagmannsrett.html

Dom i sak mot Rudolf Steinerskolen i Bergen. 2005

Fra: Kent Härström
Remote Name: 80.202.124.180
Remote User:
Date: 18/12-05
Time: 14:42

Kommentarer

-----Dom --- --- Avsagt: 14.12.2005 Saksnr.: 04-042071ASI-GULA/AVD2 Dommere: Lagdommer Guri Elisabeth Molven Lagdommer Nils Skaar Sorenskrivar Harald Hjermann Ankende part A Advokat Odd Arild Drevland Ankemotpart Rudolf Steinerskolen i Bergen Advokat Halfdan Mellbye Saken gjelder en elevs krav mot skole om erstatning og oppreisning for lidt økonomisk tap, framtidig økonomisk tap og ikke-økonomisk tap. Kravet bygger på påstått mangelfull undervisning som følge av uforsvarlig håndtering av adferdsvansker. A begynte som elev i første klasse ved Rudolf Steinerskolen i Bergen i august 1996. Han var elev ved skolen frem til skoleårets slutt sommeren 2000, dvs. fire klassetrinn (1., 3., 4. og 5. klasse). Ved stevning til Bergen byrett av 29. oktober 2001, reiste A og hans foreldre søksmål mot skolen med krav om erstatning og oppreisning for lidt økonomisk tap, framtidig økonomisk tap og ikke-økonomisk tap. Foreldrene trakk sitt søksmål før hovedforhandlingen. I søksmålet fra A avsa tingretten dom 23. april 2004. Dommen har slik domsslutning: ”I søksmålet fra A v/verger: 1. Rudolf Steinerskolen i Bergen frifinnes. 2. A v/verger B A og C A dømmes in solidum til å betale saksomkostninger til Rudolf Steinerskolen i Bergen med kr 372.000,- - kronertrehundreogsyttitotusen. 3. Oppfyllelsesfristen for det i punkt 2 nevnte er 14 – fjorten – dager fra dommens forkynnelse.” A har rettidig anket dommen til Gulating lagmannsrett. Steinerskolen har tatt til motmæle. Lagmannsretten holdt ankeforhandling i Bergen tinghus fra og med 17. til og med 21. oktober og 10. november 2005. For A møtte hans foreldre og verger, C A og B A, med prosessfullmektig, advokat Odd Drevland. For Steinerskolen møtte E og F med prosessfullmektig, advokat Halfdan Mellbye. I uke 42 møtte også advokat Liv Karlsen. A sine verger og Steinerskolens representanter forklarte seg som partsrepresentanter. For øvrig hørte lagmannsretten 21 vitner, herunder 4 som sakkyndige vitner. Sakens bakgrunn: Tingrettens dom inneholder en redegjørelse for sakens bakgrunn på sidene 2-10. Lagmannsretten viser til denne redegjørelsen, som i nødvendig utstrekning suppleres under lagmannsrettens bemerkninger nedenfor. A gjør i det vesentlige gjeldende: Skolen har opptrådt så vel uaktsomt som grovt uaktsomt i sin behandling av A, fra og med 3. klasse i skoleåret 1997/1998 og til slutten av 5. klasse i skoleåret 1999/2000. Skolen har definert A som en problemelev med store adferdsvansker. Dette stempelet fikk han relativt tidlig, kanskje allerede fra 1. klasse, men det var først i 3. klasse det fikk dramatiske utslag. Skolen valgte en metode for endring av adferd som var stigmatiserende og utstøtende. Skolen fokuserte på A som individ, at han har iboende sykeliggjorte svakheter, og nektet å se dette som et systemproblem eller et relasjonsproblem, eksempelvis lærer - elev, som måtte rettes i den konteksten problemet oppsto, nemlig i skolesituasjonen. Resultatet ble en relasjonsskadet gutt. Etter hvert ble hans adferd selvoppfyllende. Med den metoden skolen valgte, ble hans svake sider understreket og all hans negative adferd ble styrket og bekreftet. Eksponenten for dette var klasselæreren, som åpenbart ikke hadde en metode for å tilnærme seg A ut fra hans individuelle behov. Etter hvert la klasselæreren seg på en linje med utstøting og stigmatisering. Skolens flate struktur har gjort at den enkelte elev blir uten rettssikkerhet ved at det ikke var noen som kunne ta seg av og stå opp for eleven, slik som en rektor i den offentlige skolen kan gjøre. Det var en mangel ved systemet at forvaltningen, som består av 12 lærere hvor bare et fåtall kjente A, kunne overprøve pedagogisk faglige vurderinger gjort av personell som kjente han. Vedtaket av 2. januar 2000 utelukket A fra skolen. Både Statens utdanningskontor i Hordaland og departementet sluttet seg til denne forståelse av vedtaket. Det må også hensyntas at voksenkonflikten mellom D og foreldrene til A, viser at skolen lot en inhabilisert lærer fronte i forhold til PP-tjenesten og at dette har lagt føringer for PP-tjenesten sin håndtering av saken. Det var ikke behov for utredning av BUP og A kan ikke bebreides at han vegret seg for å skifte skole. A sine foreldre har vist stor vilje til samarbeid med skolen, men har samtidig vært nødt til å prioritere sønnens interesser i de tilfellene skolens tiltak kom i sterk motstrid til hans behov. Skolens metode for løsning var i seg selv ansvarsbetingende. Den hadde som middel å benytte stigmatisering, utstøting og andre negative mekanismer, som medførte at en til slutt fikk et relasjonsskadet og pedagogisk invalidisert barn. Skolen var ikke i stand til å se på foreldrene som en ressurs. Det faktum at foreldrene ble sett på som fiender av skolen, medførte alvorlige problemer. A ble påført alvorlige skader. Det fantes klare handlingsalternativer som ikke ble benyttet. Det foreligger et økonomisk tap forårsaket av skolens uaktsomme handlinger. A har gått glipp av utdanning. Han har åpenbare hull i sine skolekunnskaper som har satt ham flere år tilbake Videre har skolens håndtering av A sine adferdsvansker, både i mai 1999 og ikke minst i januar 2000, vært så uforsvarlig at den må anses som grovt uaktsom. Dermed er det også grunnlag for oppreisning. A har nedlagt slik påstand: 1. Rudolf Steinerskolen i Bergen v/styret er ansvarlig for såvel lidt økonomisk tap, fremtidig økonomisk tap som ikke-økonomisk tap for A. 2. Rudolf Steinerskolen i Bergen v/styret dømmes til å betale sakens omkostninger for så vel ting- som lagmannsrett med tillegg av 9,25% rente fra 14 dager etter dommens forkynnelse og frem til betaling skjer. Steinerskolen i Bergen gjør i det vesentlige gjeldende: Det bestrides at skolen har utvist uaktsomhet. Det har heller ikke oppstått noe økonomisk tap som kan kreves erstattet. Skolen har iverksatt en mangfoldig ”meny” av forsvarlige pedagogiske tiltak. Tilnærmingen til A adferdsproblemer har vært pragmatisk og løsningsorientert og åpen for at løsningen både kunne ligge i tiltak overfor ham selv og i tiltak i klassesituasjoner. Skolen har mottatt råd fra PP-tjenesten og andre fagfolk og institusjoner. Disse rådene er fulgt så langt det har vært mulig. I 3. klasse var hovedtiltaket assistent i klassen. Tiltaket ble finansiert av egne midler fra skolens side. Det var ikke midler til å ansette spesialpedagog. Skolen initierte dette året oppmelding til PP-tjenesten og fikk foreldrenes samtykke til det. A ble ikke mobbet eller utestengt fra klassen. Ordningen med assistent, dels i og dels utenfor klassen, var et forsvarlig tiltak. Spesialundervisningstilbud våren 1999 var et pedagogisk begrunnet og forsvarlig tiltak som ble foreslått av PP-tjenesten. Det samme gjaldt forvaltningens vedtak i mai om å opprettholde tilbudet frem til sommeren. Det er ikke påstått noe som begrunner ansvar på dette grunnlag i 5. klasse, dvs. høsten 1999. Foreldrene hadde reelle handlingsalternativer som ikke ble valgt og som kunne bidratt til å løse problemene for A. PP-tjenesten anbefalte foreldrene en utredning ved BUP. Det kunne gitt en raskere og mer presis beskrivelse av problemene. Det kunne også utløst større hjelperessurser. Foreldrene fikk anbefalt skolebytte på et tidligere stadium. Skolebytte ville fjernet konflikten og bedret situasjonen betydelig for A. Det er ikke sannsynliggjort noe økonomisk tap som følge av manglende skolegang. Det tap som eventuelt har oppstått skyldes ikke skolens handlinger. Skolen ga et forsvarlig skoletilbud våren 2000. Det er ikke riktig at skoletilbudet var ulovlig. Uansett vil det ikke være avgjørende om spesialundervisningstilbudet var lovlig eller ikke. Handlingsnormen som fastslår at foreldre skal samtykke til spesialundervisning er satt for å sikre foreldres medvirkning og rett som foreldre. Den har ikke til hensikt å forhindre at skolen finner praktiske løsninger i slike spesielle konflikttilfeller. Det var ikke grunnlag for å forvente noe samarbeid med foreldrene ut fra det syn de tidligere hadde kommet med og etter at de hadde forlatt et planleggingsmøte i sinne 16. desember 1999. Det var ingen forventning om at A ville fungere bedre i klassen fordi han levde i en konflikt mellom foreldre og skole, og det var ikke noe skolen kunne gjøre for å dempe konflikten. Skolen mottok før jul i 1999 brev fra klasselærer som meldte at hun ikke orket mer, og brev fra en rekke foreldre i klassen som forlangte at skolen iverksatte tiltak så klassen fikk beholde sin lærer. Etter skolens oppfatning var eneundervisning den beste løsning for A dersom han skulle fortsette på Steinerskolen. Løsningen ble anbefalt av PP-tjenesten fra årsskiftet 1999/2000, basert på den sakkyndige utredningen man da hadde. Ut fra tidligere erfaringer hadde skolen godt håp om integrering i klassen over tid, og man ville unngå den stigmatisering det innebærer å være det stadig forstyrrende element i klassen. Dette fremstod også som den beste løsning for de andre elevene og for klasselærer. Klassen ville beholde sin meget godt likte lærer og elevene ville fortsette. Det negative var at A foreldre ikke ønsket det. Foreldrene hadde også våren 2000 et hovedansvar for at A ikke fikk undervisning. De valgte å avslå skolens tilbud. De lot være å legge forholdene til rette for hjemmeundervisning og de lot være å gjennomføre et skolebytte. Dersom foreldrene hadde akseptert det anbefalte skolebyttet, ville Steinerskolen bidratt til at det kunne skje over tid og på en skånsom måte. Skolen har ikke opptrådt uaktsomt. Den har følgelig heller ikke opptrådt grovt uaktsomt. Grunnvilkåret for krav om oppreisning etter skadeserstatningsloven § 3-5 er dermed ikke oppfylt. Steinerskolen i Bergen har nedlagt slik påstand: 1. Bergen Tingretts dom av 23. april 2004 stadfestes. 2. A v/verger B A og C A dømmes in solidum til å betale sakens fulle omkostninger for Bergen Tingrett og Gulating Lagmannsrett. Lagmannsretten skal bemerke: Den første Steinerskolen ble etablert i Tyskland i 1919. Skolen ble etablert som et alternativ til det gjeldende skolesystemet i Tyskland. Pedagogikken ble utviklet av Rudolf Steiner. Etter hvert ble det etablert Steinerskoler over hele verden. Den første Steinerskolen i Norge ble startet i Oslo i 1926. Steinerskolen i Bergen ble etablert i 1929. I dag finnes det ca. 30 Steinerskoler og ca. 50 Steinerbarnehager spredd over hele landet, med til sammen nærmere 6000 elever. Steinerpedagogikken kjennetegnes ved en utstrakt bruk av kunstneriske fag som musikk, tegning, forming, håndarbeid og bevegelse. Ikke minst bevegelsesfaget eurytmi er særpreget for Steinerskolene. Rudolf Steiner regnes som grunnleggeren av antroposofien. Pedagogikken ved Steinerskolene er naturlig nok derfor sterkt preget av antroposofiske ideer. I undervisningen har klasselæreren en sentral posisjon. Det tilstrebes at hver klasse får en hovedlærer som følger klassen gjennom flere år, og som slik får et særlig ansvar for elevenes læring og utvikling. Hver skoledag starter med en hovedfagtime, som er en dobbeltime og som ledes av klasselærer. Et annet særtrekk ved Steinerskolene er en autonom og flat organisasjonsstruktur. Skolen har ingen rektor, men ledes til daglig av et kollegium. Dessuten trekkes foreldrene inn i driften på en vesentlig mer systematisk og forpliktende måte enn det som er tilfelle i den offentlige skolen. Steinerskolene i Norge er godkjente som alternativer til den offentlige skolen. De mottar statsstøtte på 85% av driftsutgiftene. Resten finansieres ved hjelp av elevpenger. Skolene reguleres nå av friskoleloven av 4. juli 2003, tidligere privatskulelova av 14. juni 1985. Steinerpedagogikken er i all hovedsak en metode for læring. Den inneholder ikke noe spesielt opplegg for håndtering av adferdsvansker blant elevene. Når slike problemer oppstår gjør derfor Steinerskolene bruk av de samme pedagogiske metodene og de samme offentlige tilbudene som den offentlige skolen. Det viktigste offentlige tilbudet i denne forbindelse er den kommunale PP-tjenesten. A krever erstatning og oppreisning. Som lovhjemmel for erstatningskravet viser han til skadeserstatningsloven § 2-1 første ledd. Denne bestemmelsen regulerer en arbeidsgivers ansvar for arbeidstaker. Det er på det rene at dette arbeidsgiveransvaret også omfatter en skoles ansvar for dens elever. Bestemmelsen krever at det er utvist uaktsomhet fra skolens side for at ansvar skal oppstå. Et hovedspørsmål i saken blir derfor om skolen har utvist uaktsomhet i en slik grad eller i et slikt omfang, at ansvar utløses. Før dette spørsmålet besvares bør det klargjøres hvilken aktsomhetsnorm loven foreskriver. Lovteksten gir betydelig rom for skjønnsutøvelse. I noen utstrekning er skjønnet supplert gjennom rettspraksis. Ikke enhver form for uaktsomhet kan slå ut i ansvar. Blant annet fremgår det av lovteksten at det skal tas hensyn til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt. Virksomheten blir i denne saken undervisningen i vid forstand. Spørsmålet må bli om A kan sies å ha fått et forsvarlig undervisningstilbud av Steinerskolen, herunder om skolen har møtt hans særlige behov og håndtert hans adferdsproblemer på forsvarlig vis. Det vil si om skolen samlet sett har gjort det som man med rimelighet kan kreve for å imøtekomme A sin rett til opplæring, innenfor de rammer skolen må arbeide. Lagmannsretten er kommet til at Steinerskolen i Bergen ikke har opptrådt på en erstatningsbetingende uforsvarlig måte overfor A. Det legges til grunn at skolen har et tilfredsstillende tilbud hva angår bygninger, utstyr etc. Dette er det heller ikke reist noen innvendinger til. Skolens læreplaner og dens pedagogiske grunnlag er godkjent, og tilfredsstiller friskolelovens krav. Hvorvidt Steinerpedagogikken har fungert bra eller dårlig for A, finner lagmannsretten det unødvendig å ta standpunkt til. Den er i alle fall valgt av A gjennom hans foreldre og verger. Før A hadde foreldrene hans hatt tre andre barn på Steinerskolen. Foreldrene hadde således inngående kjennskap til de læremetodene som ble benyttet. De hadde tilsvarende god kjennskap til styringsformen for skolen, kravet til foreldreengasjement osv. A kan således ikke bygge noe ansvar på mulige svakheter ved Steinerskolens grunnideer. Lagmannsretten kan heller ikke se at skolen har håndtert A spesielt på en uforsvarlig måte. Skolen handlet slik enhver ansvarsbevisst skole skal og bør, ved å benytte den rådgivningstjenesten som sto til disposisjon gjennom kommunens PP-tjeneste og den sakkyndighet som der var representert. Bortsett fra i ett tilfelle, som lagmannsretten kommer nærmere tilbake til nedenfor, har skolen fulgt de råd PP-tjenestens psykologer og pedagoger ga. Skolens oppfølging av saken i forhold til PP-tjenesten var meget omfattende og derved også ressurskrevende. Etter søknad fikk skolen innvilget ekstra midler som gjorde det mulig med en rekke hjelpetiltak, herunder assistent i og utenfor klassen, bruk av to-lærer system, utredning av psykolog, tilbud om hjemme-undervisning mv. A hadde åpenbart en meget dyktig klasselærer som engasjerte seg sterkt i elevene. Da det oppsto problemer i klassen med uakseptabel adferd fra A sin side, gjorde hun alt det som med rimelighet kan forventes av en lærer for å avhjelpe problemene. Etter bevisføringen kan ikke lagmannsretten finne noen holdepunkter for den kritikk som er reist mot klasselærer. Det legges til grunn at hun på en forsvarlig måte gjorde det som kan forventes av en lærer for å komme A i møte på hans premisser. Det er ikke bevismessig grunnlag for å hevde at hun stigmatiserte og/eller støtte A bort fra klassen. Hun synes derimot uberettiget å ha blitt gjenstand for sterk kritikk fra A’ foreldre, og har blitt påført betydelige personlige belastninger som følge av saken. Det gikk så langt at hun høsten 1999 måtte få hemmelig telefonnummer for å skjermes for oppringninger privat. Klasselærer havnet etter hvert i en umulig situasjon. Hun skulle daglig håndtere og møte uforenlige ønsker fra henholdsvis A’ foreldre på den ene siden og det store flertall av foreldre til klassens øvrige elever på den annen side. Disse opplevde at A’ adferd i betydelig grad hemmet klassens daglige arbeid og læringsmiljø. Også skolen for øvrig engasjerte seg etter hvert sterkt. Det gjaldt både faglærerne, lærerkollegiet og skolens ledelse. Etter hvert som problemet med A sin uakseptable adferd utviklet seg, ble det satt inn ekstra ressurser i et meget betydelig omfang. I ettertid kan det konstateres at tiltakene ikke virket etter sin hensikt. Det fremstår da som naturlig å spørre etter årsakene. Saken har da også i stor utstrekning hatt det for øyet. For lagmannsretten har det vært unødvendig å besvare dette spørsmålet. Årsakene kan være flere. Etter det opplyste kan mye tyde på at A hadde adferdsvansker allerede da han begynte ved skolen. Det har også vært antydet at problemene kan ha en organisk forklaring knyttet til et fall og slag mot hodet i fireårsalderen. Skolelegen anbefalte blant annet derfor en undersøkelse ved BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk, avdeling, Haukeland Sykehus), noe foreldrene motsatte seg. Det er selvsagt også meget mulig at Steinerskolen er organisert på en måte og benytter pedagogiske metoder som er dårlig tilpasset A sin personlighet, og derfor mindre egnet til å imøtekomme hans særlige behov enn andre barn og unge. Adferdsvanskene kan selvsagt også ha en rekke andre årsaker, og forklaringen kan være å finne i en kombinasjon av både kjente og ukjente forhold, dels i og dels utenfor skolen. For lagmannsrettens vurdering av aktsomhetsspørsmålet, har det vært tilstrekkelig å undersøke hvorvidt skolen har opptrådt forsvarlig. Når dette spørsmålet besvares bekreftende, blir det unødvendig å vurdere årsaksforholdene. Har skolen opptrådt aktsomt og forsvarlig, blir det uten betydning hva som er årsaken til A sin vanskelige og uakseptable adferd. A har gjort gjeldende at han ble stigmatisert gjennom utestenging fra fellesskapet. Denne utestengingen ble organisert fra skolens side på en slik måte at han opplevde det som mobbing og trakassering. Stigmatiseringen ble understreket ved at det til stadighet ble fokusert på de negative sidene ved hans adferd. Lagmannsretten er ikke enig i denne kritikken. Bevisføringen har vist at både klasselæreren og skolen for øvrig prøvde å inkludere A så mye som mulig i klassefellesskapet, og å fremheve det som var positivt ved hans adferd og faglige prestasjoner. Det fremgår både av de vitneforklaringer lagmannsretten har hørt, og i noen utstrekning også av det skriftlige materialet lagmannsretten har fått seg presentert. Steinerskolens partsrepresentant, E, forklarte for eksempel at A hadde vært betydelig mer tilstede i klassen enn utenfor. Hennes oversikt viste at han hadde vært sammen med klassen 75 % av tiden og utenfor med assistent i 25 % av tiden. Det var dessuten flere andre elever i klassen som hadde deler av sin undervisning utenfor klassefellesskapet for å imøtekomme særlige behov disse elevene hadde. A var således ikke den eneste som var utenfor klassen deler av tiden. For øvrig gir det seg nesten selv at rapporter som er blitt produsert med utgangspunkt i A sine adferdsvansker i stor grad også vil omhandle nettopp dette. Like fullt fremstår materialet samlet sett som balansert, og viser at det gjennomgående er gjort forsøk på å gi et så nyansert bilde av A sin skolesituasjon og adferd som praktisk mulig. Det er heller ikke dekning for påstanden om at A har blitt ”vist på gangen” i tradisjonell forstand. Han har således aldri blitt vist ut av klasserommet og overlatt til seg selv. De gangene han har blitt tatt ut av klassen, har han vært under tilsyn av en voksen person. Slik A sin adferd og forholdene i klassen for øvrig er blitt beskrevet, er det etter lagmannsrettens oppfatning vanskelig å kritisere skolen for denne fremgangsmåten. Også når det gjelder samarbeidet med foreldrene mener lagmannsretten at skolen har opptrådt forsvarlig og har gjort det som med rimelighet kan forlanges. Begge A sine foreldre engasjerte seg meget sterkt i skolen og i undervisningen. Det utviklet seg etter hvert en konflikt mellom foreldrene og skolens representanter som eskalerte til et nivå som gjorde situasjonen særdeles vanskelig. En del av konflikten hadde sin bakgrunn i et motsetningsforhold på det personlige plan mellom foreldrene og en av skolens ansatte. Samarbeidsforholdene ble svært vanskelige. Under slike forhold er det skolens plikt, som den profesjonelle part, å gjøre sitt ytterste for å få samarbeidet til å fungere. Det mener lagmannsretten at skolen har gjort. Da kan den ikke kritiseres for at samarbeidet fungerte dårlig. A har særlig fremhevet to enkeltepisoder som en sentral del av ansvarsgrunnlaget. Dette gjelder henholdsvis situasjonen i mai 1999 og i januar 2000. Hendelsen i mai 1999 gjelder det tilfellet da skolen ikke fulgte PP-tjenestens anbefaling. Situasjonen var at PP-tjenesten, etter påtrykk fra foreldrene, på grunn av få dagers bedret adferd fra A, anbefalte at han i større utstrekning fikk være inne i klassen med assistent til stede frem til skoleårets avslutning. Skolens forvaltning tok ikke PP-tjenestens anbefaling til følge, og besluttet i stedet at A skulle følge det pedagogiske opplegget som tidligere var avtalt. Etter en totalvurdering av situasjonen slik den på da fremsto, finner lagmannsretten ikke grunn til å kritisere skolen for dette. Det er forståelig at skolen syntes at noen få dagers forbedring var et for spinkelt grunnlag å endre opplegget på. Lagmannsretten viser i den forbindelse også til vitneforklaring fra en av psykologene i saken, som antydet at en observasjonstid på flere måneder er ønskelig for å kunne konstatere mer varig fremgang. Endelig vises til at skolen ikke delte foreldrenes oppfatning av at A hadde vist tydelig fremgang sosialt og faglig. De rapporter som er dokumentert fra A’ assistent fra den aktuelle periode, underbygger skolens oppfatning i så måte. A har også lagt betydelig vekt på anførselen om at han vinteren 2000 fikk et undervisningstilbud som var ulovlig, og som utløste avviksrapportering fra Statens utdanningskontor i Hordaland. Hvorvidt tilbudet faktisk var i strid med loven, mener lagmannsretten det er unødvendig å ta standpunkt til. Slik lagmannsretten vurderer det, befant skolen seg på dette tidspunkt i en tilnærmet nødrettslignende situasjon. Foreldrene hadde fått anbefalinger fra eksterne rådgivere om å bytte skole for A, men nektet å etterkomme disse. Klasselæreren var sykemeldt på grunn av de betydelige psykiske belastningene konflikten hadde medført. Hun vurderte å si opp sin stilling ved skolen. Foreldrene til de fleste av klassens øvrige elever, la betydelig press på skolen for å finne løsninger som også ivaretok deres barns interesser, og skolen hadde gjennom flere år prøvd med å sette inn en rekke forskjellige tiltak, uten ønsket resultat. Hertil kommer at skolen bøyde av da departementet støttet Statens utdanningskontor i Hordaland, jf. departementets brev 14. april 2000. Løsningen ble etter dette at skolen valgte å dele klassen i to. Det var både en meget radikal løsning og selvsagt også en kostbar løsning, som på ny viser at skolen gjorde det som med rimelighet kan forlanges av den innenfor de rammene den hadde muligheter for å operere. Lagmannsretten finner også grunn til å kommentere Thomas Nordahl sin vitneforklaring. Thomas Nordahl er spesialist i pedagogikk og barns adferdsvansker. Han ga forklaring som sakkyndig vitne. Forklaringen ble gitt per telefon. Nordahl opplyste at han bygget sine vurderinger på en samtale med A sine foreldre og advokat Drevland på Gardermoen flyplass, samt gjennomgang av ankeutdraget for lagmannsretten. Han var ikke til stede under noen del av ankeforhandlingen. Med henvisning til egen forskning og kjent faglitteratur, forklarte Nordahl hvordan barns adferdsvansker i skolen bør håndteres på den mest hensiktsmessige måten. Blant annet understreket han viktigheten av at uønsket adferd må korrigeres i den aktuelle situasjonen, og at det er mer hensiktsmessig å endre situasjonen enn å endre personen. Ved tilrettevising er det uheldig å la barn forstå at barnet selv har ansvar for å korrigere egen adferd. Konfrontasjoner bør unngås. Han understreket også at et dårlig samarbeidsforhold mellom hjem og skole ikke er regnet som en risikofaktor for adferdsproblemer. Derimot vil en dårlig relasjon mellom elev og lærer være en slik risikofaktor. Lagmannsretten har for sin del ikke oppfattet denne generelle delen av Nordahl sin forklaring som kontroversiell, og har uten videre lagt den til grunn for sine vurderinger. Men Nordahls forklaring inneholdt også en nærmere analyse av den aktuelle saken, som lagmannsretten på vesentlige punkter må distansere seg fra. Det var Nordahls vurdering at skolen hadde gjort seg nytte av uforholdsmessig mange dårlige tiltak i sine forsøk på å håndtere A sine adferdsvansker. Han anførte også at klasselæreren har hatt en svært negativ holdning til A. Etter lagmannsrettens mening er det ikke dekning for slike konklusjoner. De må være trukket på sviktende grunnlag. Den samlede bevisføringen under ankeforhandlingen, ga et annet og vesentlig mer nyansert bilde av situasjonen. Lagmannsretten viser om dette til det som er nevnt ovenfor. Under henvisning til ovenstående, er lagmannsretten kommet til at Steinerskolen ikke har opptrådt uaktsomt og i strid med skadeserstatningsloven § 2-1. Det blir da unødvendig å gå nærmere inn på spørsmålet om mulig årsakssammenheng mellom undervisningen og A sine adferdsvansker. Det samme gjelder spørsmålet om A har lidt et økonomisk tap. Det gir seg selv at A heller ikke har noe grunnlag for kravet om oppreisning. Lovgrunnlaget for dette kravet er skadeserstatningsloven § 3-5 som krever grov uaktsomhet for å tilkjenne slik erstatning. Etter dette må tingrettens dom stadfestes. Anken har vært forgjeves. A ilegges derfor saksomkostninger for lagmannsretten. Det foreligger ingen slike særlige omstendigheter som gir grunn til å frita ham fra denne erstatningsplikten, jf. tvistemålsloven § 180 første ledd. Advokat Mellbye har levert omkostningsoppgave som for lagmannsretten beløper seg til kr 556 914,80, hvorav salær for advokatene samlet utgjør kr 448 327, 60, med tillegg av merverdiavgift. Advokat Drevland har på vegne av ankende part protestert på omkostningskravet. Innsigelsen knytter seg særlig til salærkravets størrelse, herunder at det er benyttet to advokater, noe som hevdes å ha medført unødvendig dobbeltarbeid. Lagmannsretten bemerker at det ikke kan sees å ha vært nødvendig å benytte to advokater på saken. Det er imidlertid opplyst, og lagmannsretten må legge til grunn, at i den utstrekning det har ført til dobbeltarbeid med to advokater er dette ikke medtatt i omkostningsoppgaven. Lagmannsrettens vurdering av om det fremsatte krav har vært nødvendig for å få saken betryggende utført, jf. tvistemålsloven § 176, tar derfor det samme utgangspunkt som om saken hadde vært forberedt og prosedert av en advokat. Ved vurderingen av omkostningskravets størrelse må det tas hensyn til at ankende part har lagt opp og prosedert saken meget bredt. Dette har gjort saksforberedelsen og ankeforhandlingen mer vidløftig enn nødvendig. Til tross for at det ble avholdt saksforberedende møte for lagmannsretten har den ankende part i liten grad presisert sine anførsler før under ankeforhandlingen. Etter en helhetsvurdering kommer lagmannsretten likevel til at salærkravet er noe høyere enn det som kan ha vært nødvendig for å få saken betryggende utført for lagmannsretten, og salæret reduseres til kr 350 000, eksklusive merverdiavgift. For så vidt gjelder omkostninger for tingretten, skal lagmannsrettens materielle resultat legges til grunn. I medhold av tvistemålsloven § 180 andre ledd, jf. tvistemålsloven § 172 første ledd, tilpliktes ankende parter å dekke ankemotpartens omkostninger. Omkostningskravet for tingretten består utelukkende av salær og utgjør kr 529 540, som tillagt merverdiavgift utgjør kr 656 630. Kr 186 000 av dette kravet gjelder omkostninger som ble tilkjent Rudolf Steinerskolen i søksmålet anlagt av A’ foreldre. Foreldrenes søksmål ble trukket før hovedforhandlingen i tingretten og omkostningsavgjørelsen i den delen av dommen som gjelder foreldrene, er påkjært til lagmannsretten. Det er nedlagt påstand om opphevelse og hjemvisning. Kjæremålet er ikke avgjort. Ved fastsettelsen av omkostninger for tingretten holder lagmannsretten utenfor de omkostningene som er påkjært og som er knyttet til foreldrenes søksmål. Resterende beløp, kr 372 000, er det beløp tingretten fant var nødvendig for å få saken betryggende utført, og som er omfattet av lagmannsrettens ankebehandling. Lagmannsretten finner ikke grunn til å endre denne omkostningsavgjørelsen, og stadfester tingrettens dom også på dette punkt. Avslutningsvis finner lagmannsretten grunn til å vise til tvistemålsloven § 52 første ledd, jf. andre ledd, som gir partene adgang til å be retten fastsette prosessfullmektigens salær, jf. tvistemålsloven § 179 første ledd. Dommen er enstemmig. D o m s s l u t n i n g : Tingrettens dom stadfestes. A, v/ verger B A og C A, pålegges, en for begge og begge for en, å betale saksomkostninger for lagmannsretten til Rudolf Steinerskolen i Bergen med kr 350 000 –trehundre- ogfemtitusenkroner- med tillegg av merverdiavgift, innen 2 – to – uker, regnet fra dommens forkynnelse. Opplysningar om publiseringspolitikk m.v. www.gulating.no Til forsida

Remote Name: 83.250.78.126
Remote User:
Date: 19/12-05
Time: 02:03

Kommentarer

http://www.thebee.se/dokument/Dom14Dec2005GulatingLagmannsrett.html

Stevnet steierskolen i Bergen

Fra: Kent Härström
Remote Name: 80.202.124.180
Remote User:
Date: 18/12-05
Time: 14:38

Kommentarer

For andre gang blev Rudolf Steinerskolen i Bergen frifunnet fra anklager. Vedlagt er hele dommen.

Re: Er steinerskolen et pedagogisk alternativ?

Fra: Trond Olav Rosenberg
Remote Name: 80.203.164.42
Remote User:
Date: 16/12-05
Time: 14:04

Kommentarer

Gamst henger seg også på Kristoffersens kritikk av myndighetene og repeterer nok en gang at staten ikke har skjønt en dritt. Gamst og Sandberg derimot har forstått alt og trenger denne utmerkede opplysningssiden ved hjelp av mannen, for å få det norske folk til å innse at Steinerskolen er en slags frimurerlosje. Jeg vil vite mer om frimureriet.

Re: Trond Olav Rosenberg

Fra: Katrine Ø Gamst
Remote Name: 85.167.15.230
Remote User:
Date: 16/12-05
Time: 14:30

Kommentarer

Hvis Trond Olav Rosenberg har spørsmål om innholdet i steinerskolen foreslår jeg at han stiller dem. I stedet for å komme med spekulasjoner om nettsidens eiere.

Er steinerskolen et pedagogisk alternativ?

Fra: Katrine Ø Gamst
Remote Name: 85.167.15.230
Remote User:
Date: 16/12-05
Time: 13:35

Kommentarer

ER STEINERSKOLEN ET PEDAGOGISK ALTERNATIV? Det er forsåvidt interessant å høre hva Trond Kristoffersen og andre personlig mener at et pedagogisk alternativ er. Men som Kristoffersen påpeker er det de formelle definisjonene som er relevante i debatten om hva steinerskolene tilbyr. Det er ganske godt gjort å tolke kritikken på denne siden til å handle om kritikk av staten, slik Trond Olav Rosenberg skriver. Så vidt jeg vet deltok antroposofene aktivt i arbeidet med å utforme Privatskoleloven/ lov av 14.juni 1985, som de fleste steinerskolene er godkjent på grunnlag av. Jeg har også forstått det som at det ikke var selvsagt at steinerskolenes læreplan ble godkjent som et pedagogisk alternativ. Steinerskolen forteller oss at læreplanen er basert på pedagogiske metoder men forklarer ikke at denne metodikken skjelden eller aldri kan forklares utfra annet enn Rudolf Steiners åpenbaringer. FRISKOLE ELLER LIVSSYNSSKOLE? Slik jeg har forstått friskoleloven gjør det ingen forskjell når det gjelder rett til eller størrelse på statstilskudd, hvorvidt steinerskolene blir statlig godkjent som livssynskole eller pedagogisk alternativ. Men det er noe med å være ærlige og ryddige med hvilket produkt man tilbyr for å skape forventninger som er realistiske. Dette er det kritikken handler om - ikke hvorvidt staten gjør jobben sin eller spekulasjoner omkring kritikernes følelsesliv.

Censurerad fråga ... Vem/vilka är nettsidens eiere?

Fra: Sune Nordvall
Remote Name: 83.250.73.238
Remote User:
Date: 16/12-05
Time: 20:25

Kommentarer

Katrine, du uppmanar T.S. Rosenberg att sluta spekulera om "nettsidens eiere". JAG HAR FLERA GÅNGER frågat vilka de specifika personer är som beskrivit på sajtens försasida som den grupp som ligger bakom sajten. Ett var ett innspill på http://www.steinerkritikk.no/_disc1/0000001b.htm som nu er borttaget, liksom som det verkar Tronds svar på det, som sannolikt en gång fanns på http://www.steinerkritikk.no/_disc1/0000001d.htm FRÅGAN VAR INTE OCIVILISERAD, anonym eller ett personangrepp. Den frågade bara efter vad som är kutym att ange på websajter: Vem som ligger bakom sajten. Se exempelvis http://www.waldorfanswers.org/More.htm och http://www.americans4waldorf.org/AboutAWE.html Standard är att det anges på en sida "About" eller "om oss". Från början angavs - vad jag minns - att flera av de som ligger bakom sajten var utbildade steinerlärare. Idag anges på förstasidan mer allmänt: "Vi som redigerer siden har vært både lærere og foreldre ved Steinerskolen i mange år..". VARFÖR INTE UTTRYCKLIGEN ANGE vilka specifika personer som ansvarar för sajten och dessutom - enligt mitt minne upprepade gånger - censurera frågan, och som Katrine - kritisera de människor som undrar över saken? Trond är den enda som talat om sin roll i sammanhanget: att han är sajtens webmaster, och därmed den som anger att det är han som - som filosof, med kärlek till vishet och sanning ... - ansvarar för både det förtal och den hetsjakt på steinerskolen i Norge, med bl a ett flertal länkar till sajter med dokumenterat osant förtal av antroposofin och Steiner, som utgör sajtens huvudinnehåll.

Re: Censurerad fråga ... Vem/vilka är nettsidens eiere?

Fra: Katrine Ø Gamst
Remote Name: 85.167.15.230
Remote User:
Date: 16/12-05
Time: 20:40

Kommentarer

Hvis du savner et av innleggenen dine foreslår jeg at du ser etter i arkivet. Trond Kristoffersen er sidens webmaster og det har han så vidt jeg har sett også svart deg. Hva angår min oppfordring til å ikke komme med spekulasjoner om eierne av siden, siktet jeg til innlegg av den typen Trond Olav Rosenberg skriver " at Trond Kristoffersen føler at han har den mest økte sannsynligheten for riktigheten av sine forklaringsmodeller, hvilket som gjør ham til en person som er hevet over storting, utdanningsdepartementet..., og som helt sikkert også mener at retten i Bergen har tatt helt feil, og som kan"

Re: Censurerad fråga ... Vem/vilka är nettsidens eiere?

Fra: Sune Nordvall
Remote Name: 83.250.73.238
Remote User:
Date: 16/12-05
Time: 21:37

Kommentarer

ANGÅENDE: "Hvis du savner et av innleggenen dine foreslår jeg at du ser etter i arkivet". JAG HAR ANVÄNT SÖKFUNKTIONEN för att leta efter inlägg jag minns att jag skrivit, angående den fortfarande anonyma gruppen bakom sajten. Sökning med "anonyma" på http://www.steinerkritikk.no/disc1_srch.htm anger två sökresultat; de jag angett: "Den anonyma gruppen bakom 'steinerkritikk.no' postat 11/05/2005 21:34:55, och "Re: Den anonyma gruppen bakom 'steinerkritikk.no' " postat 11/06/2005 00:03:11. Enligt sökresultatet har de funnits på http://www.steinerkritikk.no/_disc1/0000001b.htm respektive http://www.steinerkritikk.no/_disc1/0000001d.htm Idag saknas de där. En textsökning på http://www.steinerkritikk.no/Arkiv.htm efter inläggen ger heller inget resultat. Vem äger just domännamnet "steinerkritikk.no"? Enligt en sökning på http://www.norid.no är sajten registrerad 2005-10-10. Den organisation som registrerat domänen är "SANDBERG KRISTOFFERSEN ANS, Organization Number: 983174876, Post Address: Skogly Skjelfoss, Postal Code: N-1827, Postal Area: HOBØL, Norway [...], Email Address post@sankrian.no". Men vilka är de specifika icke angivna personer som utgör den redaktion som antyds av förtasidan? God knows. ... Ursäkta: Trond knows ... Och kanske Kristin och Katrine, alla med förseglade munnar ...;-?

Innhold og form

Fra: Trond Kristoffersen
Remote Name: 148.122.30.3
Remote User:
Date: 16/12-05
Time: 23:40

Kommentarer

Beklager at arkivet ikke er oppdatert. Resten av novemberdebatten vil bli satt inn så snart det blir tid. Vi ville ha en debattside om antroposofiens innhold og konsekvens. Det betyr at vi valgte å ta bort tekniske spørsmål, og deres svar, fra debattsiden etter en kort tid. Det vil vi fortsette med å gjøre. Vi legger de i arkivet. Som du påpeker, og som fullt tilgjengelig offentlig informasjon tilkjennegir, eier Sandberg Kristoffersen ANS dette domenet. Dette ansvarlige selskapet eies igjen av Kristín A. Sandberg og Trond K.O. Kristoffersen. Det gjettet du kanskje? Jeg legger inn artikler, linker og historier som blir sendt til meg. De er undertegnet. Resten er åpent for alle. Offentlighet og åpenhet er sterke våpen. Det som ikke tåler offentlighet og åpenhet har ikke livets rett.

"Det som ikke tåler offentlighet og åpenhet har ikke livets rett."?

Fra: Sune Nordvall
Remote Name: 83.250.73.238
Remote User:
Date: 17/12-05
Time: 00:03

Kommentarer

OM: "Beklager at arkivet ikke er oppdatert. Resten av novemberdebatten vil bli satt inn så snart det blir tid." KOMMENTAR: Är det inte svårt att uppdatera arkivet med inspill du censurerats bort? OM: "Det betyr at vi valgte å ta bort tekniske spørsmål, og deres svar, fra debattsiden etter en kort tid." KOMMENTAR: Frågan vem som egentlig ansvarar för den här sajten var och är inte en teknisk fråga. Det är en fråga om vem som personligen ansvarar för den här sajten. Att du tog bort den frågan och och ditt svar på den talar för att du mer gjorde det för att du inte gillade den, inte för att den var "teknisk", men för kanske mer för att du inte ville tala om vem som egentligen ligger bakom den här sajten: Du och Kristin A. Sandberg. OM: "Offentlighet og åpenhet er sterke våpen." KOMMENTAR: Tydligen inte något du gillade vad gällde det egentliga ansvaret för den här sajten, när jag frågade om det. Nu är det klarlagt. OM: "Det som ikke tåler offentlighet og åpenhet har ikke livets rett." KOMMENTAR: Drastiskt uttryckt! Ska man förstå det så att du, Kristin eller Katrine därmed offentligt och öppet anger vem eller vilka som egentlig ingår i den antydda, men hittills anonyma redaktionsgruppen bakom "steinerkritikk", utöver dig och Katrine? Eller planerar du ... mord?? eller massmord??? på resten av redaktionen, som du antyder med din tämligen drastiska kommentar ... ;-!!??

Re: "Det som ikke tåler offentlighet og åpenhet har ikke livets r...

Fra: Trond Kristoffersen
Remote Name: 130.67.56.232
Remote User:
Date: 17/12-05
Time: 01:10

Kommentarer

Dine usakeligheter kjenner vist ingen grenser. Jeg har aldri sensurert noe på denne siden og kommer aldri til å gjøre det, med mindre det er anonyme personangrep. Det har vært en klar betingelse for alle som kan lese. Angrep på sidens detaljer og form blottlegger at du ønsker å ta fokus bort fra innholdet. Dere har lite å komme med, annet enn metafysisk tåketale, og dere blir blottlagt og avkledd over en lav sko. Ideer som verken kan begrunnes eller begripes, og som ikke tåler kritikk, er svake, derfor bør de dø ut. For siste gang: Vi har et åpent nettsted, med en åpen administrator. Dere har en skjult agenda, ikke vi. Men det er vel slik, også i Sverige, at på seg selv kjenner man andre?

Re: "Det som ikke tåler offentlighet og åpenhet har ikke live...

Fra: Trond Olav Rosenberg
Remote Name: 80.203.164.42
Remote User:
Date: 20/12-05
Time: 09:17

Kommentarer

(Oi, glemte navnet mitt - en gang til:) Jeg vil virkelig be deg tilbake til faktaverdenen og påpeke at jeg bare prøver å få frem to nøkterne, saklige, ubestridbare fakta. Jeg oppsummerer: a) du, Gamst og Sandberg påstår at du/dere sitter inne med kunnskap om Steinerskolen som er så dype og sanne at de tilsier at Steinerskolenes godkjenning ble gitt på feil grunnlag, og at dere mener at vårt lovlig valgte styre (inkludert utdanningsdepartementet og rettsapparatet) trenger deres korstog for å komme til besinnelse og innsikt..., og b) påstår du at dere ikke driver med sensur, selv om dere ikke slipper til alle meningsytringene (Petersen, som beklaget at hun hadde byttet navne- og emnefeltet..., og bare lager linker for eksempel til smusskastingen i Dagbladet, mens de som dere fører korstoget MOT lager linker til ALLE innspill, for og imot. Nei, Kristoffersen, jeg skjønner godt at du/dere føler hat, skuffelse, sinne...., at dere føler at dere må gjørra noe... - men i anstendighetens navn: IKKE UTGI DET FOR Å VÆRE EN KRITISK DISKUSJON og en SØKEN ETTER EN SLAGS FORSTÅELSE.

Re: "Det som ikke tåler offentlighet og åpenhet har ikke live...

Fra:
Remote Name: 80.203.164.42
Remote User:
Date: 20/12-05
Time: 09:16

Kommentarer

Jeg vil virkelig be deg tilbake til faktaverdenen og påpeke at jeg bare prøver å få frem to nøkterne, saklige, ubestridbare fakta. Jeg oppsummerer: a) du, Gamst og Sandberg påstår at du/dere sitter inne med kunnskap om Steinerskolen som er så dype og sanne at de tilsier at Steinerskolenes godkjenning ble gitt på feil grunnlag, og at dere mener at vårt lovlig valgte styre (inkludert utdanningsdepartementet og rettsapparatet) trenger deres korstog for å komme til besinnelse og innsikt..., og b) påstår du at dere ikke driver med sensur, selv om dere ikke slipper til alle meningsytringene (Petersen, som beklaget at hun hadde byttet navne- og emnefeltet..., og bare lager linker for eksempel til smusskastingen i Dagbladet, mens de som dere fører korstoget MOT lager linker til ALLE innspill, for og imot. Nei, Kristoffersen, jeg skjønner godt at du/dere føler hat, skuffelse, sinne...., at dere føler at dere må gjørra noe... - men i anstendighetens navn: IKKE UTGI DET FOR Å VÆRE EN KRITISK DISKUSJON og en SØKEN ETTER EN SLAGS FORSTÅELSE.

Må man være for eller imot steinerskolen?

Fra: Katrine Ø gamst
Remote Name: 217.65.238.5
Remote User:
Date: 16/12-05
Time: 12:05

Kommentarer

Oddvar Noreger skriver: "Men jeg kan være enig i at man ikke kan være mot Steinerskolen og samtidig for friskoler. Enten eller. Enten må man si at vi har en skole som passer for alle, eller at vi har de skolene folk vil ha." Handler det om å være for eller mot steinerskolen? Det handler for min del om å si at steinerskolen må være helt ærlige med det de gjør, at markedsføring og innhold er sammenfallende. Derfor går det fint an å være for friskoler og samtidig mene at steinerskolen ikke er det den gir seg ut for.

Re: Må man være for eller imot steinerskolen?

Fra: Angelika Petersen
Remote Name: 80.203.164.42
Remote User:
Date: 29/12-05
Time: 15:36

Kommentarer

Jeg er helt enig med Gamst at en friskole ikke skal utgi seg for å være noe annet enn den er. Det gjelder enhver "vare" av etthvert slag. Du har ikke startet en kritikk-nettside for å fortelle oss om noe som alle er enige i, vel. For å få diskusjonen litt i gang, kunne jeg tenke meg å få konkrete eksempler på hemmeligholdelse på bordet. Det hadde vært spennende!

Hva er et religiøst alternativ, Sune Norvall?

Fra: Kristín A. Sandberg
Remote Name: 130.67.54.27
Remote User:
Date: 16/12-05
Time: 10:27

Kommentarer

Jeg ble nysgjerrig på ditt spørsmål til Trond Kristoffersen om hva han betraktet som et pedagogisk alternativ til offentlig skole. Jeg skjønner hans svar, og tenker at et pedagogisk alternativ bygger på etterprøvbare empiriske data og ikke åpenbaringer og enkeltmenneskers religiøse innsikter. For ordens skyld: Jeg har ikke noe imot religiøse innsikter. Jeg fikk en tanke om at du kanskje tenkte annerledes om hva et religiøst alternativ er, og lurer på om du kan beskrive forskjellen mellom det religiøse og det pedagogiske slik du tenker om det? Kristín A. Sandberg

"La oss tie om alt, hva vi håndhever i skolen" Sa Rudolf Steiner. Hvorfor det?

Fra: Kristín A. Sandberg
Remote Name: 130.67.55.37
Remote User:
Date: 14/12-05
Time: 19:44

Kommentarer

Djupedal burde sette noen til å gå steinerskolens menneskesyn etter i sømmene, for å se om deres religiøse, hierarkiske syn på mennesker er i tråd med det som foreldrene forstår som et pedagogisk alternativ til den offentlige skolen. Det kan synes som om steinerskolen finner gode grunner til å beholde en del av menneskesynet sitt og påfølgende pedagogiske tenkemåte hemmelig for foreldrene. I R. Steiner sitt foredrag "Konferenzen mit den Lehren...", bind 1 side 73 snakker Steiner om å beholde en del av tankene rundt reinkarnasjon som en "skolehemmelighet". Dette, sier han, fordi folk vil la seg sjokkere når de hører at fremstående universitetsprofessorer, for eksempel, er reinkarnert som " en neger". Det sjokkerende for foreldrene til barn i steinerskolen, er selvsagt, at lærerne der bekjenner seg til et hierarkisk menneskesyn, der naturdemoner og jeg-løse menneskeformer er en del av vokabularet og det pedagogiske verktøyet. Kristín A. Sandberg

Djupedal og Steinerskolen

Fra: Kristín A. Sandberg
Remote Name: 130.67.55.37
Remote User:
Date: 14/12-05
Time: 19:32

Kommentarer

For meg er det vesentlig at det som er den enkelte private skoles anliggende er eksplisitt. At undervisningen ikke hviler på et skjult eller delvis skjult religiøst anliggende og menneskesyn som er i strid med det menneskesynet skolen forfekter offentlig. Steinerskolen ville, etter mitt skjønn, stå seg på å være åpen på at de følger Steiners naturlover og karma-tenkning i sin undervisning, heller enn å holde dette skjult for foreldrene. Foreldrene har jo ikke innsyn i den undervisningen som pågår i klasserommet vía lærebøker. Foreldrenes innsyn er begrenset til Steiners tekster og foredrag, olg de er ikke beroligende hva menneskesynet angår. Djupedal bør se på hvorvidt Steinerskolens religiøse menneskesyn er i strid med konsesjonen som pedagogisk alternativ. K. A. Sandberg

Djupedal vil stramme inn

Fra: Oddvar Noreger
Remote Name: 213.145.182.78
Remote User:
Date: 13/12-05
Time: 22:58

Kommentarer

Djupedal vil stramme inn skolealternativer utenom den offentlige statsskolen, friskoler av alle slag, og han vil til og med trekke tilbake godkjenninger som allerede er gitt. Da kan vi jo klappe i hendene... Hva sier dere?

Re: Djupedal vil stramme inn

Fra: Trond Kristoffersen
Remote Name: 217.65.238.5
Remote User:
Date: 14/12-05
Time: 13:13

Kommentarer

Prinsippielt har jeg ingenting imot private skoler. For meg er det en viktig verdi at foreldre har mulighet til å velge skole for sine barn. Når det er sagt så er et statlig overoppsyn og en godkjenning nødvendig for å sikre en minimunskvalitet i undervisningen og organiseringen av skolen. Dette oppsynet må også sikre at private skoler viderefører verdier og holdninger som er gavnelige for våre barn i den verden de skal leve i. Hva det konkret innebærer får hver enkelt forsøke å begrunne for seg selv. De skolene som har en skjult agenda, eller har fått konsesjon på et annet grunnlag enn det de i realiteten driver etter bør fratas konsesjonen. De bør søke konsesjon på et reelt og faktisk grunnlag. Det er redelig i forhold til foreldrene, elevene og bevilgende myndigheter. En skole for antroposofer, og deres barn, har jeg selvfølgelig ingenting imot. Den må vurderes som andre religiøse skoler. Djupedal ønsker nok å markere seg politisk. Kanskje han er redd for å bli glemt? Bordvers-utspillet lover ikke godt med hensyn til flere religiøse skoler, så det er kanskje lurt å holde seg inne med han?

Re: Djupedal vil stramme inn

Fra: Trond Olav Rosenberg
Remote Name: 80.203.164.42
Remote User:
Date: 14/12-05
Time: 13:53

Kommentarer

Så, du er prinsippielt ikke imot private skoler. Men staten bør bestemme hvilke holdninger som er "gavnlige" for våre barn, og "hva det konkret innebærer får hver enkelt forsøke å begrunne for seg selv". Det jeg nå lurer på, det er hvordan dette skal håndteres i praksis!

Re: Djupedal vil stramme inn

Fra: Trond Kristoffersen
Remote Name: 217.65.238.5
Remote User:
Date: 14/12-05
Time: 14:38

Kommentarer

I praksis håndteres dette av folkevalgte politikere, som etter debatt lager lover som regulerer dette. Disse lovene blir håndtert av byråkratikere og rettsvesenet, som etter beste skjønn godkjenner, eller trekker tilbake godkjennelser, basert på sin tolkning av loven.

Re: Djupedal vil stramme inn

Fra: Trond Olav Rosenberg
Remote Name: 80.203.164.42
Remote User:
Date: 14/12-05
Time: 15:03

Kommentarer

Ja, det skjønner jeg: byråkratiet skal gjøre det politikerne finner ut... Så langt så bra. Men du skrev at det enkelte menneske må finne ut dette selv... Jeg har ikke studert filosofi, men her må det væere et logisk brudd: enten eller må det være. Spørsmålet er: a) Trenger vi et statsapparat som forteller sine borgere hva som er "gavnlig" som du kaller det? Eller tåler borgerne i den siviliserte verden å bære et visst ansvar for å vurdere foretrukken pedagogikk for sine barn?

Re: Djupedal vil stramme inn

Fra: Trond Kristoffersen
Remote Name: 217.65.238.5
Remote User:
Date: 14/12-05
Time: 15:51

Kommentarer

Vi har religiøse skoler som formidler hildninger som bryter f.eks likestillingsloven, eller som krenker homofiles rettigheter. Det er det svært få utenfor disse sektene som ønsker. Og det er svært få som tror at det gavner oppvoksende generasjoner å få formidlet slike holdninger av nære tillitspersoner. Så lenge lovene er frembrakt ad legitime demokratiske veier, og blir tolket i tråd med den allminnelige rettsoppfatning, tror jeg du kan være trygg på at det er verdier som er reelt gavnelige. Hvis ikke fungerer demokratiet vårt dårlig. Hvis du har verdier som faller utenfor det som fellesskapet/ statsapparatet i Norge anno 2005 har, så må du regne med et hvis press fra utøvende tiltaksmyndighet hvis du ønsker å drive skole. Det betyr ikke at du skal legge ned din kritiske sans, og godta alt det skiftende politiske strømninger finner på.

Re: Djupedal vil stramme inn

Fra: Trond Olav Rosenberg
Remote Name: 80.203.164.42
Remote User:
Date: 15/12-05
Time: 08:37

Kommentarer

Det må selvsagt være forbudt å bryte loven. Ikke noe problem med det!!!! Det trenger vi ikke å bruke spalteplass på!!!!! MEN tilbake til den logiske bristen: du sa at "oppsynet må sikre at private skoler viderefører verdier og holdninger som er gavnelige for våre barn "...., sitat slutt, OG i neste setning sier du: "Hva det konkret innebærer får hver enkelt forsøke å begrunne for seg selv." Mitt spørsmål er da igjen: vil du at staten finner ut for sine umyndige borgere hvordan skole skal drives? Eller tror du foreldrene er best skikket til å finne ut hvilken skole er best for deres barn? Eller for å si det på en annen måte: støtter du friskoler som du påstår at du gjør når du skriver "For meg er det en viktig verdi at foreldre har mulighet til å velge skole for sine barn." eller holder du med Djupedal og resten av SV og for så vidt venstrebevegelsen gjennom hele historien, som institusjonaliserer holdningen at vi må ha offentlige normer fordi inidividet ikke er i stand til å vurdere?

Re: Djupedal vil stramme inn

Fra: Trond Kristoffersen
Remote Name: 217.65.238.5
Remote User:
Date: 15/12-05
Time: 10:50

Kommentarer

Du skriver "vil du at staten finner ut for sine umyndige borgere hvordan skole skal drives? Eller tror du foreldrene er best skikket til å finne ut hvilken skole er best for deres barn?" Dette er to setninger som ikke har sammenheng med hverandre. Staten har overoppsyn med skoler, og foreldre velger blant de som er godkjent/ event. prøver å få en ny godkjenning. Statens rammer har tradisjonelt vært vide, av hensyn til artikler i menneskerettighetskonvensjonen. Er det så vanskelig? Staten det er oss, det, Trond Olav. Du óg. Du er med på å bestemme hva som skal godkjennes. Etter det får du nesten bøye deg for flertallet som oss andre, og event. jobbe videre med saken i egnede fora. Og, nei, jeg støtter på ingen måte Djupedal. Du kan ikke kose seg til kunnskap, og tar du fra folk kompetansen, tar du fra dem friheten. Det synes jeg er et overgrep.

Re: Djupedal vil stramme inn

Fra: Trond Olav Rosenberg
Remote Name: 80.203.164.42
Remote User:
Date: 15/12-05
Time: 11:39

Kommentarer

Du unnlater å ta stilling, ved å hevde at JEG er staten og således har vært med på alt sammen (for øvrig en motsetning som DU, ikke jeg har bragt inn i debatten), og du gjentar dermed det som jeg tidligere har sagt står hevet over enhver diskusjon: nemlig at lovgiveren selvsagt må godkjenne skoler etter gjeldende lov. Så, det var jeg egentlig ferdig med. Men det jeg er på jakt etter, det er å påpeke at du stiller deg OVER lovgiveren! Lovgiveren har godkjent Steinerskolen, mens du mener at man der prøver å kose seg til kompetanse, og at man derved begår et overgrep. Det er jo kritikk av Steinerskolen denne siden prøver å handle om. Men enn så lenge har jeg bare møtt din kone Sandbergs følelsesliv.

Lav leseforståelse?

Fra: Trond Kristoffersen
Remote Name: 217.65.238.5
Remote User:
Date: 15/12-05
Time: 12:58

Kommentarer

Din leseforståelse er meget lav. Jeg foreslår at du leser mine svar flere ganger. Denne siden er først og fremst en kritikk av antroposofien, og dens rolle i steinerskolen som underliggende premiss for pedagogikken. Vi mener at godkjenningen er gitt på feil grunnlag. Steinerskolen er et religiøst alternativ, og ikke et pedagogisk.

Re: Lav leseforståelse?

Fra: Trond Olav Rosenberg
Remote Name: 80.203.164.42
Remote User:
Date: 15/12-05
Time: 13:38

Kommentarer

Takk! Da fikk jeg bekreftet at jeg hadde forstått rett likevel. Du mener at politikerne skal fortelle sine landsmenn hva som er "gavnlig" for barna. Du og jeg er staten, som avgjør hva som er gavnlig. Men siden du og jeg (altså staten) ikke har forstått at Steinerskolene (og ikke Steiner nytt ord skolene som den dannede kritikksiden deres skriver i headingen!) er noe helt annet enn det den gir seg ut for å være, så må familie Sandberg-Kristoffersen fortelle dette til det norske samfunn. Demokratiet virker altså ikke. Staten har ikke skjønt et kvekk. Alle er dumme! Vi trenger et organ over staten som forteller deg og meg om alt det underliggende... Jeg mener fremdeles: vi trenger et mangfold i kulturlivet. Byråkratiet skal likrette regler og lover, påse at alle har de samme sjansene og rettighetene. Men pedagoske, religiøse, alt som har med smak og behag å gjøre, alt som er individuelle lyster og impulser, det burde du og Djupedal holde dere for gode for å styre på det norske folks vegne. Har du reist i DDR noen gang?

Re: Lav leseforståelse?

Fra: Oddvar Noreger
Remote Name: 80.203.164.42
Remote User:
Date: 16/12-05
Time: 08:54

Kommentarer

Trond Olav, det blir litt usaklig om du mener at det å være mot Steinerskolen har noe med DDR å gjøre. Men jeg kan være enig i at man ikke kan være mot Steinerskolen og samtidig for friskoler. Enten eller. Enten må man si at vi har en skole som passer for alle, eller at vi har de skolene folk vil ha.

Re: Lav leseforståelse?

Fra: Trond Kristoffersen
Remote Name: 130.67.55.40
Remote User:
Date: 15/12-05
Time: 20:01

Kommentarer

Dette er bare pinlig, Trond Olav. Finn på noe annet.

Re: Lav leseforståelse? Eller lav IQ?

Fra: Trond Olav Rosenberg
Remote Name: 80.203.164.42
Remote User:
Date: 16/12-05
Time: 08:24

Kommentarer

Jeg prøver bare å forstå dine tankeganger. Du må forstå at publikum undres litt, når et ektepar som ikke en gang klarer å stave ordet "Steinerskole" en gang, løper stoooormløp i massemediene og i fullt alvor står frem for å fortelle oss i denne diskusjonstråden de har dypere innsikt i alle djevelskapen på Steinerskolen enn hele utdanningsdepartementet, alle fylkeskommunale tilsynsmenn og 10.000 fornøyde foreldre og rettsapparatet.

Vad är ett pedagogiskt alternativ enligt din uppfattning, Trond?

Fra: Sune Nordvall
Remote Name: 83.250.78.67
Remote User:
Date: 15/12-05
Time: 13:23

Kommentarer

Trond, du tydliggör och renodlar din och "steinerkritikk"s ståndpunkt, som grund för den hetskampanj mot Steinerskolen inte så mycket du driver, som de kvinnliga kombattanter du stöder, med "Steinerskolen er et religiøst alternativ, og ikke et pedagogisk." För att börja någonstans i någon sorts meningsfull analys av vad du hävdar: Vad är ett pedagogiskt alternativ enligt din uppfattning?

Re: Vad är ett pedagogiskt alternativ enligt din uppfattning, Trond?

Fra: Trond Kristoffersen
Remote Name: 217.65.238.5
Remote User:
Date: 15/12-05
Time: 14:15

Kommentarer

Jeg forstår begrepet "pedagogisk alternativ" som en pedagogikk som utgår fra et annet teoretisk ståsted og tradisjon enn det den offentlige enhetskolen gjør. F.eks amerikansk pragmatisme, Montessori, Nyskolen, Kunnskapskolan etc. Med pedagogikk inkluderer jeg didaktikk, kognitive utviklingsteorier, jegutviklingsteorier og moralske bevissthetsutviklingsteorier. Det er et alternativ basert på ulike teoretiske oppfatninger og vektlegginger, i forhold til den offentlige enhetskolens tanker om pedagogikk. Et religiøst alternativ vil være tuftet på dogmer, overleveringer, metafysiske skjemaer og trosvissheter. Slik som steinerskolen er det.

Re: Vad är ett pedagogiskt alternativ enligt din uppfattning,...

Fra: Angelika Petersen
Remote Name: 80.203.164.42
Remote User:
Date: 16/12-05
Time: 08:30

Kommentarer

Hva er forskjellen mellom dogmer og teorier?

Re: Vad är ett pedagogiskt alternativ enligt din uppfattning,...

Fra: Trond Kristoffersen
Remote Name: 217.65.238.5
Remote User:
Date: 16/12-05
Time: 09:53

Kommentarer

Dogmer er overleverte sannheter. Teorier er foreløpige forslag til forklaringer på et fenomen. Det sistnevnte kan problematiseres og endres. Det kan ikke dogmer, uten å erstatte det med nye dogmer.

Re: Vad är ett pedagogiskt alternativ enligt din uppfattning,...

Fra: Angelika Petersen
Remote Name: 80.203.164.42
Remote User:
Date: 16/12-05
Time: 10:08

Kommentarer

Min sønn kom hjem med en lærebok i biologi. Der stod det at mennesket ikke er annet enn summen av sine gener. Dette er et standpunkt som Djupedal ville akseptert som normalt tuftet på moderne melekularbiologi og anerkjente teorier. Men i mine øyne fortoner det seg som tankeløs dogma av farligste sort. Jeg har mange flere slike eksempler fra lærebøkene min sønn bruker i den offentlige skolen! Jeg har kommet med en lignende uttalelse tidligere på disse sidene: hva som er dogma, og hva som er vitenskapelig begrunnet, det er kun DIN TRO som avgjør! Din definisjon har ikke hjulpet meg i så måte.

Kilden til sannhet

Fra: Trond Kristoffersen
Remote Name: 217.65.238.5
Remote User:
Date: 16/12-05
Time: 11:02

Kommentarer

Jeg har ikke tenkt å ta fra noen deres åndelig dimensjon ved livet. Tro hva dere vil. Sekulære sannheter er selvsagt ikke endelig begrunnet. Det er det ingenting som er. I forhold til vår tids epistemologi, forståelse av hva som er kunnskap, koherensteorien for sannhet, kausale forklaringsmodeller som kan verifiseres i denne konteksten, og vellykkede eksperimenter, så har jeg en begrunnet tro, og en økt sannsynlighet, for at det er noe i det. Det er min tro. Jeg er ikke så opptatt av åndelige forklaringsmodeller, på andre måter enn at de sier noe om hva noen mennesker er opptatt av. Det er det fint å vite noe om for meg. Er det fint å vite noe om det for deg?

Re: Kilden til sannhet

Fra: Trond Olav Rosenberg
Remote Name: 80.203.164.42
Remote User:
Date: 16/12-05
Time: 11:30

Kommentarer

Angelika Pedersen, du burde nå endelig legge inn årene og innse at grunnen for at vi har en side for "Kritikk av Rudolf Steiner skoler" (lømmelen Rudolf kaster steiner på skoler!!!) er at Trond Kristoffersen føler at han har den mest økte sannsynligheten for riktigheten av sine forklaringsmodeller, hvilket som gjør ham til en person som er hevet over storting, utdanningsdepartementet..., og som helt sikkert også mener at retten i Bergen har tatt helt feil, og som kan hånflire av alle som trekker seg tilbake på sin lille nihilistiske øy og nekter for alt som ikke lar seg forklare med begrepene og teoriene fra høyskolen i Agder anno 1994.

Re: Kilden til sannhet

Fra: Angelika Petersen
Remote Name: 80.203.164.42
Remote User:
Date: 16/12-05
Time: 11:19

Kommentarer

Jeg snakker ikke om åndelige dimensjoner. Jeg prøver bare å påpeke at det som er økt sannsynlighet for den ene, er kanskje ikke økt sannsynlighet for den andre.

"La oss tie om alt, hva vi håndhever i skolen" Sa Rudolf Steiner. Hva er det som ikke tåler dagens lys?

Fra: Kristín A. Sandberg
Remote Name: 130.67.57.239
Remote User:
Date: 13/12-05

Kommentarer

Det er gode grunner til å beholde en del av steinerskolens menneskesyn og påfølgende pedagogiske tenkemåte hemmelig for foreldrene. I R. Steiner sitt foredrag "Konferenzen mit den Lehren...", bind 1 side 73 snakker Steiner om å beholde en del av tankene rundt reinkarnasjon som en "skolehemmelighet". Dette, sier han, fordi folk vil la seg sjokkere når de hører at fremstående universitetsprofessorer, for eksempel, er reinkarnert som " en neger". Det sjokkerende for foreldrene til barn i steinerskolen, er selvsagt, at lærerne der bekjenner seg til et hierarkisk menneskesyn, der naturdemoner og jeg-løse menneskeformer er en del av vokabularet og det pedagogiske verktøyet. Kristín A. Sandberg

Steiner snakker om "jeg-løse" mennesker som ikke er reinkarnerte, men utfyldt av en "naturdemon". Hva slags pedagogikk trenger disse barna?

Fra: Kristín A. Sandberg
Remote Name: 130.67.57.239
Remote User:
Date: 13/12-05

Kommentarer

I sitt foredrag " Konferenzen mit den Lehren der Freien Waldorfshule in Stuttgart 1919-24, 3.bind, s 70) snakker R. Steiner om at det allered siden det 19.århundre forekommer jeg-løse mennesker blant oss. Disse er ikke reinkarnert,men menneskeformer utfylt av en slags naturdemon. Hva slags menneskesyn er dette uttrykk for? Hva slags pedagogikk tilbyr steinerskolen naturdemoner? Kristín A. Sandberg

Läkepedagogik

Fra: Sune Nordvall
Remote Name: 83.250.78.67
Remote User:
Date: 15/12-05
Time: 13:33

Kommentarer

på norsk: helsepedagogikk, steinerped. betegnelse for spesialpedagogikk

Fra: Katrine Ø Gamst
Remote Name: 85.167.15.230
Remote User:
Date: 15/12-05
Time: 18:00

Kommentarer

Barn med "forbryterøreflipper", hva slags pedagogikk trenger de?

Fra: Kristín A. Sandberg
Remote Name: 130.67.57.239
Remote User:
Date: 13/12-05

Kommentarer

Noen av de store problemene ved å ha en pedagogikk som baserer seg på religiøse fantasier tilhørende en enkelt person, i dette tilfellet, Rudolf Steiner, er at tilgengerne må velge hvor langt tilliten til profeten rekker. Steiner snakker om ytre kjennetegn ved barn, slik som øreflippene deres, som sier noe bestemt om deres indre kvaliteter. I dette tilfelle at de har et anlegg for å bli kriminelle. (Erziehung und Unterricht aus Menchenerkentniss, Dornach 1983, s 56f)Hvorfor tar ikke Steinerskolen avstand fra disse sidene ved den pedagogikken de hevder ikke er et religiøst livssynsalternativ til offentlig skole? Min erfaring er at mange steinerskolelærere slutter seg til Steiners observasjoner, også i dette. Kristín A. Sandberg

Ahriman og andre demoner i antroposofien.

Fra: Kristín A. Sandberg
Remote Name: 130.67.56.195
Remote User:
Date: 12/12-05

Kommentarer

I følge R. Steiner nærmer vi oss tiden da Ahriman (en variant over den onde kraften satan)skal reinkarnere i form av menneske og mentalitet. Det er flere medier som i følge R. Steiner og antroposofer i vår tid kan den ahrimanske kraften forløses gjennom computere. Hva slags innvirkning har dette på det pedagogiske arbeidet i Steinerskolene? Vi vet at steinerskolelærere forholder seg til Ahriman som referanse i spesialpedagogikken (se artikkel av Eugene Schwartz i Meddelelser til skolens medarbeidere utgitt av Steinerforbundet). Ahriman er forventet tilbake ca år 2020. Hva gjør Steinerskolen for å forberede seg? Vet foreldrene dette? Kristín A. Sandberg

Hvorfor skal foreldrene stole på at steinerskolene sikrer at lærerne ikke baserer sin undervisning på feil tolkning av Steiner?

Fra: Katrine Ø Gamst
Remote Name: 85.167.15.230
Remote User:
Date: 10/12-05

Kommentarer

Kritikernes spørsmål og påstander om innholdet i Steinerskolene har ettehvert blitt mange, både i Dagbladet, her på nettsiden og under deattene Forum Berle arrangerte. Mange av dem har ikke blitt besvart og andre har fått flere svar som varierer sterkt i innhold. Det kan virke som kritikk av kritikeren selv får mye høyere prioritet enn saken i seg selv. Antallet personangrep er voksende, noe som neppe er interessant for den som søker informasjon om Steinerskolen. HVA SOM BØR VÆRE INTERESSANT FOR ALLE ER HVORDAN STEINERSKOLENE SIKRER AT LÆRERNE LAR SEG INSPIRERE AV ANTROPOSOFIEN PÅ EN MÅTE SOM ER TIL BARNAS BESTE. ”Det er like mange antroposofier som det er antroposofer i steinerskolene”, sa Oddvar Granly, lærer ved Rudolf Steinerhøyskolen, under debatten Forum Berle arrangerte torsdag 1.desember. ”Vi kan ikke snakkes til som én gruppe”, sa en annen steinerskolelærer samme kveld. Steinerskolene baserer sin drift på en enorm tillit til den enkelte lærerens evner til å finne frem i en enorm mengde av antroposofisk litteratur. Denne litteraturen er på ingen måte entydig og trenger som allerede kjent å tolkes for å forstås på rett måte. På den steinerskolen jeg både har vært elev og senere jobbet ved finnes det lærere som tolker Steiner på en måte som må oppfattes som diskriminerende og i utakt med gjengs etisk og moralsk oppfatning av menneskeverd. Det rimelig å anta at det finnes slike lærere ved de andre steinerskolene også. HVORFOR SKAL FORELDRENE STOLE PÅ AT STEINERSKOLENE SIKRER AT LÆRERNE IKKE BASERER SIN UNDERVISNING PÅ FEIL TOLKNING AV STEINER?

STEINERKRITIKKS/STEINERMOBBINGS BEVISST TOMMA OCH OÄRLIGA RETORIK

Fra: Sune Nordvall
Remote Name: 83.250.76.36
Remote User:
Date: 10/12-05

Kommentarer

DEN 8 DECEMBER har du, Trond, uppdaterat förstasidan på sajten med bl a en lista "frågor" under titeln "Spørsmål til antroposofer som ikke er besvart:" Det är "frågor" ställda av Kristin och Katrine här i diskussionen och som besvarats här. "FRÅGORNA" har, som det verkar, på ett medvetet konstgjort sätt gjorts till "12" genom att dela upp två "frågor" i två skenbart olika frågor (6/9 och 8/12), och lista flera andra "frågor" som "delfrågor" under ett och samma nummer (7). FLERA AV DEM har direkt besvarats i det här diskussionsforumet. Dessutom har svaren visat att "fråga" "7d" refererar till - inte vad Rudolf Steiner - men en annan person vid namn LFC Mees från Holland, med ett kolonialt förflutet i Afrika, skrivit en gång för snart 40 år sen i en artikel. För "fråga" "7a", som också besvarats i diskussionen, och som "frågorna" 7b och c baseras på, har jag ännu inte sett någon referens som skulle visa att det skulle referera till ett påstående av Steiner, och "steinerkritikk", eller snarare steinermobbing, har heller inte angett någon sådan. Att nu pånytt påstå att Steiner hävdat något som redan visats inte vara något som han, men en annan person, hävdat visar hur oseriöst oärlig publiceringen av listan med "frågorna" är. FÖR ANDRA FRÅGOR har jag i diskussionen föreslagit att Katrine och Kristin ställer dem i två olika andra waldorfpedagogiska fora, ett norskt resp. ett engelskspråkigt (http://www.steinerkritikk.no/_post/00000099.htm där det är mer sannolikt att de skulle få svar, än här. Kartine har då gett ett svar som visar att hon inte egentligen är intresserad av att få dem besvarade på det sätt som skulle kunna antydas av den därmed oärliga beskrivningen av dem som "ubesvarte". Hon vill bara ställa dem som retoriska, inte reella frågor och få norska föräldrar att läsa dem som sådana inte reella, men enbart retoriska frågor. DU BESKRIVS SOM FILOSOF av Katrine och Kristin, Trond, på bas av att du haft filosofi som huvudämne i den mest grundläggande akademiska examen i Norge. Jag känner mig tämligen förvånad över att du som en person med därmed dokumenterat seriösa filosofiska intressen och strävanden nedlåter dit till att som webmaster för den här sajten publicera sådan oärlig och tom retorik. MEN MARIANNE N har påpekat att Kristin är din käraste, och ni driver http://www.sankrian.no tillsammans. JAG VIDHÅLLER därför att du nog - på bas av ovanstående - mer primärt framstår som en gentleman än en filosof i det här fallet, och instämmer i vad Marianne - som kritiker av Steinerskoler - besviket skrivit för några dar sen om Kristin, på bas av Kristins uppträdande på Forum Berle den 1 december och uppläggningen av den här sajten:(http://www.steinerkritikk.no/_post/000000b7.htm "Sandberg: det eneste du klarer, det er å piske opp er primitive følelser - og jeg ser jo på denne websiden, at det er det du ønsker å oppnå."

Re: Å rakke ned på folk du ikke kjenner, steder du ikke har vært, tanker du ikke har tenkt, er ikke å svare på spørsmål.

Fra: Kristín A. Sandberg
Remote Name: 148.122.30.251
Remote User:
Date: 10/12-05

Kommentarer

Det er litt kjedelig, Sune Nordvall. Du bruker så inni granskauen mye tid og plass på drittprat. Anbefaler siste nummer av Steinerskolen, norsk tidsskrift som går til alle foreldre i steinerbevegelsen i Norge. Der er det sekteriske og rasistiske ved R. Steiners tekster tematisert som problem ved godkjenning av nye skoler, f.eks i Polen. Ellers synes det som om du lever i riddertiden, der bolde gentlemen forsvarer piker i nød. Fortsett gjerne med det. Men vit at det er gått noen hundre år, og noen tusen tanker siden den gang. Å angripe noen for å ha hovedfagseksamen i filosofi fra universitetet, eller for å være gift er spesielt ufilosofisk og primitivt. Og det var jo de primitive følelsene du ikke ville ha på siten, var det ikke? Igjen: Føl deg ikke forpliktet til å fylle siden med prat. Men redegjør gjerne for hvordan et religiøst menneskesyn kan være et pedagogisk alternativ. Kristín a. Sandberg

Re: Å rakke ned på folk du ikke kjenner, steder du ikke har v...

Fra: Angelika Petersen
Remote Name: 80.203.164.42
Remote User:
Date: 13/12-05

Kommentarer

Jeg holder med Nygård: debattnivået er lik null. Sandbergs privatfølelser er helt uinteressante for andre enn henne selv. Någård er blitt sensurert for en mindre forsselse enn denne: "Du bruker så inni granskauen mye tid og plass på drittprat." som initiativtakerne av denne akk så saklige og kritiske debattsiden benytter for å vise hvor debattnivået skal ligge.

Re: ANONYME INNLEGG FJERNES.

Fra: Kristín A. Sandberg
Remote Name: 148.122.30.212
Remote User:
Date: 13/12-05
Time: 23:06

Kommentarer

Synes Angelika Petersen det er urimelig at anonyme innlegg fjernes? Sensur er det snakk om bare hvis noen ikke får plass med det de har på hjertet, fordi det ikke passer med det webmaster el.a. har preferanse for. Såvidt meg bekjent blir ikke dine flåsete formuleringer fjernet, selv om de neppe kan sies å virke oppklarende på annet enn at antroposofer nødig svarer på de spørsmål som stilles. Med noen hederlige unntak av Johan Eide på denne siden, og Marianne Vestli på Berle 01.12.05 Og igjen ser jeg at Petersen o.a. heller vil konstruere en privat sammenheng der de problematiserer kritikeren, heller enn å diskutere antroposofiens innhold. Det er synd, men taler for seg selv. Kristín A. Sandberg

Kan Marianne Nygaard være konkret om sin kritikk av Steinerskolen?

Fra: Kristín A. Sandberg
Remote Name: 130.67.58.113
Remote User:
Date: 09/12-05

Kommentarer

Marianne Nygaard har ved flere anledninger annonsert at hun er kritisk til noe ved Steinerskolene i Norge. Men hun vil ikke si hva det er, i frykt for å bli sensurert. (se arkiv) Er det så ille? Hun vil i stedet si at de som tror på kritikerne på denne web-siten er naive. Ikke undervurder ditt publikum, Nygaard, delta i debatten på en ordentlig og saklig måte. Eller er du blant de mange antroposofene som ikke tør? Det er dessverre mange av dem. Kristín A. Sandberg

Massemedier

Fra: Marianne Nygaard
Remote Name: 130.67.57.215
Remote User:
Date: 09/12-05

Kommentarer

Jeg regner internet også som massemedium og gjentar: man kan bruke (alle slags) massemedier for personlig hevn på en slik måte at de for et naivt flertall kan se ut som "undersøkende journalistikk", som "å bringe til torgs kritikkverdige forhold", som "forsvar av forsvarsløse barn".

Steinerskolen er et religiøst alternativ. Hvorfor går de ikke i dialog om dette?

Fra: Kristín A, Sandberg
Remote Name: 130.67.57.215
Remote User:
Date: 09/12-05

Kommentarer

Steinerskolens antroposofiske livssyn innebærer at de har troen på karma og reinkarnasjon som basis for pedagogikken. Den enkelte lærer er alene ansvarlig for å tolke sitt religiøse syn på eleven og bruke det i undervisningen. Dette ble bekreftet på Berle 1.12.05 Steinerskolene har følgelig ingen sikring av pedagogisk bruk av Steiners karmalover og gjenfødelsestanker. Derfor blir disse brukt i undervisningen av barn i steinerskolen. Hvorfor går ikke steinerlærere i dialog på dette spørsmålet? I stedet snakker de om alle andre interessante problemstillinger. Men ikke dette som er så vesentlig for foreldre. Igjen: HVordan skal Steinerskolen sikre at reinkarnasjonstanken ikke misbrukes i undervisningen?

Hvordan sikrer Steinerskolene misbruk av rasistiske tanker hos R. Steiner?

Fra: Kristín A. Sandberg
Remote Name: 130.67.57.215
Remote User:
Date: 09/12-05

Kommentarer

R. Steiner sine tidstypiske tanker om etnisitet har ingen overordnet fortolkning fra sentralt hold i steinerbevegelsen. Tvert i mot hevder denne at det er den enkelte lærers frihet som står over tanken om kvalitetssikring av bokstavtro tolkning av Steiner. Hvordan kan foreldre til ikke-etnisk norske barn sikre seg mot rasistisk fortolkning av disses karma i steinerskolen? Kristín A. Sandberg

Sensur - hva er man redd for?

Fra: Angelika Petersen
Date: 07. December 2005
Time: 14:55:32 +0100
Remote Name: 80.203.164.42

Kommentarer

Er det sant at man på disse sider kan kaste all verdens dritt og usakligheter - men enhver kritikk av kritikerne blir umiddlebart sensurert bort?

Re: Man er ikke redd. og man bedriver ikke sensur.

Fra: Kristín A. Sandberg
Date: 07. December 2005
Time: 16:02:33 +0100
Remote Name: 148.122.30.171

Kommentarer

Alle anonyme innlegg blir fjernet, kritiske såvel som rosende. De blir fjernet fordi de er anonyme. I tillegg blir de som inneholder grove personangrep fjernet av hensyn til nettstedets ambisjon om saklighet. K. A. Sandberg

Re: Man er ikke redd. og man bedriver ikke sensur.

Fra: Marianne Nygaard
Date: 08. December 2005
Time: 09:09:14 +0100
Remote Name: 213.145.182.78

Kommentarer

For noen dager siden kom jeg i skade for å skrive emnet i "Fra"-feltet, og før jeg fikk rettet feilen, sendte jeg det avgårde. I dag hevdes det at det var edle beveggrunner for å slette mitt innlegg. Jeg tillater meg derfor å skrive innlegget mitt som et selvstendig innlegg på nytt, og så får vi se hvilke beveggrunner mannen til Kristin Sandberg finner på i dag, for å beskytte sin kjære ved å slette mitt innlegg. Ynkelig familiebedrift!

Nytt forsøk: kritikk er likke lett

Fra: Marianne Nygaard
Date: 08. December 2005
Time: 09:21:17 +0100
Remote Name: 213.145.182.78

Kommentarer

Jeg er selv en kritiker av steinerskolene og mener at mange av steinerskolenes representanter ikke er egnet til å skape et mer fordelaktig bilde av steinerskolene. Men jeg satt i salen, da Kristin Sandberg fyrte av sine stereotypier uten å forsøke å løfte nivået til noe som kunne ligne på en sannhetssøken. Sandberg: det eneste du klarer, det er å piske opp er primitive følelser - og jeg ser jo på denne websiden, at det er det du ønsker å oppnå. Fordi jeg selv er en kritiker bør jeg få lov til å komme til orde med dette innspill uten videre sensur. Og siden deres vendetta har tatt så mye nasjonal spalteplass, så bør dere kunne tåle en slik påpekning uten å fjerne den.

Re: Hva er det som blir sensurert?

Fra: Kristín A. Sandberg
Date: 08. December 2005
Time: 10:44:45 +0100
Remote Name: 130.67.54.96

Kommentarer

Jeg kjenner ikke til at webmaster sensurerer innlegg på denne siten, med mindre de er anonyme eller inneholder personangrep. Har du forsøkt å legge inn kommentarer uten å sette navnet ditt på? Du omtaler deg selv som kritiker av Steinerskolene. Det hadde vært fint om du hadde sagt hva du står for i den sammenhengen, heller enn å bruke hele innlegget på å si hvor dum du synes Sandberg er. Kristín A. Sandberg

Re: Hva er det som blir sensurert?

Fra: Marianne Nygaard
Date: 08. December 2005
Time: 12:17:03 +0100
Remote Name: 213.145.182.78

Kommentarer

Kjære Kristin! Ja, jeg er ganske kritisk til Steinerskolene og har hatt mine fighter. Men på en website - blodsprengt av personlige følelser - er jeg ikke så dum å prøve meg på sannhetssøkende drøfting. Det er derfor jeg holder opp et speil som du overalt prøver å holde opp speil: du har et personlig problem, ditt problem er ikke steinerskolenes problem.

Marianne Nygaard er sint. Men har hun et poeng, utover det?

Fra: Kristín A. Sandberg
Date: 08. December 2005
Time: 11:47:21 +0100
Remote Name: 130.67.58.207

Kommentarer

Igjen: Det hadde vært kjempefint om du kunne meddele hva det er DU mener bør gjøres med DIN kritikk av Steinerskolene, utover å si at du synes Sandberg og Kristoffersen er dumme. Det kan ellers fort synes som om du ikke har noe vesentlig på hjertet. Prøv igjen! Kristín A. Sandberg

Re: Marianne Nygaard er sint. Men har hun et poeng, utover det?

Fra: Marianne Nygaard
Date: 08. December 2005
Time: 12:21:35 +0100
Remote Name: 213.145.182.78

Kommentarer

Jeg har lært at mobbing i mediene IKKE vil kunne forbedre noe: hverken en Steinerskole eller noe annet. Mobbing i mediene bruker man når man vil ta hevn og skade. Jeg synes oppriktig synd på deg at dette synes å være vanskelig for deg å forstå. Det er så langt jeg vil gå i mine formuleringer, for ikke å bli sensurert igjen.

Kan Marianne Nygaard være litt mer konkret?

Fra: Katrine Ø Gamst
Date: 08. December 2005
Time: 15:24:56 +0100
Remote Name: 85.167.15.230

Kommentarer

Marianne Nygaard skriver: "Jeg har lært at mobbing i mediene IKKE vil kunne forbedre noe: hverken en Steinerskole eller noe annet. Mobbing i mediene bruker man når man vil ta hevn og skade." Sikter Marianne Nygaard til artikkelserien i Dagbladet, debattinnlegget 25.juni i samme avis, debatten i Ukeslutt på P1 eller intervjuet på kanal 24? I hvilket av disse har mobbingen foregått?

Om tro og vitenskap. Foreldre blir ført bak lyset.

Fra: Kristín A. Sandberg
Date: 07. December 2005
Time: 11:11:53 +0100
Remote Name: 130.67.57.78

Kommentarer

R. Steiner grunnla det han kalte en åndsvitenskap. Siden kriteriene for at noe skal være vitenskapelig, blant annet er at det er etterprøvbart, sier det seg selv at en "åndsvitenskap" er en konstruksjon. Konstruksjonen søker å fortelle noe om at en åndelig erfaring er etterprøvbar. I følge Steiner er hans, personlige religiøse erfaringer etterprøvbare dersom man går inn for å meditere over dem. Da har man selvsagt allerede fattet tillit til R. Steiner som åndelig veileder i religiøse spørsmål. Den store misforståelsen blant foreldre som velger Steinerskolen som PEDAGOGISK alternativ, er at Steiners religiøse fantasier er å ligne med metaforer og symbolske bilder. Det skremmende er at antroposofer ikke redegjør for hvilke av Steiners fantasier de tror på, og følgelig etterlever i sitt pedagogiske blikk på det enkelte barnet. Ingen antroposofer har fasiten for hvordan Steiner skal tolkes, sier antroposofene selv. Det betyr at enhver fundamentalistisk steiner-tilhenger kan bruke Steiner som begrunnelse for sin rasisme, for eksempel,sin vurdering av indre kvaliteter utifra ytre kjennetegn. R. Steiner var barn av sin tid, da kunne man komme unna med påstander om at blonde tålte lite sukker, afrikanske sjeler var "barnaktige" osv. Hvilken garanti har foreldre til barn i Steinerskolen for at den enkelte læreren ikke følger Steiner i disse tankene? Har du spurt læreren til ditt barn? K. A. Sandberg

Osant om Steiner

Fra: Sune Nordvall
Date: 07. December 2005
Time: 11:55:12 +0100
Remote Name: 83.250.74.59

Kommentarer

KRISTIN A. SANDBERG: "R. Steiner var barn av sin tid, da kunne man komme unna med påstander om at [...] afrikanske sjeler var "barnaktige" osv". KOMMENTAR: Som jag påpekat tidigare har Steiner aldrig - vad jag vet - någonsin talat om en afrikansk "folksjäl". Han har aldrig heller - vad jag vet - påstått att "afrikanska själar var 'barnaktiga'". Det är sådana och andra lösa påståenden publicerade här i forumet och på sajten som gör det svårt att ta 'steinerkritikk' riktigt på allvar.

Re: Sjekk s.70-72 i "De enkelte folkesjæles mission", Sune Nordvall

Fra:
Date: 07. December 2005
Time: 14:02:44 +0100
Remote Name: 130.67.54.239

Kommentarer

Påpek så hvilke fortolkninger som må til for at det ikke skal forstås rasistisk. Deretter kan antroposofer påberope seg friheten til å tolke det som de vil. Og dessverre er det slik, at det gjør de. K. A. Sandberg

Er det noen her?

Fra: Steinar Pettersen
Date: 04. December 2005
Time: 20:18:30 +0100
Remote Name: 217.118.44.138

Kommentarer

Hvorfor ble det så stille her da? Ventet meg noen flere kommentarer etterhvert. Ikke minst etter møtet sist torsdag som skulle ta for seg antroposofi og steinerpedagogikk. Er det noen som vet hva som skjedde der på det møtet? Og hvorfor svarer ikke Sune Nordwall noen gang på de spørsmål han fikk av Signe Jensen? Hvor er dere alle sammen? Kartrine Ø.G. osv? Hvorfor er det så stille her nå? Hallo?! Mvh Steinar Pettersen

Det er noen her!

Fra: Kristín A. Sandberg
Date: 06. December 2005
Time: 18:53:52 +0100
Remote Name: 130.67.57.149

Kommentarer

Det er absolutt noen her! For egen del kjenner jeg på en stor lettelse over å ha debattert med salen full av antroposofer som verken der eller her svarer på noe som helst, utover å si at det er tolkningsspørsmål. Selv ikke det at det er tolkningsspørsmål oppleves som et problem. Noen vil gjerne se friheten i at alle antroposofer kan tolke Steiner som de vil, andre ser selvsagt det problematiske i en sånn pedagogikk. Personangrep og hoderysten hører til dagsorden når man kritiserer steinerbevegelsen. Én antroposof gikk i dialog på at steinerskolen må være åpne på at de har en agenda mht det sjelelige. Det var fint. Det kommer et referat fra møtet fra en som satt i salen og noterte. Grunnen til at Sune Norvall o.a. ikke svarer på spørsmålene våre kan være at svarene de har ikke gjør seg i norsk skole i 2005, men har sin plass i religiøse sekter. Mvh Kristín A. S.