| November 2005 Back |
Til Sune Nordvall.Fra: Signe Jensen KommentarerSiden du da er en av de som vet hva som er korrekt antroposofisk forståelse håper jeg du kan besvare følgende spørsmål. Men denne gangen endelig ut fra deg selv, UTEN å vise til andre autoriteter, skriftlige som menneskelige. Når du snakker ut fra deg selv gir du noe som er ditt: Da blir det mer troverdig, liksom. Du er jo et selvstendig individ som vet å orientere deg uten å la deg manipulere. Og Sune er en like god autoritet som en annen i Sunes liv. 1. Steiner hevder at hverken elever, foreldre, lærere eller andre bør PLYSTRE. (Svensk: "Vissla") Fordi slike lyder faktisk tiltrekker seg onde ånder. Kan du fortelle litt mer om dette, ...ut fra egne erfaringer og egen erkjennelse? 2. Steiner sier videre at elever, lærere og vi andre "ikke bør sove med åpne vinduer eller luker". Dette fordi når vi sover blir vi besatt av mindre hyggelige ånder med tvilsomme hensikter. Ånder som kommer inn gjennom disse åpningene i huset. Kan du være snill å fortelle om dette ut fra dine erfaringer? Og til spørsmål nr. 3: Hvor små åpninger kan vi tillate oss i huset UTEN at disse begredelige åndelige vesnene lurer seg inn for å innta oss? ( En gang fikk jeg naboen over på et glass vin. Og DA lurte jeg virkelig på om han var et slikt vesen. Fordi han kom over verandaen og inn den åpne verandadøren helt overraskende, frekkisen! Og mistanken ble desto ytterligere forsterket da han noe svevende i blikket betraktet akvariumet. Min ene akvariefisk (den gule) sov!) Kan disse dumme og slemme onde åndene f.eks. komme inn gjennom nøkkelhull? Håper på et oppklarende svar her da jeg enkelte ganger sover in natura. (Som du sikkert skjønner av alle spørsmålene har jeg sovet med åpen veggluke allerede!). 4. Steiner sier så mangt i "Vad innebär den esoteriska utvecklingen för människan?". For eksempel: "Man ser inte gärna en antroposof dricker te!" fordi te gjør oss "vimsete og tedrikkere klarer ikke å holde på fakta". Tedrikking leder videre til "nonsjalanse og sjarlataneri". Er det også din erfaring? Og til slutt spørsmål nr. 5. Hvorfor er det slik at dere rettroende antroposofer mener at vi alle som en med matematisk nødvendighet bare MÅ godta de konklusjoner dere kommer frem til. Både i Dagbladet, som her på denne nettsiden og ellers, opplever jeg denne antroposofiske store forundringen og hoderystingen som blir skjenket kritikerne når de likevel ikke aksepterer antroposofenes "helt klare konklusjoner". Til tross for at dere da faktisk har henvist til flere kvadratmetre med tekst og endelig helt objektivt selvsagt, fastslått hvordan det hele EGENTLIG forholder seg! Kan det være det at vi ikke har samme religiøse og påfallende servile holdning til de ad hoc utvalgte premisser og disses opphavsmann? Håper du denne gangen kan drøfte ting ganske enkelt og greit ut fra deg selv. Helt på den skremmende nakne egen hånd, liksom. Da møter vi jo også den gode Sune vi kan ane bak alle de antroposofisk korrekte ordene.Signe Jensen
Høyskolen for åndsvitenskapFra: Katrine Ø Gamst KommentarerAlle steinerskolelærerne inviteres til åpent foredrag i Høyskolen for Åndsvitenskap (medlemskap i Høyskolen for Åndsvitenskap forutsetter en viss tid som medlem av Antroposofisk Selskap og arrangementene er oftest lukket). Dette foredraget holdes i en steinerskoles store sal og handler om Første Goeteanum. Dette var R. Steiners ”bygg for menneskeheten” og det brant ned til grunnen kort tid før R. Steiner døde. Ved siden av foredragsholderen er det et bord som har flere duker lagt i dype folder. På bordet ligger det noen smeltede glassklumper som påstås å være reddet fra branntomten. Etter foredraget får man komme frem og ta på glassbitene. "Heliga reliker"!Fra: Sune Nordvall Kommentarer"På bordet ligger det noen smeltede glassklumper som påstås å være reddet fra branntomten. Etter foredraget får man komme frem og ta på glassbitene." KOMMENTAR: Intressant!! Hur kändes det?? Blev du frisk från din förkylning och huvudvärk?? Och blev du klarseende, eller såg åtminstone stjärnor efteråt...??!-) Hvorfor latterliggjør antroposofer sine egne?Fra: Kristín A. Sandberg KommentarerDet er ingen grunn til å ta lett på innlegget om de hellige relikviene etter Rudolf Steiner. Dette er beretninger fra steinerskolens lærere, som den enkelte har opplevd som en stor begivenhet i sitt antroposofiske liv. Hvorfor latterliggjøre dette, Sune Nordvall? Jeg opplevde K. Gamst sitt innlegg som en redegjøring for steinerskolelæreres livsynsorientering.
Torsdag er det debatt på Berle - hva lurer vi på?Fra: Kristín A. Sandberg KommentarerTorsdag er det debatt om antroposofiens iboende mulighet for tåketale og rasistiske tolkninger (se adresse osv på forsiden av steinerkritikk.no) Har du spørsmål om dette, send direkte til Diskusjonsforumet, eller send en e-post til webmaster. Se forsiden. Eller, enda bedre: KOM! beste hilsen Kristín A. Sandberg Catch 22 og antroposofenes teflonlegeme.Fra: SJensen KommentarerJoseph Heller klarte det ikke bedre i sin berømte bok "Catch 22". Antroposofer har sin absolutt fullgode versjon: 1. KRITIKK AV ANTROPOSOFIEN GODKJENNES KUN HVIS DU ER EN VELSKOLERT OG UTVIKLET ANTROPOSOF. 2. MÅLBÆRER DU KRITIKK ER DU IKKE EN VELSKOLERT OG UTVIKLET ANTROPOSOF. Her kommer enda en lang tekst. Har fått melding om at de er noe lange, disse tekstene mine. Men jeg tenkte at tekstene skulle være en øvelse. Så... - stå med føtane saman.. og køyr: Det som alltid umiddelbart slår en når antroposofer og steinerskolefolk er ute i forvarspolitiske ærender er følgende: Ikke få av disse menneskene, som da arbeider på en skole som skal bygge på klart etiske som menneskelige verdier og idealer, reagerer ofte helt på tvers av det de ellers hevder å identifisere seg med. Eller gjelder de etiske elementer i kun utvalgte tilfeller som bare en antroposof og steinerskolelærer vet å utvelge? Det viser seg gang på gang at usedvanlig mange av de involverte bare har et betinget og konjunkturbestemt forhold til alle disse idealene. De skal visst bare frontes der det ikke har omkostninger. Og da avsløres jo at verdiene ikke er rotfestet. Leser man litt her og der om antroposofi og Rudolf Steiner, så tar det ikke lang tid før man ser at antroposofien i høyeste grad også innehar vurderinger og verdier som kan defineres som etisk høyverdige. Men disse etiske verdiene står visst lavere i kurs enn en del andre sære påstander i antroposofien. Fordi det er ganske enkelt slik at det er lettere å gå inn i en debatt om ideer, enn å drøfte konkrete feilgrep. Mange begår den samme logiske feil i møte med antroposofers og steinerskolefolks flotte foredrag og presentasjoner: Steinerskolefolk ser ut til å tro på sine keiserklær selv. Men det å inneha en rekke flotte teorier, presentere sympativekkende intensjoner og målsettinger, pedagogiske idealer etc sier ingenting om at man også samtidig evner å takle og praktisere alt det fine som fremlegges. Det er som nevnt før en bekymringsfull avstand mellom teorier og praksis. Situasjonsbetinget gyldighet av etiske fordringer har alltid vært en vits. Men ikke på steinerskoler: Der er det visst en dyd. Og er det ikke dét, så har de et arsenale av "unnskyldninger" som hvitmaler alt grumset. Man behøver ikke gå langt for å finne illustrasjoner: Steinerskolefolk og antroposofer her på denne diskusjonslisten illustrerer godt mitt poeng (enkelte av de verste eksemplene er i dag fjernet fra siden): Spydigheter, antydninger og halvkvedete viser... - og de evige problemene med å skille det relasjonelle, private og personlige på den ene siden, - med det saklige og faglige på den annen. Blant de involverte oppstår det et primært selvbeskyttelsesbehov som bekrefter den uetiske sosiale ukulturen som rår internt: Det ringes, det hviskes, det drives research, det sendes private mailer, man forsøker å finne og dele "info" og sladder om kritikeren, påstander utveksles, maktmidler,- kontakter og posisjoner benyttes, strategier og midler enes om via telefonmøter og direkte. Den vanlige grundige prosedyren for å unngå kritikk er i gang. Som evig og alltid enes det om vanlig prosedyre: Det er kritikeren det er noe galt med. Det drives et spill som alltid ender opp med at steinerskolen fremstår som den gode og velmenende, og den uvitende kritikeren på sin side som bare er ute med personlige emosjonsstyrte motiver og vil "ramme skolene". Og for å etablere denne forståelsen utad skal ingen midler ligge ubrukt. Kritikk blir som sagt, og ikke minst illustrert her, sett på som eksempler på manglende sjelelig/åndelig utvikling hos kritikeren. Kritikeren er altså bare uvitende om de "egentlige" saksforhold. Denne helt vanlige holdningen fra antroposofhold er fascistisk uansett hvor mye de måtte mene å identifisere seg med det gode. De involverte vil selvsagt protestere høylydt på et slikt stempel. Flere av dem tror ofte naivt at "det onde", "fascisme", elitisme etc kjennetegnes med ytre onde kjennetegn. Akkurat som "det gode" kjennetegnes av f.eks. steinerskolens sosiale markører. Det er videre avslørende at de videre helt anorektisk nekter å ta til seg relevant, alternativ og fornuftig informasjon: "Kritikere påstår, Steinerskolen fastslår". Skal man vite mest mulig om hvordan en organisasjon, en skole, et menneske egentlig ér bør man finne ut av hvordan det faktisk opptres når spenninger oppstår. Det er selvsagt kun den som er utsatt for for alle inhumane disposisjonene som har autoritet til å uttale seg om steinerskolens reelle opptreden bak fasaden. Hvis reven i fabelen om "bjørnetjenesten" overlevde ville den nok ikke ha helt forståelse for bjørnens "vennetjeneste" gjennom at denne forklarte det kraftige slaget mot revens hode med å vise til at "jeg skulle da bare ta fluen som satt på revens nese". Det er det som bor dypest hos den autoritetsfulle steinerlæreren/ antroposofen som både barna og vi andre nærer oss av. Det oppdager alle spesielt som generelt; når fascinasjon og forelskelse i et mennneske, i et fenomen, en skoleidé, svinner hen... - og hverdagene melder sine krav og behov. Når virkelighet og nærhet endelig trenger på; Da teller overflate, fortellinger om "det egentlige", kunnskapsmengde, medietekke, uniformer, intensjonsbortforklaringer og "look" lite og ingenting. ---- På torsdag skal vi høre om det "finnes sekteriske og rasistiske reflekser" i denne bevegelsen. Man kunne jo også spørre: "Hva kommer det av at antroposofien lett blir sekterisk og åpner for elitisme og besserwisserhet? Hvorfor kan antroposofien brukes som begrunnelse for rasistiske tendenser?" Som gammel sjømann vet nok Oddvar Granly hvordan han skal sette sjøbein når det bølger, så svarene vil nok reflektere idealene heller enn hva som kan skje og skjer i praksis. Her blir det snakk om hva som "egentlig er rett forståelse" og hva som er såkalt "antroposofi på avveier". Men dette forutsetter jo at den som skulle fastslå noe slikt og ta en slik grenseoppgang også kan begrunne på en forståelig måte hva som er den entydige referanse og autoritet her. Og hvis det er entydig: Hvorfor skjer det så ofte såkalt misforsteålser og misbruk? Det som harmoniserer med alment aksepterte normer etc er ikke nødvendigvis den rette forståelsen: Selv om vi alle helst vil tro dét, fordi man egentlig har lyst til å beholde de positive tankene om skolen. En sjømann vet jo å manøvrere både utomskjærs, som innaskjærs. Og innaskjærs finnes det en rekke skjær man bør unngå for ikke å grunnstøte. Losen Granly vet nok hvilke skjær vi bør legge kursen utenom torsdag. I tillegg finnes det som regel en del skumle undervannsskjær, som bare los og helt lokalkjente kjenner. Disse usynlige undervannskjærene er enda farligere: For eksempel er det ikke altfor lenge siden hvor en absolutt ikke ukjent autoritet og steinerskolelege trakk seg delvis ut fra bevegelsen sentralt hvor deler av begrunnelsen lå i at det var tydelige "brune strømninger" hos enkelte internt. Kan vi ikke få høre mer om dét? Her gjør nok den interne og pietistiske eliten klokest i å gjøre det vanlige når grums blir kjent: Holde kjeft og troskyldig late som om man ikke kjenner til slike ting. Men hva har disse individene som da står for denne brunflekkede versjonen av antroposofi gjort "galt" i sin lesning av og sitt arbeide med antroposofi? For en slik lesning, som tydeligvis er mulig også internt, blir vel utlagt som "feil"? Hvorfor er det da i tilfelle "feil", og videre: Hvorfor er nødvendigvis den versjonen som samtidig hamoniserer med samfunnsmessige sosialt,- og politisk korrekte holdninger også nødvendigvis den "korrekt antroposofiske"? Den og de som kan legitimere grumsete holdninger har tydeligvis ikke noen problemer med å finne materiale til dette i alle de antroposofiske skriftene og ideene. "Noen" andre pavelige antroposofer internt sitter visst med fasiten til hva som er "genuin og ekte antroposofi". Det er bare så dumt at denne fasiten ikke er alment og lett tilgjengelig via Steiner. Det er visst behov for flerfoldige kvadratmeter med autoriserte tolkninger. Noe som er noe tragikomisk. Hver gang f.eks. Sune Nordvall her får spørsmål om antroposofi m.m makter han ikke å gi noe klart og entydig svar. I stedet får vi alle disse svært omfattende henvisningene på flere språk. I dette ligger det jo en innrømmelse av at antroposofi og steinerpedagogikk mildt sagt er et usikkert og mer enn komplisert tåkehav. Til og med for den som har arbeidet med dette materiale i årevis. --- ( For tankens skyld: Sett at Sunes tolkninger er nærmere sannheten enn det man har møtt på den enkelte steinerskole i Norge. Hva hjelper dét barnet og forelderen her? I de svarene Sune gir ligger det da en tydelig innrømmelse av at det faktisk forekommer "uegentlige" tolkninger og feilbruk av antroposofi på flere av steinerskolene i Norge. Hvilket faktisk er kildene for kritiikken som mange målbærer. Sunes grep er å henge det "uegentlige" på den som målbærer kritikk. Det hjelper en kritiker lite at en utenforstående forklarer hva som er de "egentlige" tolkninger når ytterst få om noen praktiserer det på Sunes måte. Like lite som alle de gode steinerpedagogiske idealer som blir forfektet på Berle nødvendigvis har noen som helst praktisk betydning på steinerskolene rundt om. Et poeng som Berles ansatte og Sune aldri evner å forstå: Det er barnets og forelderens virkelighet som selvsagt er det vesentlige. Ikke Sunes eller Berles forkynnelser av de gode ideene. I Sunes fremleggelser ligger det altså en implisitt og tydelig kritikk av sviktende praksis hos flere av steinerskoleansatte i Norge. Poenget har da også blitt nevnt av flere i Dagbladet: "Hva kommer det av det er de få velskolerte, som ikke kjenner de konkrete saksforhold, som besvarer kritikk; når det er den faktisk forekommende praksis fra andre ute på mange av skolene som er temaet?" Ikke få foreldre har møtt usikkerhet og motstand fra steinerskolelærere når det viser seg at forelderen har vel så god innsikt i antroposofien og steinerpedagogikkens teoretiske grunnlag som lærerne selv. Å bli oppfattet som truende i de tilfeller er mer regelen enn unntaket når det oppstår saker.) ---- Det ville gjøre saken noe klarere og greiere med at steinerskolelærere/ antroposofene kunne forklare selv. Men da blir det vel ingen "øvelse" å lese all denne teksten. Og enkelheten ville vel ta bort mye av det romantiske og tiltrekkende skjæret rundt alt dette "vanskelig tilgjengelige"? Hadde Steiners skrifter vært tilgjengelig for enhver uten at tolkninger måtte kontrolleres av en intern elite ville antroposofien også oppfyllt det den foregir å skulle gi. Slik det er nå, må all erkjennelse først bli autorisert av et internt selvopphøyet velutviklet aristokrati; en elite som allerede befinner seg på et høyere menneskelig utviklingstrinn enn de fleste andre. Dette er religiøs fascisme. Hadde Steiners skrifter vært klare og oppfyllt sitt anliggende, så ville det ikke være nødvendig med henvisning til flere kvadtratmeter tekst med autoriserte tolkninger; alt utarbeidet etter Steiners død. Det er jo lett å bruke en avdøds tekster til det en vil: Vedkommende kan ikke forsvare seg lenger. På spørsmål om hvorfor det skal være så vanskelig å få et klart og entydig svar unnflys ansvaret med å si at tilegnelsen skal være en "sjelelig øvelse". Det blir umulig å nå frem, hvis du da ikke underlegger deg elitens definisjoner; Av både tekster som definisjoner og elitens plassering av deg selv lenger ned på utviklingstrinnet: "Kron? Du taper! Mynt? Vi vinner!" ---- På den annen side leder tydeligvis ikke en slik "øvelse" nødvendigvis til samme resultat internt heller. Og hvorfor skal MIN øvelse av dette arbeidet, som består av utallige kilder, med matematisk konsekvens lede meg til nettopp deg som mener å forstå mer enn meg og de andre utenforstående? Akkurat dette nevnte prinsippet er jo en faktisk nedskreven regel blant antroposofene. I flere av de antroposofiske bøkene står det nemlig eksplisitt i innledningen: "Kritikk fra folk som ikke har den bakgrunn og antroposofiske skolering vi godkjenner blir ikke akseptert". De uutviklede får ha seg unnskyldt: Kritikk av antroposofien godkjennes kun hvis du er en veskolert antroposof: Og målbærer du kritikk er du ikke en velskolert antroposof. En grunnregel i kommunikasjon er at man skal presentere saksforholdene i et forståelig språk: Det nytter lite å ha noe vesentlig på hjerte om tilhørerne ikke har noe forhold til det språk som brukes. Blant antroposofer er dette prinsippet opphevet. Der sitter man bedrevitende i en "eksotisk og spennende minoritet"; arrogant og tilbakelent og pleier ikke sjelden selvtilfreds sin viten i interne samlinger og menighetsmøter. Og når man henvender seg utad (på egne premisser vel og merke) er dette alltid med varme, forståelse, sosial bevissthet og omtanke. Uten at noen da vet at det hele faktisk er høyst betinget. "Et skritt frem i antroposofsk forståelse, er det samme som tre skritt frem i etisk innsikt" sier Rudolf Steiner. Og da kan man jo spørre seg: Hvor mange antroposofiske skritt tilbake er da alle de etiske feilskritt? Og når det brukes syvmilsstøvler i enkelte av disse etiske tilbakeskritt... - hva da? Denne steinerskolelegens delvise uttreden og del-begrunnelser for dette blir selvsagt holdt skjult. Som vanlig er når det oppstår noe grums og negativt. Antroposofien og steinerskolebevegelsen skal jo som nevnt flere ganger før beskyttes. For enhver pris. Som hos frimurere flest når det oppstår en grunnleggende verdikonflikt og man blir skjøvet inn i et hjørne: Lojaliteten til bevegelsen kommer foran lojaliteten til de etiske verdiene og en eventuell rensende åpenhet. Få, om noen, våger å reise ryggen helt: Fordi man vet hvilke prosesser man blir offer for om man skulle true den interne eliten. Så tusler man heller lavmælt ut som en privat protest i håp om at forholdene retter seg på sikt. ---- Mange av disse antroposofene vil så gjerne være til som gode antroposofer og deltagende. Men glemmer at de må forholde seg til at man er til. Og at man må forholde seg til at man allerede gjør det. Mange vil forstå seg selv, men ser ikke at vi alle står i veien for oss selv når vi søker forståelse. På samme måten som vi ikke ser øynene når vi ser. Vi kaster gjennom det faktiske liv en skygge over egen eksistens. Vi må altså tenke over tenkningen. (Og dette siste er et bitte lite sammendrag av Steiners tekster hva gjelder deltagelse, eksistens og nærvær. Men pytt. Hans tekster betyr noe bare hvis de passer til det bruk man anser som best?) Til slutt: Noen påstår at antroposofene er selvhøytidelige. Kan man skjønne hvorfor. Siden det ikke er uvanlig å kollekivt praktisere øvelsen "språkforming" når dikt fremføres under antroposofenes menighetsmøter: Kan ikke vi andre også få et eksempel på denne antroposofiske kunsten torsdag? Da ønsker jeg meg at denne språkformingsgruppen fremfører "Kulturuke" av Jan Erik Vold. Går dét bra? Et lite paradoks: Siden da disse antroposofiske øvelsene som språkforming, eurytmi, etc etc skal være så helsebringende, harmoniserede og fremme utvikling: Burde i hvert fall ikke da et flertall lærere som driver med alle disse øvelsene så og si daglig, være unikt sunne, velutviklede og harmoniske individer i så henseende? Dét burde jo være en god demonstrasjon på antroposofiens/pedagogikkens påstander om metodenes gode virkninger? Men det må innrømmes at de som driver med dette spesielt, som steinerskolelærerre generelt, ikke skiller seg positivt og nevneverdig ut i samfunnet i så måte. Snarere tvert i mot er det flere spor som skremmer. Jfr for eksempel all kritikken gjennom årene. De har visst sett lyset, men ender dessverre opp med å spre mørke: Ikke umulig fordi de heller stirrer henført på fingeren som peker, - fremfor å se i den retningen fingeren peker. SJensen
To jesusbarn på Steinerskolen. HVorfor kan ikke antroposofer stå for det de tror på?Fra: Kristín A. Sandberg KommentarerDet kan synes som om kritikken blant foreldre og tidligere foreldre på Steinerskolen i Norge har mye felles. Mange av de samme spørsmålene og erfaringene dukker opp her på siden, i media og blant kollegaer på skolene. Likevel: Selvkritikk? Neida. Bare en masse retorisk tåketale som har til formål å misjonere for et livssyn som hviler utelukkende på tilliten til Rudolf Steiner. Forsøket på å vitenskapeliggjøre noe som er en rekke religiøse fantasier og et svært hierarkisk miljø. Hvorfor er det så viktig å kalle dette et pedagogisk alternativ til offentlig skole? HVorfor sier de ikke JA vi mener at det var 2 jesusbarn, at inkarnasjonen fra Zarathustra og Buddha forenet seg. JA vi mener at sangvinske barn er de mest normale. JA vi er opptatt av barnebeskrivelser og det enkelte barnets hodeform. JA vi ser en sammenheng mellom barnets utseende og dets indre kvaliteter. Og, Sune Nordvall - hvorfor later du som om vi er på fornavn? Hvorfor legger du ut hvilken skole jeg har jobbet på? Hvem har bedt deg om å gå ut med spekulasjoner over motiver? Skulle jeg si noe om mine refleksjoner over dine, private motiver og din historie? Nei. Tro meg, jeg har mange. Likevel er jeg opptatt av å holde et saklig nivå, der jeg virkelig oppfordrer deg og andre antroposofer til å stå for det dere tror på.
Steinerbevegelsen er en menighet som driver skole.Fra: Kristín A. Sandberg KommentarerMenighetslivet til Steinerskolen er interessant for alle som ønsker et religiøst livssynsalternativ som skole for sine barn. For alle andre, er det et dårlig skoletilbud dersom man primært er opptatt av det enkelte barnets utvikling av evner og ferdigheter. Dertil kommer at Steinerskolen i Norge bryter med norsk lov på flere punkter, er arrogante mht de pålegg den til en hver tid får fra Fylkesmann o.a. Når Sune Nordvall og andre antroposover blir kranglete og tro de spørsmålene vi stiller ikke er reelle, er det helt ok. Spørsmålene er forsåvidt mer interessante enn svarene, all den tid de fleste foreldre på Steinerskolen i Norge er mest opptatt av at disse spørsmålene i det hele tatt KAN stilles på en skole som påstår å være et pedagogisk, og ikke et religiøst alternativ. Og, Sune Nordvall: Føl deg for all del ikke forpliktet til å delta i diskusjoner du synes blir for snevre. Du har selv nevnt flere diskusjonsgrupper for trosfeller. Denne siden reiser andre spørsmål enn de du evner eller ønsker å svare på. K. A. Sandberg Om dina rent retoriska 'ubesvarte' frågor, KristinFra: Sune Nordvall KommentarerKRISTIN, DU SKRIVER: "Sune Nordvall: Føl deg for all del ikke forpliktet til å delta i diskusjoner du synes blir for snevre. Du har selv nevnt flere diskusjonsgrupper for trosfeller. Denne siden reiser andre spørsmål enn de du evner eller ønsker å svare på." KOMMENTAR: Du har rätt i att jag finner det tämligen meningslöst att svara på rent retoriska frågor, inte ställda för att frågaren önskar få ett svar på dem av någon annan, men enbart för att uttrycka 'frågarens' uppfattning om dem. Är den engelska grupp jag nämnde en grupp för 'trosfeller'? Också det framstår som ett rent retoriskt påstående. Det finns alla möjliga sorters deltagare bland föräldrar på Steinerskoler, som du kanske noterat i ditt arbete på Steinerskolen i Moss. Till föräldrar på Steinerskoler hör både bl a människor med kristen, judisk och islamsk inriktning, som antyds av http://www.waldorfanswers.org/MailingResources.html Fast det är klart, 'Atheists form Waldorf education', eller 'Nitzschean's for Waldorf Education' återstår väl kanske ett tag inan den bildas.
Allmänt om era frågor, Katrine, Kristin och MariaFra: Sune Nordvall KommentarerDet här forumet är tämligen litet, med få deltagare och resurspersoner. Det finns diskussionslistor där det finns fler, respektive betydligt fler som skulle kunna bidra till att besvara och bidra till de ämnen du, Katrine, Kristin och Maria tar upp. Forbundet Steinerskolene i Norge har bl a ett debattforum för alla frågor om Steinerskolepedagogik, där vem som helst kan anmäla sig och ta upp vad som helst som gäller ämnet. Den finns på http://www.steinerskolen.no/p_distribusjonslister.htm Den största listan om Waldorfpedagogik är sannolikt den engelskspråkiga The Waldorf Education List, som beskrivs på http://www.waldorfworld.net/waldorflist/ Reglerna för deltagande finns på http://www.waldorfworld.net/waldorflist/guidelines.htm Kan ni inte ta upp era frågor på en av de två listorna? Det är betydligt sannolikare att de kommer att leda till intressanta diskussioner där än här. Svar til SuneFra: Katrine Ø Gamst KommentarerDet har den enkle årsaken at det ikke er den beste måten å nå målgruppen vår. Vår målgruppe er ikke medlemmene av steinerskoleforbundets debattgruppe, men først og fremst alle NORSKE foreldre som ikke har bestemt seg ennå, eller har kritiske spørsmål vedrørende det å ha barn på steinerskolen. Frågorna enbart retoriska, inte reella frågor?Fra: Sune Nordvall KommentarerKATRINE, DU SKRIVER som svar på min hänvisning till dels den centrala norska Steinerskolediskussionslistan, dels en engelskspråkig Waldorflista för diskussion av och svar på vad du, Kristin ocn Maria beskrivit som en rekke ubesvarte spörsmål: ... (Det verkar som om du tänkt men inte skrivit första delen av ditt svar: 'Vi är inte intresserade av att ställa våra obesvarade frågor på de listor du nämner') "Det har den enkle årsaken at det ikke er den beste måten å nå målgruppen vår. Vår målgruppe er ikke medlemmene av steinerskoleforbundets debattgruppe, men først og fremst alle NORSKE foreldre som ikke har bestemt seg ennå, eller har kritiske spørsml vedrørende det å ha barn på steinerskolen." KOMMENTAR: Vad du kallar steinerskoleforbundets debattgruppe på http://www.steinerskolen.no/p_distribusjonslister.htm är sannolikt den största norskspråkiga diskussionsgruppen med medlemmar som kan svara på de frågor du, Kristin och Maria ställt här. Mitt intryck av ditt svar - om Kristin och Maria håller med om det - är att de frågor ni ställt och beskriver som 'ubesvarte' då egentligen inte är frågor som ni egentligen vill ha svar på, trots att er beteckning av dem som ubesvarte, men att ni enbart har ställt dem i rent retoriskt syfte, utan att egentligen vilja ha svar på dem, andra än dem ni redan har bestämt er för. Är det en riktig tolkning av ditt svar? Om det är fallet, är det inte att dra det hela ett snäpp väl långt ut i det oärliga att inte bara ge sken av att de skulle vara ärliga frågor, men också beteckna dem som 'ubesvarte'? Nei, Sune, dette vet du egentlig.Fra: Katrine Ø Gamst KommentarerDette har du kunnet lese svaret på, siden ditt første besøk på nettsiden. Det er innholdet på hovedsiden. Re: Allmänt om era frågor, Katrine, Kristin och MariaFra: SJensen KommentarerSune bedriver ennå sin kampanje for de siste dagers hellige: Dvs "De uforskyldt kritiserte disipler av den EGENTLIGE antroposofi". Folk som har erfaringer med, og kritikk av, steinerskoler i Norge skal visst inn i mer kontrollerte og korrekte former igjen: De anbefales å benytte steinerskolenes og antroposofenes EGNE "debattsider". Poenget er selvsagt ikke helt uten adresse til alle de andre utenforstående lesere av innlegg på denne siden. Utenforstående folk som skal manipuleres til de EGENTLIGE steinerskolelister. DER vil man nemlig få den for tiden antroposofisk korrekte besvarelse og de gode korreksjonene. Uten alle disse irriterende meldinger om svikt og feil på steinerskolene som preger denne menings,- og debattsiden. Rapporter om alle de selvmotsigelser og pussigheter som antroposofer velger å tro på, som blir gitt plass HER, vil umiddelbart bli vennlig korrigert og gitt veiledelse av gode antroposofer på deres EGNE sider. DER er det langt utviklede individualiteter som vil veilede vennlig og korrekt enhver villfaren. De rettroende antroposofene vil selvsagt ha kontroll på hva som blir oppgitt som "korrekte tolkninger" med dertil hørende flere kvadratmeter med flerspråklige teksthenvisninger. Som er så spesielle at de bare tåkelegger spørsmål og ankepunkter. Et apropos: Den internettkyndige antroposofen som driver steinerskolenes egen debattliste er ikke ukjent for å sensurere innlegg og faktisk utestenge folk som målbærer kritikk. Det blir som med tidsskriftet "Steinerskolen": Et tidsskrift hvor selvsagt "alle" foreldre og ansatte kan bidra. Men som i praksis er arbeidsgiverstyrt i den forstand at redaksjonen står på den godkjente partilinjen. Ingen andre arbeidsgivere i Norge slipper så lett unna meningsstyring og meningskontroll av de ansatte. På steinerskolen er det mulig fordi de gode og "hellige" motivasjonene for bladets drift blir stående som redaksjonell "sannhet". PRAKSISEN som faktisk foregår motsier og opphever alt dette fine og ærefulle i denne sympatiske redaksjonelle linjen. Men de gjentar som vanlig likevel alle de gode idealene og statuttene for hver gang kritikk om praksis oppstår. Så lenge motivene er "hellige", så er nesten alt mulig i praksis. Sune viser ingen vilje og åpenhet for at andre kan ha rett. Han gjentar i det uendelige med sine henvisninger og sitt "klippe klippe" om den "korrekte antroposofi". Men som sagt før: Svært få har interesse av å høre om Sunes tolkninger av antroposofi og steinerpedagogikk når erfaringene har sitt utgangspunkt i steinerskoler i Norge. Hva gjelder korrekte tolkninger av antroposofi går jeg ut fra at til og med Sune innser at Steiners skrifter og foredrag langt fra er så entydige og klare som Sune vil ha det til. HER er det tydelig nok andre ting enn sannhet, dialog og refleksjon som skal beskyttes. Sune nekter ennå å innse at denne internettsiden er for foreldre og ansatte som har dårlige erfaringer med steinerskolene i Norge, og som har kritiske innvendinger om antroposofien. Og at de faktisk har kommet til den erkjennelse at de nevnte sidene han gjerne vil lede folk til overhode ikke fungerer for den som har dårlige erfaringer. Det er vel faktisk DERFOR denne debattsiden er etablert.SJensen.
Trond: "Sänd mig länkar, så lägger jag in dem"?Fra: Sune Nordvall KommentarerHej Trond, I ett inlägg, möjligen från 5 november "Re: Forumets tema", som nu verkar borttaget av någon anledning, tror jag du, som webmaster för steinerkritikk, skrev "sänd mig länkar så lägger jag in dem". Jag har sänt ett antal specifika länkar på bas av ditt löfte. Det gäller, - för den lilla säregna gruppen "PLANS Inc." i San Francisco som steinerkritikk länkar till: http://www.americans4waldorf.org/OnPLANS.html - för bluffmakaren och historieförfalskaren Staudenmaier: http://www.thebee.se/pseudovetenskap/Staudenmaier.htm http://www.thebee.se/comments/PS/Staudenmaier.html och http://www.defendingsteiner.com/refutations/anthroposophy-and-ecofascism.php - för Fredrik Bendz tämligen otillförlitliga sida om antroposofin: http://www.thebee.se/comments/artiklar/FredrikBendz.html och - för Sven-Ove Hanssons ytliga "analys" av frågan "Is Anthroposophy Science": http://www.thebee.se/comments/Hansson-commented.htm Sidorna behandlar och kommenterar specifikt de nämnda sidor som du länkar till på steinerkritikk. Kan man se fram emot att du lägger in länkarna på steinerkritikk i enlighet med vad du skrev här (5 november)? Bästa hälsningar, Sune Re: Trond: "Sänd mig länkar, så lägger jag in dem"?Fra: Trond Kristoffersen KommentarerDine linker ligger her. Åpent for alle som vil benytte seg av dem. Hvor ble det av ditt svar på "What is Science?" fra 6.november? Hvorfor kommenterer du ikke innholdet i det jeg skrev 16.november? Så med "Sänd mig länkar, så lägger jag in dem" så var det inte det du _egentli_ menade ...Fra: Sune Nordvall KommentarerTROND, DU SKRIVER: "Dine linker ligger her. Åpent for alle som vil benytte seg av dem." KOMMENTAR: I ditt inlägg skrev du att DU skulle lägga in de länkar folk sände dig. Den underförstådda innebörden i det var att du skulle göra det på de sidor där du har länkar till olika ställer på internet, inte att man själv kunde länka till olika sidor på internet i sina inlägg här i diskussionen och att det var det du avsåg med vad du skrev ... Ska jag tolka ditt svar så att du därför inte kommer att göra vad du uttryckligen lovade att göra, ... som filosof, som bara säger vad han tänkt igenom och menar, och sen står för det ...?-/ DU SKRIVER OCKSÅ: "Hvor ble det av ditt svar på "What is Science?" fra 6.november? Hvorfor kommenterer du ikke innholdet i det jeg skrev 16.november?" SVAR: Ditt svar kräver en längre kommentar för att bli meningsfull och inte bara ytligt prat. Jag har tyvärr inte tid att skriva en sådan f.n. Man jag har funderat på att göra det och lägga upp ditt svar med närmare kommentarer på en sida på min sajt framöver, om det är OK med dig, eftersom du tar upp en del intressanta problem. Men det är för mycket att kommentera i ett kortare inlägg; redan i inledningen i ditt svar. DU SKRIVER DÄR "Kunnskap er makt. Derfor er det et viktig poeng for deg at antroposofi er kunnskap, og ikke religiøsitet og metafysikk." Det låter som en Foucaultståndpunkt med rötterna hos Bacon. KOMMENTAR: Strävan efter makt i sig eller i yttre avseende har aldrig varit ett motiv för mina försök att förstå vad vetenskap är, utöver känslan av tillfredsställelse att verkligen _förstå_ vad jag vill förstå. Just vad gäller vad jag skrev i "What Is Science" var motivet _enbart_ att undersöka den möjliga innebörden i vad Steiner menade, när han löst betecknade antroposofin som en "vetenskap", och ibland lite mer precist betecknade den "andevetenskap" han talade om ("Geisteswissenschaft" i den betydelse termen hade i hans tids diskussion) som en "antroposofiskt orienterad andevetenskap". NÅGRA YTTERLIGARE KORTA KOMMENTARER OM ARTIKELN "WHAT IS SCIENCE": Om man mer systematiskt ser på vetenskapsbegreppet ur ett filosofiskt-kunskapsteoretiskt perspektiv, så vilar det på två pelare, där den ena är en grundläggande uppfattning om vad verklighetens egentliga grundkomponenter är i grunden, och den andra är vad som anser vara den mest adekvata metoden att beskriva egenskaperna hos dessa grundkomponenter. Vad artilkeln försöker göra är att visa att det både med avseende på den ontologiska uppfattningen om verklighetens egentliga grund och med avseende på den mest adekvata metoden att epistemologiskt beskriva egenskaperna hos vad man uppfattar som grundkomponenterna hos verkligheten, finns två i huvudsak jämbördiga grunduppfattningar, som I SIG inte är tidsbundna, fokuseringen på tal och matematik i naturvetenskapen och fokuseringen på begrepp i sig . Artikeln visar också på vilket sätt de kommer till uttryck i vad som skulle kunna kallas 'materievetenskap' i mer sträng betydelse, och 'andevetenskap' i mer sträng betydelse, på ett sätt som visar de två traditionernas grundläggande spegelförhållande till varandra. Vad artikeln gör är också att visa att om men ser närmare på rötterna till de olika traditionerna ('element'/'atom' respektive begrepp/tal-traditionerna), i förhållande till strukturen i människans sinnesorganisation, så framträder ett mönster, som talar för meningsfullheten i att - som Pythagoras och Kepler - uppfatta matematiken som något nära förbundet med människans hörsel- och musikaliska upplevelse, medan det leder till den möjliga paradoxen att människans mer begreppsmässiga tänkande skulle vara förbunden med och i något avseende ha sina rötter i människans luktupplevelse. Som något som talar för det inte bara absurda i denna möjliga slutsats framträder det förhållande att människans storhjärna ur ett längre perspektiv utvecklats ur lukthjärnan på ett tidigare stadium i evolutionen. Sånt känns det lite tillfredsställande att upptäcka, efter att FÖRST på rent principella grunder ha kommit till att det bör föreligga ett förhållande mellan luktsinnet och människans begreppsliga tänkande. JAG SKA INTE FÖRDJUPA MIG SÅ MYCKET MER i artikelns analys av förhållandet mellan olika aspekter av 'vetenskaps'begreppet och människan som möjlig nyckel till att förstå dem. Men jag håller nog inte med om - utan att utveckla det mer här - att det vetenskapsbegrepp som ur ett mer filosofiskt perspektiv verkar ligga till grund för vad Steiner syftade på, som den 'andevetenskap' han försökte bidra till utvecklingen av, _i sig_ skulle vara arkaiskt i den betydelse du antyder. Vad gäller ditt sätt att beskriva uppfattningen att det finns en relation mellan 'mikrokosmos' och 'makrokosmos' som något vi har övergett i dagens vetenskap är naturligtvis riktigt. Men att det skett framstår som minst lika tidsbundet och paradigmatiskt avgränsat som motsatsen, om man ser närmare på ex vis vad Steiner antydde som ett uppslag för undervisningen av cellbiologi i Waldorfskolor; att man borde utveckla den i förhållande till utvecklingen av kosmos, för att bara ta ett exempel, som jag försökt se närmare på (http://www.thebee.se/SCIENCE/cosmcell.htm Steiner framstår upprepat som en intressant provokation, när man försöker förstå saker. Evolusjon eller skapelse?Fra: Trond Kristoffersen KommentarerTakk for svar. Vi lager en egen side for dine svar og dine linker, Sune. Vi ønsker jo ikke å sensuerer andres oppfatninger, slik som Steinerforbundet gjerne gjør. Men til ditt svar: Det som da forundrer meg er antroposofiens forhold til evolusjonsteorien. Er rasene skapt en gang før siste istid? Hvordan foregår f.eks. sjelevandring? Eller er det slik som du skriver: "det förhållande att människans storhjärna ur ett längre perspektiv utvecklats ur lukthjärnan på ett tidigare stadium i evolutionen". Evolusjon eller skapelse?
Svarslänk till "steinerkritikk" för HanssonFra: Sune Nordvall KommentarerEn av de artiklar steinerkrikk länkar till på sajten är en artikel av Sven-Ove Hansson från 1991: "Is Anthroposophy Science?". http://www.thebee.se/comments/Hansson-commented.htm analyserar och kommenterar artikeln. Analysen visar att Hanssons sätt att använda citat från olika arbeten av Rudolf Steiner allvarligt missrepresenterar antroposofin på det sätt Steiner utvecklade den separat från teosofin, och förvränger argumentationen i det sammanhang från vilket de är hämtade. Analysen visar också att diskussionen av de tre exempel som används av Hansson som argument mot reliabiliteten av hävdade förutsägelser av Steiner delvis baserar på slarvig översättning, avsaknad av hänsynstagande till den sociala, begreppsmässiga och historiska context från vilka exemplen är hämtade och och att den är ytlig i en omfattning som gränsar till ren retorik. Båda faktorerna berövar diskussion i större delen av Hanssons artikel dess möjliga vetenskapliga värde med avseende på den fråga den framställer sig som en diskussion av: "Är antroposofin en vetenskap?".
Hvem har ansvaret for at ingen av lærerne tolker feil i de norske skolene?Fra: Katrine Ø Gamst KommentarerDet skulle ikke være nødvendig å svare på heller, så lenge det ikke er Rudolf Steiner som driver skolene i Norge. Hvem har ansvaret for at ingen av lærerne tolker feil i de norske skolene? Det er kanskje unødvendig å påpeke, men feiltolkninger kan få alvorlige følger for elevene.
"Posenten...?"Fra: Sune Nordvall KommentarerAngående http://www.offentlig-dumskap.no/blabladet/prosentregning.htm - se http://www.dagbladet.no/kultur/2005/06/19/435083.html
Det interne hierarkiet vedlikeholdes.Fra: Katrine Ø Gamst KommentarerRudolf Steiner utviklet ikke bare en lære om barnets utvikling, han holdt også foredrag om de voksnes. Det er visst feks. først etter man har fylt 42 år man får evnen til ekte fantasi. (Forutsatt at man har gjort åndsforskerleksene sine selvfølgelig.) Disse teoriene studeres også på lærermøtene og etterlater liten tvil om at DET KUN ER NOEN I ROMMET SOM HAR NÅDD TIL DEN HØYESTE ERKJENNELSEN OG KJENNER DEN RETTE LÆREN. Re: Det interne hierarkiet vedlikeholdes.Fra: Sune Nordvall Kommentarer"Det er visst feks. først etter man har fylt 42 år man får evnen til ekte fantasi. (Forutsatt at man har gjort åndsforskerleksene sine selvfølgelig.) Disse teoriene studeres også på lærermøtene og etterlater liten tvil om at DET KUN ER NOEN I ROMMET SOM HAR NÅDD TIL DEN HØYESTE ERKJENNELSEN OG KJENNER DEN RETTE LÆREN." KOMMENTAR: Vilket struntprat.
Re: Det interne hierarkiet vedlikeholdes.Fra: Katrine Ø Gamst KommentarerJa, ikke sant. Re: Det interne hierarkiet vedlikeholdes.Fra: Sune Nordvall KommentarerMin kommentar blev visst ofullständig. Den saknade "av dig" på slutet.
Se opp, alle kritikere!Fra: Katrine Ø Gamst KommentarerDa journalisten Thomas Ergo besøkte Steinerskolen i Stavanger, i forbindelse med en reprtasje i Dagbladet, ble han fotografert av en av skolens lærere. Hva fotoet skulle brukes til kan du se på følgende adresse: http://www.offentlig-dumskap.no/blabladet/prosentregning.htm
Er det riktig at det rommet Rudolf Steiner holdt foredrag i, her i Oslo, fortsatt står urørt?Fra: Katrine Ø Gamst KommentarerEr det riktig at det rommet Rudolf Steiner holdt foredrag i, her i Oslo, fortsatt står urørt? Det hvisket en av lærerne på RSH til meg mellom forelesningene en gang.
Steinerskolens Janusansikt.Fra: SJensen KommentarerKatrine Ødegaard Gamsts og Kristin A. Sandbergs spørsmål er dessverre ikke mulig å svare adekvat på fra steinerskolehold. Dere kan drive på i det uendelige med disse selvsagt høyst relevante spørsmålene. Selv om svaret lyser med stor lilla skrift over hele steinerskolen og dets virke, vil det ikke bevisst uttrykkes verbalt eller skriftlig fra såkalt ansvarlig hold. Selv om det dere påpeker registreres av alle. Grunnen til at dere aldri vil få et åpent og ærlig svar her er at steinerskolen er godkjent som "pedagogisk alternativ". Skulle de elementer dere påpeker innrømmes, så betyr dette at steinerskolen ikke bare er et pedagogisk alternativ: Men at steinerskolen også har en praksis og metoder som faller inn under begrepet "livsynsskole". Det vil da måtte innrømmes at skolen drives på tvers av sine godkjennelser. Og derfor må steinerskolen forsvares. Ikke ut fra hva som faktisk foregår på steinerskolene, men ut fra sin godkjennelse. Staten lytter, nemlig. Det er ikke slik at steinerskolene underviser og/eller forkynner antroposofi i egne livssynsfag. Men pedagogikken er uomtvistelig en frukt av dette livssynet: Og pedagogikken er impregnert med antroposofien på alle plan. Pluss at læreren er til stede som et individ med sine antroposofiske overbevisninger og sin tro. I pedagogikkens metoder, samt via steinerskole-lærerens levende tilstedeværelse er det innbakt en rekke livssynsmessige elementer. Som likevel er merkbare, synlige og hørbare i de fleste fagene. Eksplisitt som implisitt. Alle kan se og erfare det. Å skille ut de livssynsmessige elementer fra steinerpedagogikken vil være det samme som å ødelegge denne pedagogikken fullstendig. Læreren er selvsagt ikke upersonlig til stede. Alle kjenner vi til lærere som nødvendigvis farvelegger pedagogikken og metodene ut fra det den vedkommende ER... (Ikke ut fra det hun/han VIL være...- hvilket er noe ganske annet. Forskjellen mellom idé, ønske og praksis kommer til syne på alle plan. Denne forskjellen er sjeldent bevisst blant de ansatte). På steinerskolen er skillet mellom lærerens tro, ideologiske og livssynsmessige ståsted, - og den pedagogiske praksis, helt utvisket. Og dette er da også et sentralt poeng i antroposofien! Fordi det MÅ være slik. Det er MANGE elementer i undervisningen og livet på skolen som dette vises i. Så og si alle elever, ikke minst på videregående, kan jo fortelle at de oppfordres til "selvstendig tenkning og frihet fra meningstvang". Men dette er på et ytre plan. PÅ et INDRE plan har pedagogikken gjennomgående i alle år vært farvelagt av livssynsmessige elementer likevel: Noen ganger som noen effektfulle "usynlige dråper kjemi i drikkevannet", noen ganger som ytre faktorer: Oftest begge deler samtidig. Igjen møter vi det underliggende og usagte, men tydelige og paradoksale: "Vær fri! Tenk som oss!" Ødegaard Gamst og Sandberg har helt rett i antroposofien og steinerpedagogikken er to sider av samme mynt. Eide hevder naturligvis med rette at han ikke kan stå inne for hva den enkelte lærer skulle hevde. Eller for hva andre lærere skulle tolke Steiners tekster som. "Feilbruk" og "feiltokninger" her må stå for den enkeltes regning... Sier de rettroende. Greit nok. Men vi snakker da om læreren på en klart definert skole; Nemlig Steinerskolen. I klasserommet og ellers på skolen, ikke bare BØR, men skal den ansatte først og fremst være LÆRER. Hvilket er et omfattende ansvar: Fordi læreren får stor autoritet og innflytelse på barnet. Steinerskolene generelt som steinerskolen sentralt har et helt klart ansvar for hvem de ansetter og hva disse bedriver i klasserommet. Skulle steinerskolelæreren der, eller for foreldrene i andre sammenhenger, presentere tolkninger som er på tvers av "det Steiner EGENTLIG mener", så har Steinerhøgskolen og dens ledelse gjort en dårlig jobb? Eller det er egentlig ingen som forstår hva Steiner EGENTLIG mente? Å samle en gruppe som tolker på samme måte, kalle seg Antroposofisk Selskap og Steinerskole betyr jo selvsagt ikke at denne gruppen tenker rett likevel. Samhold gir styrke, men styrke og sannhet er ikke nødvendigvis to sider av samme sak. PÅ samme måte som klokskap og etisk kompetanse ikke behøver å være parhester. Det går på Berle selvsagt an å understreke for lærerstudenten helt eksplisitt hva som er rett og galt her. I tide. Men er de enkleste og vesentligste ting "forklart" via flerfoldige kvadratmeter med flerspråklig litteratur, samt en rekke vedlagte tilleggstekster som inneholder "korrekte tolkninger" er det ikke rart at få skjønner hva det hele handler om. Så lenge alt holdes i det diffuse og det "opphøyede" ender man opp med tvil, stor uklarhet og misforståelser. Men det kan synes som om all uklarheten er tjenlig slik at man alltid kan skifte tolkninger når det er ønskelig. Hva da når steinerskolen sentralt, eller den enkelte steinerskole, tydeligvis ikke kan borge for den kvalitet den enkelte lærer innestår for hva gjelder: A. Tolkninger av skriftene til pedagogikkens grunnlegger Rudolf Steiner. Og B. De pedagogiske, metodiske prinsipper og metoder vedkommende FAKTISK vil bruke? Da ender vi opp med et kaos vi har hatt i alle år enkelte steder. Samfunnet generelt som forelderen blir altså faktisk ført bak visjonenes og idealenes sympatiske lys. Et vesentlig poeng er at de rettroende mener seg å ha funnet nøkkelen til "den rette forståelsen". Og at enhver som tolker annerledes tar feil og vrenger på forholdene. Når det spørres etter hva som da er den overordnete sentrale og entydige referanse pekes det i flere retninger slik at få om noen makter å kontrollere de påståtte tolkningenes ekthet og relevans. Ei heller gis en troverdig begrunnelse for at nettopp den for tiden gyldige tolkning er den rette. Dessverre er det ikke uvanlig at det skjer grov svikt og alvorlige feil på alle plan på steinerskolene. Og da er det ikke sjelden at enkeltmennesker blir salderingspost når ny dekkmaling strykes på gammel farlig rust. Ideene og selvbeskyttelsen går inn i en farlig symbiose som kjørs frem til store omkostninger. Et gjennomgående fenomen når steinerskolefolk skal forklare er at det aldri skilles klart mellom beskrivelser, idealer og normer. Som nevnt til kjedsommelighet: Å peke på antroposofiske idealer og steinerpedagogiske ideer når praksis er under kritikk er å nekte å forholde seg til virkeligheten. Både f.eks. Johan Eide Og Sune N. tar straks til å flytte fokus over til idealer, visjoner og "den egentlige" steinerpedagogikk og antroposofi". (Hvilket implisitt må forstås som tydelig kritikk av de lærere og skoler som har praktisert og hevdet noe annet. Eller rett og slett ikke visst om denne "egentlige "versjonen). Sune N. benytter seg av hårfine nyanseringer som nok en gang underbygger det presise i dette grumsete terrenget. Om ikke Steiners påstander og begrunnelser kan sies å falle inn under begrepet "religion", så blir hans TEKSTER i høyeste grad behandler RELIGIØST av antroposofer og steinerskolelærere. Og dermed er bruken av Steiners skrifter og Steiners intensjoner igjen adskilte. Sune kan bare stå inne for sitt eget bruk og sine egne tolkninger og det han forfekter kan derfor ikke generelt overføres til steinerskolene og de ansatte der: Og temaet her er ikke spesielt Sunes syn på antroposofi og steinerpedagogikk, men manges erfaringer med steinerskoler og steinerskolelærere i Norge. Altså den reelle og faktisk forekommende BRUKEN av, og det forhold TIL, antroposofien som man blir møtt med på steinerskoler! Men Sune har jo igjen ført fokus over på "det egentlige" og "den sanne forståelsen av antroposofien". Han er ute i pedagogisk øyemed, må vite: Innføre alle andre uutviklede i de store hemmeligheter. Sunes presentasjon av de antroposofiske "sannhetene" kan jo være greie nok: Men det er altså ikke dermed sagt at det er denne forståelsen vi møter på skolene av andre antroposofer på den ene siden eller at denne presentasjonen er almengyldig blant antroposofer flest på den annen side. Kan hende burde antroposofene undervise om "det egentlige" og "sannheten" i egne rekker før de tar på seg oppgaven å innvie alle andre? Antroposofenes og brukernes forhold og HOLDNINGER TIL Rudolf Steiner og hans skrifter kan med rette entydig benevnes som "religiøst". Og her vises det ikke en liten fundamentalisme og oppfinnsomhet der det er nødvendig å forsvare teorier så vel som praksis. Eksempler på den religiøse tilknytning og ærefrykt for grunntekstene er flere. F.eks.Steiners påstander om den velkjente diplomatiske romreisen til Buddha på 1700-tallet, eller de to Jesusbarn. Det finnes en rekke andre tilsvarende absurditeter. Ingen, om noen, rettroende antroposofer våger å gå ut med argumentasjon som sår tvil om dette eller andre sære ting. Om ikke Steiners skrifter og begrunnelser inneholder religiøse forutsetninger er altså den reelle holdningen (!) til alt dette fra svært mange antroposofer å betrakte som RELIGIØS! Men bevissthet om denne tilknytningen, samt andre forhold, skyves inn i den ubevisste blinde flekk. Fordi de "FORSTÅR jo allerede mer enn de fleste andre". Sune beskriver ikke hva de fleste møter og hvordan ting egentlig ER ute på skolene... Men han beskriver hvordan han VIL det skal være... Den EGENTLIGE forståelsen. Men denne "egentlige forståelsen" kan innebære noe helt annet enn det som faktisk forekommer på steinerskolene og er under kritikk. Eller Sunes prosedyrer kan selvsagt bare sementere eller tåkelegge det hele. Lucifer og Ahriman trives aldri så godt som når de ikler seg det godes lilla gevanter og begrunner sine virkemidler og mål i moralsk skrud. Antroposofene trives altså langt bedre med å være i det abstrakte og ideverdenen enn å måtte oppholde seg i den utfordrende virkelighet; Hvilket f.eks. betyr å uredd gå inn i kritikk, svare på kritikken ang. grove feil og gjentagende svikt på skolene. HVORFOR slikt stadig skjer, etc. Men det rasjonaliseres på et høyt plan, det henvises evig og alltid til intensjonene, den "egentlige" steinerpedagogikk og den "egentlige" antroposofi. All kritikk i alle år skyldes nemlig "det uegentlige" som ingen vil svare for. Og insisterer du på dine innvendinger er du selvsagt bare ute etter å ramme steinerskolen: Styrt av emosjoner og andre lumske mekanismer. Svarene på denne debattsiden og i Dagbladet illustrerer denne faktisk vanlige småfascistiske holdningen: Kritikerne og de utenfor er ikke like UTVIKLET som de innenfor, må vite. Varm overbærenhet og tålmodighet vises disse bortkomne og uutviklede individer. Bare folk utvikler seg tilstrekkelig vil alle som en møtes i full enighet på den antroposofisk godkjente arena hvor disse besserwisserne allerede befinner seg. De gjør seg faktisk fattigere gjennom å lage seg mentale bokser for å stenge ute det som ikke passer. Men hvis man først skal svare på ideer og intensjoner: Hva kommer det av at de aldri kan gi klare svar? Stort sett henviser antroposofene til ca tre kvadratmeter med tekst på minst to-tre språk. Og dette blir jo mer komisk enn klargjørende. Men de har en "forklaring" og unnskyldning for denne praksisen også: "Det skal være en øvelse å arbeide med antroposofisk tekst". Make til tøv og rasjonalisering. Hva om antroposofene også kan øve seg litt i virkelighetsnærhet og normal omgang med kritikk? Den dagen steinerskolefolk endelig makter å forholde seg til kritikk blir også den dagen hvor arbeidet med ny selverkjennelse og ny kurs våkner i startgropen. Med sin romantiske retorikk og tilslørende spill av floskler, antroposofiske klisjeer og idealer, samt disse flerspråklige flere kvadratmeter med henvisninger, tviholder man på den tykke veggen mellom idealene, livsdrømmen og virkeligheten. De illustrerer jo med all tydelighet hva som er det sentrale: De ANTROPOSOFISKE IDEENE om det gode, og IDEENE om virkeligheten, er langt viktigere enn det gode og virkeligheten selv. Og beviset på at det forholder seg slik er at de nekter å forholde seg til realitetene. Skulle kritikk oppstå, så svares det varmt og megetsigende med henvisninger til ideer, dikt, mytologiske bilder og hva Steiner EGENTLIG mener! Ideene og idyllen skal visst dyrkes for enhver pris. Idyllen har spesialisert seg i å endevende det onde til det gode. Suksessen er overveldende: I den grad ondskapens kilder gradvis blir lukket for bevisstheten. Enhver som trer inn i den antroposofiske døren vil merke det samme: Langsomt og umerkelig svekkes motet. Det resolutte mot som aldri opphører å se virkeligheten i hvitøyet. Forført av idyllens lilla og silkeglatte uverden mestrer idyllens folk følgende kunststykke: Å redusere virkeligheten til summen av det akseptable - det som alltid er i harmoni og ikke truer den indre balanse og roen. Ensrettingen og den koselige lune stemningen bedøver langsomt enhver evne til selvstendighet og fri tenkning. Der to eller tre antroposofer samles finnes det tragikomiske og absurde midt i blant dem. SJensen.
Samma här: Jeg forsøker igjen:Fra: Sune Nordvall KommentarerDU SKRIVER, KRISTIN ...A?.) under rubriken " Jeg forsøker igjen:": "Er det, eller er det ikke slik, at Steinerskolens pedagogikk baserer seg på religiøs menneskeforståelse om sjelelig modenhet? Uavhengig av svensk standard for skolemodenhet." KOMMENTAR: Du missade visst vad jag också skrev i mitt svar: "Rent allmänt har utvecklingspsykologiska uppfattningar i sig om den själsliga mognaden hos barn på olika stadier i deras utveckling inte nödvändigtvis något med religion att göra. Av att Steiner hade synpunkter på båda områdena, liksom ett antal andra områden, följer inte att att hans utvecklingspsykologiska uppfattningar skulle vara en följd av hans uppfattningar i religiösa frågor." En bred kännedom om utvecklingspsykologi och pedagogisk teori på Steiners tid spelade sannolikt en viktig roll. Någon har påpekat att man kan finna en klar rot i Herbarts pedagogiska uppfattningar i Waldorfpedagogiken. Senare har bl a Piagets studier av den själsliga mogenhetsutvecklingen hos barn pekat i liknande riktning som Steiner. För ett kanske förnyktrande perspektiv på hans läroplansförslag, se http://www.waldorflibrary.org/ClearingHouse.htm -> http://www.waldorflibrary.org/Clearing%20House/Fall%201987a.pdf och http://www.waldorflibrary.org/Clearing%20House/Fall%201987b.pdf Se också http://www.americans4waldorf.org/Articles.html http://www.waldorfanswers.org/WLiterature.htm och http://www.amazon.com/gp/richpub/listmania/fullview/112KU9YQA6P4I/102-5509081-0144941?%5Fencoding=UTF8 Understanding Waldorf Education : Teaching from the Inside Out av Jack Petrash (som jag inte läst) http://www.amazon.com/exec/obidos/tg/detail/-/0863154301/ verkar ha gjort intryck på en del som en beskrivning av den bakomliggande filosofin, motiven till och innehållet i läroplanen i Waldorfskolor. En review av boken skriver: "Jack Petrash's eloquent, wise, and deeply moving book gives me a new found appreciation for Waldorf education. Even though I have been a Waldorf parent for nearly twenty-five years and a Waldorf teacher for nearly two years, I found Petrash's explanation of the curriculum's three-fold approach fresh and illuminating. Whether you are a parent, an educator, a policy maker, or simply a person interested in human growth and learning, read this book. You will learn how relevant education through the "head, heart, and hands" can be for our children and for the future we hope to create."
Enda et spørsmål...Fra: Maria Strømmen Kommentarera)må man jf. Steiner være atroposof for å arbeide som steinerskolelærer? b)blir man antroposof av å ta en bachleorgrad i steinerpedagogikk ved RSH ? c) er det mulig å ta denne utdanningen (nevnt i b) som et resultat av et yrkesvalg ikke et livssynsvalg ?
Når kommer den riktige tolkningen av Steiner som vedlegg til Steiners bøker? Ubesvart spørsmål 10Fra: Kristín A. Sandberg Kommentarer62 utsagn fra R. Steiner trenger tolkning for ikke å oppfattes som rasistiske, i følge en nederlandsk kommisjon hvis oppgave var å finne ut hvorvidt Steiner-utsagn var rasistiske eller ikke. Siden de fleste foreldre ikke har adgang til den nederlandske kommisjonens 62 punkter, ei heller tolkningene: Når kommer tolkningene som eget vedlegg til R. Steiners bøker?
Hvem skal foreldre spørre når de har "misforstått" Steiner?Fra: Kristín A. Sandberg KommentarerHvem skal foreldre spørre for å sikre seg at de ikke har misforstått steiner? Har noen fasiten? Hvordan sikrer antroposofer seg mot misforståelser? Er den enes tolkning like god som den andres?
Nå blander du sammen, SuneFra: Katrine Ø Gamst KommentarerSetningen ”Jeg leser bare et sitat fra Steiner”, har ikke noe med min henvisning til Mees. Den peker på Johan Eides innlegg som han hevdet jeg ikke hadde svart på. Jeg har ikke skrevet setningen ..."NEGERE' IKKE VIL KUNNE HA FULLT UTBYTTE AV EN VIDEREGÅENDE SKOLEGANG FORDI DE STANSER SIN UTVIKLING VED 12 ÅRSALDEREN? som et direkte sitat fra Steiner. Da ville tegnsetting og henvisning sett helt annerledes ut. Dersom du kan fortelle meg at min kilde (Mees) tar feil, blir jeg ikke annet enn glad. MEN UANSETT endrer det vel ikke det faktum at den nederlandske kommisjonen slo fast at det finnes 62 utsagn som trenger tolkning for å ikke oppfattes som rasistiske? Eller tok kommisjonen feil også?
Ubesvart påstand skrives en gang tilFra: Katrine Ø Gamst Kommentarer”Når det gjelder forkynning, kunne det jo vært interessant å ta en nærmere kikk på feks morgenverset. Det er det antroposofiske verdensbildet på vers, skrevet av Steiner, og det må deklameres av alle elever hver dag gjennom alle skoleår. Det er den type utøving av livssyn/religion elever i den offentlige skolen har rett til å søke fritak fra. I steinerskolen kaller man det et pedagogisk alternativ. ” (Re: Misforståelser og sammenblandinger igjen Fra: Katrine Ø Gamst Date: 14. November 2005) Re: Ubesvarte spørsmål, igjenFra: Johan Eide KommentarerLærere som hevder at alle mulattbarn har lærevansker, tar selvfølgelig feil. Så vil jeg gjerne vite hvor du har hentet sitatet ditt om at "...negere ikke kan ha fullt utbytte..." Viser igjen til sitatet fra innlegget mitt over: We are equal as human beings, here in the physical world, specifically in that we all have the same human form and all manifest a human countenance. The fact that we all bear a human countenance and encounter one another as external, physical human beings... this makes us equal on this footing. We differ from one another in our individual gifts which, however, belong to our inner nature." Rudolf Steiner: Education as a Force for Social Change (in GA 192), Hudson 1997, lecture of 23 April 1919. Besvart - ikke ubesvart - spørsmålFra: Sune Nordvall KommentarerDen 19. November 2005, 17:17:08 +0100, sände jag det svar som finns på http://www.steinerkritikk.no/_disc1/0000005b.htm på din fråga i ett inlägg den 17 November under rubriken "Steinerskolen tar utgangspunkt i religiøse fantasier fra 1919": "Er det, eller er det ikke slik, at Steinerskolens pedagogikk baserer seg på religiøs menneskeforståelse om sjelelig modenhet?" Rent allmänt har utvecklingspsykologiska uppfattningar i sig om den själsliga mognaden hos barn på olika stadier i deras utveckling inte nödvändigtvis något med religion att göra. Av att Steiner hade synpunkter på båda områdena, liksom ett antal andra områden, följer inte att att hans utvecklingspsykologiska uppfattningar skulle vara en följd av hans uppfattningar i religiösa frågor. Själv började jag skolan i 7-årsåldern i Sverige på 1950-talet på bas av dåvarande standardundersökningar av barns skolmognad, som sannolikt inte var baserade på att någon läst Steiner.
KildehenvisningFra: Katrine Ø Gamst KommentarerL F C Mees. Den vita rasen i sitt förhållande till den svarta. Antropos, maj 1968, s. 246. Re: KildehenvisningFra: Johan Eide KommentarerSå dette er et sitat fra L F C Mees, altså. Ikke et sitat hentet direkte fra Steiner? Og hva med alt det andre i svaret mitt om rasisme? Har du ingen kommentar til det? Re: KildehenvisningFra: Katrine Ø Gamst KommentarerJeg leser bare et sitat fra Steiner. Hva er spørsmålet? Re: KildehenvisningFra: Johan Eide KommentarerSpørsmålet er, som stilt over, hvor Steiner har sagt at ”NEGERE” IKKE VIL KUNNE HA FULLT UTBYTTE AV EN VIDEREGÅENDE SKOLEGANG FORDI DE STANSER SIN UTVIKLING VED 12 ÅRSALDEREN?, ikke hvor Mees har skrevet om det. Jeg har ikke Mees´bok, og har ingen muligheter til å se om sitatet er korrekt. Du har heller ikke kommentert noe av det jeg kom med i mitt svar om rasisme. Kälkritik ...Fra: Sune Nordvall KommentarerKATRIN ...E, DU SKRIVER om en sats du baserat på en artikel av en L.F.C. Mees från maj 1968 i tidskriften Antropos ("NEGERE' IKKE VIL KUNNE HA FULLT UTBYTTE AV EN VIDEREGÅENDE SKOLEGANG FORDI DE STANSER SIN UTVIKLING VED 12 ÅRSALDEREN?"): "Jeg leser bare et sitat fra Steiner". KOMMENTAR: Vad du skriver är inte ett citat från Steiner, men en beskrivning av vad MEES SJÄLV skriver i sin artikel. Steiner har aldrig - vad jag vet - sagt vad du säger är ett "citat" av hon. Inte lätt det där med att läsa vem som säger vad i ariklar som citerar andra artiklar ... Hade du inte en Bachelorexamen [brydd]?;-)
RasismeFra: Katrine Ø Gamst KommentarerI løpet debatten som har pågått, har noen stilt SPØRSMÅL om hvorvidt antroposofien leder (enkelte) lærere til RASISTISKE holdninger. Det antroposofiske LIVSYNET inneholder en tro på reinkarnasjon gjennom ulike raser, og Steiner har i flere foredrag og tekster kommet med utsagn som i våre dager ville blitt regnet som rasistiske. Rudolf Steiners samtid var mildt sagt preget av en overbevisning om at den ariske rasen var den overlegne. Dette finner man igjen hos Steiner. DETTE ER IKKE NYTT for noen lesere. Det er heller ikke nytt for dem som har fulgt debatten, at steinerskolen svarer på disse spørsmålene med å vise til en rapport som er skrevet av en nederlandsk kommisjon på oppdrag fra antroposofene. Kommisjonen vurderte et utvalg av sitater fra Rudolf Steiner som omhandler rase og kultur. De konkluderte med at det kun finnes 16 sitater som har et rent rasistisk innhold, og de slo fast at dersom vi skulle vurdert disse utsagnene utfra nederlandsk lov i dag, ville de medført straff. I følge kommisjonen krever 62 av utsagnene tolkning hvis de ikke skal oppfattes som rasistiske (i dag). SVARET fra steinerskolen, SIER INGENTING om hvordan norske steinerskolelærere leser og tolker disse utsagnene. 1.Tok den læreren som hevdet at ”ALLE MULATTBARN HAR LÆRERVANSKER” feil? 2.Har vedkommende LEST FEIL? 3.TOK RUDOLF STEINER FEIL? 4.Tok Rudolf Steiner feil da han hevdet at ”NEGERE” IKKE VIL KUNNE HA FULLT UTBYTTE AV EN VIDEREGÅENDE SKOLEGANG FORDI DE STANSER SIN UTVIKLING VED 12 ÅRSALDEREN? Det er verdt å vite at Steiners karakteristikk av de ulike kulturene er grunnlag for undervisning i steinerskolen. Re: RasismeFra: Johan Eide KommentarerDet er underlig at rasismediskusjonen hele tidene dukker opp og opp igjen, uansett hva som blir skrevet eller sagt. Det er forsåvidt greit nok, for dem som ønsker å lete, finnes det forholdsvis mye stoff å lese. Jeg har tillatt meg å klippe og lime litt. Alt som kommer under er hentet fra "Waldorf Answers" - lett tilgjengelig for eksempel fra www.foreldrene.com. Men det er vel antakelig tullprat alt som står der. Myth: "Waldorf education is racist" "... as regards ... what is independent of our bodily makeup we are all individually made; each one of us is his or her own self, an individual. With the exception of the far less important differences that show up as racial or national differences ... but which are (if you have a sense for this you cannot help noticing it) mere trifles by comparison with differences in individual gifts and skills: with the exception of these we are all equal as human beings ... as regards our external, physical humanity. We are equal as human beings, here in the physical world, specifically in that we all have the same human form and all manifest a human countenance. The fact that we all bear a human countenance and encounter one another as external, physical human beings... this makes us equal on this footing. We differ from one another in our individual gifts which, however, belong to our inner nature." Rudolf Steiner: Education as a Force for Social Change (in GA 192), Hudson 1997, lecture of 23 April 1919. More at http://www.waldorfanswers.org/AAnthroposophicalAntiracismRoots.htm The central focus of Waldorf education, as one of the movements based on anthroposophy, is the development of that essence in every person that is independent of gender, race or other external characteristics. It makes the Waldorf teacher work at building an understanding and appreciation of each child's place in the world as a world citizen, rather than primarily as a member of a specific nation, ethnic group or race. In 1935, this anti-racist and anti-nationalist stance of anthroposophy and Waldorf education made the Nazi authorities in Germany prohibit and dissolve the Anthroposophical Society (http://www.waldorfanswers.org/AnthroposophyDuringNaziTimes.htm and prohibit the Waldorf schools from taking on new pupils, after extensive investigations writing on Waldorf education in the prohibition: "The methods of teaching developed by its founder, Steiner, and followed in the anthroposophical schools still existing today follow an individualistic and human-oriented education, which has nothing in common with the principles of National Socialistic education. "As a result of this opposition to the National Socialistic idea of Volk (Voelkische Gedanke), the continued activity of the Anthroposophical Society imposes the danger of injuring the National Socialistic State. The organization is therefore to be dissolved on account of its subversive character and the danger it poses to the public." A multi-cultural orientation has also been a marked trait of Waldorf education since its inception 80 years ago, especially in building an understanding of the historical origin of the different major cultures of the world. Today (2004), there exist some 870 Waldorf schools and some 1 600 Waldorf Kindergarten in 60 countries around the world. In spite of this, a few individual authors of the extensive literature on anthroposophy and Waldorf education over the past 80 years have, in some passages of their works, given expression to a racism prevalent in their time, that runs counter to the heart and essence of both anthroposophy and Waldorf education. These isolated cases have in recent years been cited in secular humanist rhetoric by critics of Waldorf education. One such example is a work by an Ernst Uehli (1875-1959) on "Atlantis and the Riddle of the Art of the Glacial Ages". The work, originally published in 1935, was not directly related to Waldorf education, but had continued to be reprinted and republished in new editions in 1957 and 1980 by a small anthroposophical publishing company. It contained a chapter on Africans tainted with racism, which was based on a misunderstanding of anthroposophy (http://www.waldorfanswers.org/RSOnInvalidityOfRace.htm While forgotten by most, this work was cited as a rhetorical example of anthroposophical racism by some small anti-Waldorf groups in Germany in a media campaign in 2000 (http://www.thebee.se/comments/Germany/Germany.htm that emptied the stocks of the publishing company of the few remaining copies of the book it had left. Another example is a Max Stibbe, (1898-1973), whose writings in the 1930s and 1960s inspired the development of the subject of "racial ethnography" at Dutch Waldorf schools. This subject continued to be taught in to the 1990s in certain Dutch schools but was never taught at other Waldorf school world wide. For a description of and comment on this, see here (http://www.waldorfanswers.org/Netherlands.htm Such racial stereotyping is antithetical to the essence of Waldorf education. Accusations that racism was taught in Waldorf schools in the Netherlands and appeared in Steiner's writings prompted the Anthroposophical Society in the Netherlands in July 1996 to set up a commission to investigate the issue, led by an anthroposophical lawyer specializing in discrimination issues. The commission set about analyzing the published works of Rudolf Steiner, encompassing approximately 89,000 pages, mostly transcripts of some 3,000 lectures, but also some 50 written works. The key question it tried to investigate was whether Rudolf Steiner taught a racial doctrine, in the sense of a seemingly scientific theory whereby the superiority of one race is supposed to be legitimized at the expense of another. The 720 page report of the commission, that was published on April 1, 2000, going through the complete collected works by Steiner, answered the question in the negative: anthroposophy contains no such racial doctrine. For more on this, see here (http://www.waldorfanswers.org/ARacistMyth.htm#Netherlands The examples of Uehli in 1935 and Stibbe in the 60s are disturbing and indefensible, reflecting the prevailing racism in large parts of the world through the greater part of the 20th century. While they show that such racism in a few instances has also flowed into the works of authors on Waldorf education and anthroposophy, projecting invalid characteristics of the past into the present, such attitudes do not reflect the essence and goal of Waldorf education. For more, see: • Rudolf Steiner on individuality and genus (http://www.waldorfanswers.org/RSonIndividualityAndGenus.htm • Rudolf Steiner on the invalidity today of the concept "race" (http://www.waldorfanswers.org/RSOnInvalidityOfRace.htm • Rudolf Steiner on nationalism and racism as decaying impulses of humanity (http://www.waldorfanswers.org/RSOnDecayingNationalism.htm) Copyright 2004: Robert Mays and Sune Nordwall Rasisme, svar og spørsmål til Johan EideFra: Katrine Ø Gamst KommentarerDet er vel liten tvil om at antallet ikke-rasistiske sitater fra R. Steiner fort overgår et hensiktsmessig antall. Men vi er vel enige om at den nederlandske kommisjonen må taes alvorlig når de sier at det finnes 62 utsagn som trenger tolkning? Johan Eide skriver: ”Lærere som hevder at alle mulattbarn har lærevansker, tar selvfølgelig feil.” Flott!! MEN: Er du så sikker, som du virker, på at det ikke er lærere i steinerskolen som gjør samme tolkningsfeil? Hvordan kan du virke så skråsikker på at det ikke er lærere som tolker feil? Svar fra Johan EideFra: Johan Eide KommentarerDu sier: "Det er vel liten tvil om at antallet ikke-rasistiske sitater fra R. Steiner fort overgår et hensiktsmessig antall." Og der er, så vidt jeg kan se den eneste kommentarer du har til svaret mitt om rasisme. Du går overhodet ikke inn i realitetene i disse sitatene og ser hvilken tyngde de eventuelt måtte ha i forhold til det du selv kommer med. Denne måten å diskutere på er litt problematisk, synes jeg. Hvordan lærere i steinerskolen tolker, skal jeg ikke uttale meg om. Jeg sier bare at de som mener at alle mulattbarn har lærevansker tar feil. Jeg er forholdsvis trygg på at også Steiner ville vært enig med meg i det.
Keiserens klær på Berle Scene?Fra: SJensen KommentarerSteinerskolene aksepterer selvsagt kritikk fra alle hold! Et lite unntak dog er kritikk fra personer som har vurderinger som bygger på negative erfaringer og svikt på steinerskoler. Har en person erfart kritikkverdige forhold, så blir nemlig all kritikk erklært ugyldig med henvisning til at kritikeren er emosjonelt motivert og ufri i tenkningen. Kritikk aksepteres ellers også... - bare kritikeren aksepterer steinerskolerepresentantens utvalg av premisser. Samt påfølgende vurderinger og konklusjoner. Ut over dette, så er det selvsagt bare å kritisere og benytte seg av ytringsfrihet og alle steinerskolens rettigheter og friheter! Skulle du likevel være så uintelligent, som f.eks.Skagen, å gå ut med erfaringsbasert kritikk vil en av skolens store filantroper og humanister stå frem å si med underliggende dypt alvor: "Vi har mye å tilføre i denne saken. men pga av taushetsplikten er vi forpliktet til å la være å gå dypere inn i dette". Her mer enn antydes, som en HELT uønsket effekt selvsagt, et stort og ekkelt arkiv om dette dårlige mennesket; denne minusvarianten av en kritiker som bare er ute med personlige motiver for å ramme den gode og dyrebare steinerskolen. Steinerskolerepresentanten vet utmerket godt at de rom som tilhørerne må fylle selv med egen fantasi oftest blir langt mer mørkere og ille enn de rom som egentlig ville åpenbare seg om taushetsplikten ble opphevet. DEN plikten er om ikke annet nemlig utmerket å vise til når man skal beskytte seg selv, og indirekte ramme andre. Her i denne retorikken spilles det på tilhørernes uvitenhet og dypere sjelelige mekanismer. Og ikke minst brukes nonverbale virkemidler der det er mulig. Men nå er det jo selvsagt ikke slik at steinerskolene nødvendigvis bare vil vinne på at taushetsplikten ble opphevet. Det motsatte kan like gjerne skje. De FLESTE involverte er selvsagt bundet av taushetsplikten. Også kritikeren. Så det gambles, både via dyktig retorikk og på at de utenforståendes sympati og uvitenhet skaper en god grobunn for videre velregiserte manipulasjoner. ( Som et apropos her kan det nevnes at en steinerskoleadvokat grovt har truet ansatte som vil informere steinerskolens tilsynsmyndighet Utdannings,- og Forskningsdepartementet om kritikkverdige forhold på steinerskolen. Med henvisning til at de ansatte har taushetsplikt!) Sjelden eller aldri stiller steinerskolen sentralt seg det enkle og nødvendige spørsmålet: Hvilke mekanismer er i bruk internt, og hvordan kan vi i det hele tatt registrere dem når vi som deltagende produserer dem? Og ikke minst: Hvordan virker egentlig de prosesser som vi setter i gang? Det hevdes at det er kritikerne som stigmatiserer steinerskolen. Men det er steinerskolefolk som selv er den største eksponent for stigmatiseringen av steinerskolene i Norge. En påminnelse som ikke burde være nødvendig: Steinerskolenes praksis i hverdagen er naturligvis ikke bare et ekko fra de flotte visjonære og ideale presentasjoner man oftest får høre. Snarere møter vi noe helt annet, slik det f.eks. er presentert i Dagbladet siden mai måned. Skolene skjemmes ikke sjelden av faglig som pedagogisk inkompetanse. Her var ikke Dagbladet spesielt foran: Dette er gammelt nytt om steinerskolen. I tillegg ser teorier og ideer ut til å være det første primære hvor barnet er til for å bekrefte skoleidealene. De velskolerte og faglig kompetente personer ( f.eks. Bente Edlund og Finn Einar Kollstrøm ) vi i Dagbladet og i disse dager møter som "steinerskolens talspersoner" kan dessverre IKKE sies å være REPRESENTATIVE for de ansatte på steinerskoler rundt om. Det er absolutt ikke få som for sent våkner av virkeligheten i skolemiljøet. Men da er det jo også som nevnt for sent. Finn Einar Kollstrøm bør neste gang tenke litt mer gjennom om nettopp HAN burde stå frem som representant for den gjennomsnittelige og typiske "steinerskolelærer". Dette er en mann som har en erfaring, utdannelse og sosialpedagogisk kompetanse ytterst få i steinerskolemiljøet kan måle seg med. Det samme gjelder Edlund. Begge er unntaksfigurer hva gjelder erfaring og kompetanse. Og de brukes da også som foredragsholdere og ressurspersoner på Steinerskolens Lærerhøyskole spesielt, på Berle generelt og av de andre skolene. Edlunds og Kollstrøms moteoppvisning av keiserens klær på Berle gjenspeiles dessverre ofte av lite og ingenting på flere av skolene. Og det er DER brukerne befinner seg. Derfor er det manipulasjon når forbundet velger å skyve frem slike profiler når "Det pedagogiske alternativ Steinerskolen" skal profileres og presenteres. Det kan faktisk virke som at slike ressurspersoner brukes fordi disse best forsvarer de "egentlige" steinerpedagogiske IDEER og IDEALER. Det bør minnes om at steinerskolene med hell i alle år har brukt samme enkle mediestrategi. Regien og dramaturgien fra sentralt hold er alltid den samme: Steinerskolene fremstår som "uskyldige ofre" som rammes av hevngjerrige og uvitende dilettanter og aggressorer. Og stort sett fungerer en slik strategi greit. Fordi folk utad blir lei denne debatten som steinerskolen behendig har manipulert inn i denne enten/eller-modellen. Altså er det bare en "klassisk svart-hvit-uenighet mellom pedagogiske ideer og privatskolesyn". Og slike debatter blir fort kjedelig og uinteressant for de fleste utenforstående som stoler på at staten har kontroll. Engasjerte steinerskoleforeldre og andre har hørt flotte taler og presentasjoner av alle de gode og visjonære mål før. Flere ganger. Men slik antroposofisk karaoke, slike flotte arrangement "fremsunget" av den ene etter den andre koselige artisten i antroposofiske gevanter blir temmelig kjedelig og uinteressant for den som har hørt det samme år etter år. Hvis man da ikke trives på de interne menighetsmøtene hvor idealer og visjoner dyrkes på linje med trosbekjennelser. Viktigere enn dette er den virkeligheten man møter i hverdagen! Det er mange som er lei av keiserens moteoppvisning. Vi vil tenke selv og det på et fritt grunnlag. Vi er lei av at steinerskolen sentralt alltid skal legge premissene for de konklusjoner som skal bli tatt. Hvilket betyr at vi fritt sorterer etter ALLE de frukter som faktisk foreligger: FØR steinerskolen har rukket å legge bort eller bagatellisere det de skjemmes over. Vi registrerer som en selvfølgelighet at NOE faktisk fungerer på steinerskolene. Men vel så våkne er vi når det til stadighet demonstreres at det finnes mangler som ofte leder til grove feil. Etter å ha ventet i mer enn lang tid og gitt skolene den ene sjansen etter den andre skriker virkeligheten så høyt at enhver med en viss etisk ryggrad må reise seg å si tydelig: HER pågår det umoral! Steinerskolene bør nå besinne seg å spørre om de vil være et relativt lukket religiøst skolesamfunn, et beskyttet miljø som kontrollerer inn,- og utsikt. Eller delta i dialog, debatter og innsyn på åpne og ærlige premisser som faktisk skal råde i samfunnslivet. Motstand formulert innenfra, fra folk som faktisk ennå ser en og annen god faktor i både steinerskole som antroposofi blir derfor farlig. Da gjelder det å stigmatisere disse interne kritikere og få dem ut. Slik at den interne mytologien som "de godes representanter" kan opprettholdes. Disse kritikerne kan bekrefte at det eksisterer en reell og stor avstand mellom teorier og praksis; og de kan argumentere på steinerskolens EGNE premisser. Men det er sjelden noen innad våger å gå ut med kritikk: Utstøting, stempling og grove virkemidler blir ofte resultatet. En uskreven grunnregel innad er at man skiter ikke i eget rede. Man skal da beskytte steinerskoleideene, kolleger og intensjonene? Men den som har moralske begrunnelser for å trampe på og utstøte et menneske har et Bosnia i sjelen. Mange steinerskolefolks konjunkturbestemte forhold til etiske verdier er enda et trist symptom på at her er det mye grums som er skuffet under teppene. De religiøse antroposofene har faktisk problemer med å akseptere at hendelser bryter med de troselementer de bygger pedagogikk og annet på. Lenge og mer enn lenge finner man derfor argumenter som bortforklarer alle disse anomaliene. Enkelte kan se ut til å lide av en åndelig-sjelelig anoreksi som arter seg slik at de VEGRER å ta til seg all annen informasjon utenfra enn den som bekrefter den etablerte saksforståelse og det mål man har satt seg. Eller, så er det jo ikke uvanlig at det mål man har satt seg avgjør hvilken saksforståelse som ad hoc anses som riktig (nyttig). Informasjon og data som vil korrigere det bildet som er skapt og som vil endre premissene for saksforståelser videre blir sett på som eksempler på usunn avsporing, uvitenhet og svaksynthet. Men den som vil gå på akkord med sannheten og det etiske verdier man er forpliktet på for å opprettholde andre forhold (som kan være viktige nok i seg selv selvsagt) har latt seg lokke på avveier. Antroposofien er vel egentlig ikke noe problem: Men det FORHOLD mange har til disse teoriene og tankemodellene. Og da er vi der problemene egentlig hører hjemme. Nemlig hos mennesker som lar troen og overbevisningen gå foran både medmennesker og virkelighet. Det finnes ingen tvingende grunner til å handle slik de gjør: men de lar seg helt frivillig betvinge av faktorer de anser som opphøyede og vesentlige. Paradoksalt nok kastes en del vesentlige mellommenneskelige verdier på båten her. Og det gjennomgående er at enten så ser de ikke selv dette, eller så anses slike negative valg og prioriteringer som "nødvendige omkostninger". Johan Eides hyllest til begrepene "frihet, likhet og brorskap" trer inn i rekken av de flotte sympativekkende idealer og visjoner som stadig foredras. Men så er det "å våge å være til stede i praksis". De fleste idealer er visst betinget av heller andre og skjulte krefter? For ikke sjeldent har ofte "frihet" blitt endret til "frihet fra" lover og etiske verdier de hevder å identifisere seg med. Og i praksis ser man ofte "likhet" har blitt transformert til: uniformering og ensretting. Videre: "Brorskap" er i prasis endret til kameraderi. Til slutt om taushetsplikt. Hos mange betyr dette at man ikke skal fortelle det angjeldende til mer enn ÉN av gangen. "Hysj!"- Det tette intime miljøet, all uryddigheten med rollene, osv, gjør begrepet "taushetsplikt" noe innholdsløst. I likhet med en del andre verdibegreper blir de derimot nyttige maktord i retorisk øyemed. Jfr f.eks. denne advokatens trusler. Noen kan gjøre et forsøk på å avskrive kritikk ved å vise til at det jo bare gjelder EN eneste persons erfaringer.Og denne personen er jo "bare bitter, bærer agg og ute etter hevn", må vite. Feil. Kritikken som presenteres år etter år er mer enn sammenfallende. Kritikken avslører alltid de samme sviktende forhold og problemer. Og alle de kritiske punkter som er nevnt på denne steinerkritikksiden er felles faktorer i så og si alle saker som oppstår! År etter år... Og nå har steinerskolen drevet på i over 80 år. Dette sier mindre om kritikken, enn om steinerskolens DYPERE alvorlige problemer som evig og alltid forblir liggende uberørt! Johan Eide, Sune m.fl. kan vise til flotte teorier og idealer så mye man vil. Vi har sympati alle som én for slike gode idealer. Men det er jo ikke idealene det er noe feil med. Intet er sant før det realiseres i handling. For å si det som bestemor sa det med bondekjerringas flotte og jordnære kraft: "Det er fullstendig likegildig hå 'n sier en trur - Det som er interessant er hå 'n jær!" SJensen
ATT FÖRSTÅ SITUATIONEN FÖRST NÖDVÅNDIGT FÖR ETT MER MENINGSFULLT SVARFra: Sune Nordvall KommentarerKATRIN, DU SKRIVER i ett svar på min korta kommentar till din beskrivning av en diskussion om en uppsägningskonflikt på en Steinerskole: "Skoleledelsen neglisjerer NORSK LOV og begrunner det med ÅNDSLIV/RELIGION. HVILKEN DEL AV DET ER DET DU IKKE FORSTÅR, SUNE?" SVAR: Jag förstår fullständigt vad skriver i sig som ett uttryck för hur du ser på den situation du refererar till. Och jag har skrivit ett utkast till ett svar till dig, Kristine och S Jensen. Men jag förstår inte riktigt vad situationen avser. Innan jag svarar mer ingående på ditt inlägg undrar jag därför om det är en riktig hypotes att den avser uppsägningen av Kristine från Steinerskolen i Moss, där hon, du och Marianne arbetat, efter hennes krönika i Dagbladet den 25 juni, eller om den avser uppsägningen av Marianne eller dig från skolan efter hennes och dina kommentarer i en intervju i Dagbladet dagen innan, och ditt debattinlägg i Dagbladet samma dag. Utan att förstå vad och vem situationen avser känns det inte meningsfullt att svara mer ingående på ditt inlägg. HER VAR DET MYE FEIL, SUNEFra: Katrine Ø Gamst Kommentarer1. Det finnes ingen MARIANNE. 2. Jeg har IKKE blitt oppsagt. 3. Den opprinnelige teksten omhandler en ikke navngitt person. Vedkommende vil ikke bli navngitt. DERSOM DET ER VANSKELIG FOR DEG Å FORSTÅ HVORFOR PERSONALIA ER UTELATT, FORESLÅR JEG AT DU BESØKER www.lovdata.no. OG LESER OM TAUSHETSPLIKT. Re: HER VAR DET MYE FEIL, SUNEFra: Sune Nordvall KommentarerOM 1. Det finnes ingen MARIANNE: Naturligtvis finns det en eller flera både MARIANNE och Marianne, både i Norge och Sverige. OM 2. Jeg har IKKE blitt oppsagt: Nej, du slutade själv. Helt rätt. OM 3. Den opprinnelige teksten omhandler en ikke navngitt person. Vedkommende vil ikke bli navngitt. DERSOM DET ER VANSKELIG FOR DEG Å FORSTÅ HVORFOR PERSONALIA ER UTELATT, FORESLÅR JEG AT DU BESØKER www.lovdata.no. OG LESER OM TAUSHETSPLIKT: DU MENAR ATT VAD DU BESKRIVER AV EN INTERN DISKUSSION PÅ EN STEINERSKOLE OM EN UPPSÄGNINGSFRÅGA BASERAS PÅ ETT BROTT MOT TYSTNADSPLIKTEN ...? NEI, SUNE.Fra: Katrine Ø Gamst KommentarerJEG SIER INGENTING OM OPPSIGELSESAKEN. JEG FORESLÅR BARE AT DU LÆRER DEG OM TAUSHETSPLIKT ( OG FORØVRIG PERSONVERN) DERSOM DU TROR AT JEG KAN LEGGE UT HISTORIER PÅ NETT SOM INNEHOLDER NAVN. Jeg har ikke uttalt meg om tid, sted eller person. Dine spekulasjoner får stå for din egen regning. Selv antroposofer er underlagt rettslivet, Sune.Fra: Kristín A. Sandberg KommentarerDet er ikke lagt opp til å diskutere enkeltsaker, Sune Nordvall. Derimot er påstanden "Åndslivet er underlagt rettslivet" et symptom på en svært fiendtlig innstilling til demokrati slik de fleste foreldre på Steinerskolen har grunn til å tro at det burde være. Tatt i betraktning at Steinerskolen hviler på det norske demokratiets generøsitet, er uttalelsen i seg selv bemerkelsesverdig. Siden det er så vanskelig for deg å svare på denne påstanden uten å rote det til med å spekulere i personlige motiver og fortsette å rote med navn (hvem er marianne, katrin, kristine, tord?) - Ikke føl deg forpliktet til å svare. Ta dette som ren informasjon: Åndslivet ER underlagt rettslivet i et demokrati. Katrine Ø. Gamst påpekte bare at akkurat det er mange antroposofer i tvil om. Det er derfor det så ofte ender i tragedie. Kristín A. Sandberg Rettslivet og åndslivetFra: Johan Eide KommentarerUten at jeg ønsker å særlig inn i den pågående debatten i denne tråden, må jeg likevel gripe fatt i Kristin A. Sandbergs uttalelse om at "...Åndslivet ER underlagt rettslivet i et demokrati". Det blir slått fast slik – uten mer om og men – og synes å være grunnlaget for en del av debatten her. Det er selvfølgelig helt feil. I et demokrati er ikke åndslivet underlagt rettslivet. I et samfunn der åndslivet er underlagt rettslivet, vil vi ha stadige Mykle-saker, vi vil ha rettsinstanser for vurdering av kunstverk, instanser for å sensurere presse og å straffe journalister som ikke klarer å holde sin sti ren osv. Videre vil vi ha politikere som helt uten at foreldre kan reservere seg mot det, i detalj bestemmer og styrer innholdet i skolen. I et demokrati, derimot, lever det ulike prinsipper i retts- og åndslivet. I et demokrati lever FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter som i artikkel 13-3 slår fast at foreldre har rett til å velge en annen utdanning for barna sine enn den myndighetene tilbyr. Altså frihet i åndslivet. I den grad skolene roter her, gjør de det samme som Kristin A. Sandberg her har gjort, nemlig å blande sammen åndslivet og rettslivet. I åndslivet skal det råde frihet, i rettslivet likhet. Å påstå at skolen bare er åndsliv er selvfølgelig helt meningsløst, og tilslører at alt av avtaler mellom foreldre og skole – eller mellom skole og ansatte – er rettslivsavtaler og skal behandles som det, altså etter likhetsprinsipper i diskusjon og i tråd med lover og regler i avgjørelser, uansett om noen måtte være uenige i utfallet. Så selvfølgelig er antroposofer underlagt rettslivet. Men ikke i åndslivet. Det var i grunnen bare det. STORA VÄXLAR PÅ _ETT_ UTTALANDE AV _EN_ STEINERSKOLLÄRAREFra: Sune Nordvall KommentarerOM: "hvem er marianne, katrin, kristine, tord?" KOMMENTAR: Du menar Maria, Katrine, Kristin och Trond...? Det där med namn är inte alltid längre självklart lika enkelt när man kommer lite upp i åren ... ;-( Det tar lite längre än i yngre dar innan detaljerna sätter sig, inte minst vad gäller namn med besynnerlig norsk stavning ;-)). OM: "... påstanden "Åndslivet er underlagt rettslivet" [er] et symptom på en svært fiendtlig innstilling til demokrati slik de fleste foreldre på Steinerskolen har grunn til å tro at det burde være. [...] Ta dette som ren informasjon: Åndslivet ER underlagt rettslivet i et demokrati. Katrine Ø. Gamst påpekte bare at akkurat det er mange antroposofer i tvil om." KOMMENTAR: Att på bas av EN Steinerskolelärares arga uttalande på EN Steinerskola i samband med frågan om uppsägning av EN lärare vid skolen - möjligen på bas av offentlige kritiska eller förtalande uttalanden av läraren i pressen om skolan - skriva som du gör, att "mange antroposofer" skulle tvivla på att Steinerskoler har att följa norsk lagstiftning där den är tillämplig, framstår som en tillspetsad, onyanserat formulerad och löst grundad slutsats. Naturligtvis gäller arbetsrättlagstiftningen vid frågor om anställning och uppsägning. Se särskilt svar och Johan Eides svar. Re: Rettslivet og åndslivetFra: Birgitte Akerhaugen KommentarerJeg er enig i at åndslivet i et demokrati til en viss grad må sies å ikke være underlagt rettslivet, i den forstand at grensene for hva man i "åndslivets navn" kan foreta seg, er vide. Det betyr allikevel ikke at man, ved å påberope seg at noe tilhører "åndslivet" kan stille seg helt utenfor lov og rett. I det øyeblikk en bryter en lov (som f.eks opplæringsloven, friskoleloven eller arbeidsmiljøloven) som er satt for å beskytte enkeltindivider eller samfunnet, hjelper det lite om man påberoper seg tros- eller åndsfrihet. En friskole skal drives etter de tre nevnte lovene. Rettslivet og åndslivet igjenFra: Johan Eide KommentarerLa det være helt klart: Skole er ikke bare åndsliv alene. Jeg skrev i innlegget over: "Å påstå at skolen bare er åndsliv er selvfølgelig helt meningsløst, og tilslører at alt av avtaler mellom foreldre og skole – eller mellom skole og ansatte – er rettslivsavtaler og skal behandles som det, altså etter likhetsprinsipper i diskusjon og i tråd med lover og regler i avgjørelser, uansett om noen måtte være uenige i utfallet." Selvfølgelig skal skolene drives i tråd - ikke bare med de lovene du nevner - men med alle andre lover i tillegg.
Sunes blinde flekk.Fra: SJensen KommentarerSunes innlegg illusterer et poeng som til kjedsommelighet må gjentas (!) : Fordi det til kjedsommelighet repeterer seg fra steinerskolehold: Kritikk overses, men kritikerens eventuelle "emosjonelle motiver" fokuseres. Og dermed er jo "selvsagt" også enhver form for kritikk mot steinerskolene stort sett helt uinteressant? Det som Sune her demonstrerer er selvsagt bare ett av flere eksempler på klassisk mediestrategi og manipulasjon steinerskolene har benyttet seg av i alle år. Til Sune: Det som en kritiker hevder kan vel være SANT og riktig, selv om en er sår og/eller bitter? Hvis du svarer "nei" her ber jeg om en kompetent redegjørelse. Kan man ikke ha legitime grunner for å være sår og bitter? Kan ikke en kritiker sortere selv? Slik at egne erfaringer IKKE blir en faktor som snevrer inn blikket, men som åpner for et sunnere, om enn for noen mer ubehagelig, lys? Og er ikke en slik sunn opptreden, hos en person som har vært i en prosess, også korrekt i forhold til det Steiner beskriver ang. utvikling av sjelelige/åndelige prosesser? Å integrere erfaringer slik at de blir en ressurs og gir et klarere blikk for kompetente analyser? Og hvis man først skal akseptere denne høyst usaklige "emosjonsvinklingen" i argumentasjonen fra steinerskolehold, så kan også denne snus mot brukerne selv: Du Sune, og andre, kan da i like stor grad være bundet av positive emosjoner, sterk sympati og identitet med skolene slik at du absolutt ikke evner å adekvat ta til deg kritikk? Eller er du mer utviklet og moden enn Katrine Østergaard Gamst slik at du ser alt i et klart og objektivt lys? Overser du ikke her hva Steiner hevder om subjektivitet og objektivitet? Pussig at antroposofiens fordringer alltid skal gjelde elevene og "de andre". Men å få antroposofer og steinerskolefolk til å speile egen opptreden og disposisjoner i samme kilder er noe mer vanskelig, for å si det mildt. SJensen
Re: Hvorfor svarer de ikke på spørsmålene?Fra: Kristín A. Sandberg KommentarerDe sidene som forsvarer steinerskolen finnes det hundre av. Dette innlegget tar opp et svært kjent problem ved steinerskolene, som antroposofer tier i hjel. Hvorfor er det ikke interessant for antroposofer å løse disse problemene? Hvorfor svarer ikke antroposofer på spørsmål? Hvorfor snakker de alltid om noe annet? Kan det være akkurat dette som er det store problemet ved Steinerskolene? Kristín A. Sandberg
De skriftlærde, fariseismen og den skjøre friheten.Fra: SJensen KommentarerÅ begi seg inn i diskusjon med de skriftlærde er en umulig øvelse på linje med å finne enden på en sirkel. Noen ser ut til å dyrke Steiners ord og skrifter i en slik grad at mennesket og virkeligheten selv settes i skyggen av "korrekte" antroposofiske tolkninger og rettroenhet. Problemet hos mange av antroposofene er at de hevder å arbeide med "åndsvitenskap" mens det komisk nok kun har eksistert én eneste "åndsvitenskapsmann". Nemlig Rudolf Steiner selv. Paradoksene står i uendelig kø innenfor denne bevegelsen. Tilliten til Steiner er for mange antroposofer total og derfor er hans skrifter for mange å betrakte som grunnleggende og udiskutable sannheter om livet og virkeligheten. Selv ser de ikke at de opptrer klart religiøst og sekterisk i forhold til denne mannens skrifter. I likhet med kirkens teologer, så har de en indre overbevisning som begrunnes i skriftene. Så mange skrifter som mulig settes "organisk" sammen på en slik måte at de involverte personenes livsholdning og tolkninger bekreftes. Men som i teologien, så kan man like godt "organisk" sette i sammen en ganske annen struktur med bruk av tilsvarende kilder. Slik at en annen tro kan legitimeres og begrunnes vel så godt. Det oppstår andre menigheter og trossamfunn som betrakter grunnteksten på en noe annen måte og hevder at nettopp DE forvalter sannheten. Og det evige retthaveriet er i gang. Man kan lett oppleve fundamentalistiske "Hizbollah-antroposofer" og andre mer kulturåpne og liberale. Sistnevnte gruppe har en kritisk fnisende holdning mot all blind rettroenhet hos de andre konservative antroposofene. Men de hamrer ivrig plutselig likevel fast som fundamentalister på hva Steiner sa innenfor de felt DE anser som vesentlige. De kulturliberale antroposofene reagerer også desverre gjerne med bedrevitende arroganse og spydigheter hvis de blir gjort oppmerksomme på inkonsisteser og selvmotsigelser i deres holdninger til Steiners skrifter. Et apropos: For flere år siden serverte man te og kjeks i pausen på Antroposofisk Selskap. Men de måtte den gangen slutte med trakteringen fordi de deltagende antroposofene endte så og si alltid opp med å krangle om rette tolkninger av Steiners skrifter i disse pausene. Og nok en gang ble det demonstrert at avstanden mellom det levde livet og de gode ideene var enorm. En ikke uvanlig "forklaring" i den antroposofiske bevegelsen på intern uenighet blant forskjellige grupper er at de er reinkarnerte munker og nonner fra forskjellig teologiske ståsteder og tidsepoker. (sic) De har bare tatt med seg spenningene inn i de nye inkarnasjonene hvor de på nytt møter sine tidligere antagonister, må vite. Kranglingen fortsetter nå HER... Og slik brukes ofte tanker om reinkarnasjon og karma på en småfatalistisk måte. Muligheten for å frita seg for ansvar og etiske forpliktelser er legio. I motsetning til dette står Kristus´enkle "Du skal elske din neste som deg selv" og "Skriftene ble til for menneskets skyld: Mennesket er ikke til for skriftenes skyld". I antroposofien kan det dessverre ofte se ut som om det sistnevnte prinsippet er snudd opp ned. Kartet har forrang for terrenget.. ---- Det er FORHOLDET (!) til Rudolf Steiner som er et av flere helt avgjørende punkter for antroposofene. Teosofisk Selskap f.eks. leser gjerne Steiner, men ser annerledes på hans posisjon enn antroposofene. Og andre livssynsmiljøer innenfor en del new-agegrupper deler flere av Steiners synspunkter, men gir ham en annen plass i sitt "hierarki". Steiner selv var i motsetning til sine tilhengere befriende klar på at han kunne ta feil. På spørsmål om ”hvorfor han ikke sa slike ting som nå TIDLIGERE, da han kom tilbake til tidligere berørte temaer?” så svarte han liketil at "han ganske enkelt ikke visste det før. Han var bare et menneske i utvikling som alle andre". Tenk DET... Merkelige greier? Og ikke minst gjorde han oppmerksom på at de utgitte referater/bøker av hans foredrag var helt feilaktige i forhold til de intensjoner han hadde. Meningene kom rett og slett ikke (!) frem i disse referat-skriftene, påpekte han. Til å begynne med forsøkte han å ta på seg det besværlige arbeidet med å rette disse skrifter og bøker, men det ble for mye. Til tross for hans advarsler her behandles likevel hans skrifter i ettertid som om det skulle være åpenbaringer fra Koranen. Tidlig opplevde Steiner fra flere hold å bli dyrket på en måte han ikke ville skulle skje. Da som nå fulgte mange svermere og romantikere Steiner fordi han representerte noe de selv manglet i livet. De brukte Steiner og antroposofien som enda et ledd i en eksistensiell eskapisme. Paradoksalt nok ble Steiners tenkning; ord og begreper om sannhet og virkelighet da som nå brukt som elementer for å UNNGÅ det Steiner faktisk pekte på som nødvendig. De forsto ikke (og flere antroposofer forstår i dag ikke) at hans tenkning og ideer krevde en tenke,- og tilnærmelsesmetode som fordrer en slags personlig reform hos den som tilegner seg den. Istedet ble (og blir) antroposofien brukt for å sementere hemmende livsledd. I dag går flere rundt med lilla klær og bærer andre sosiale markører som "bevis" på at denne reformen er i gang. Mens det egentlig er det helt motsatte som skjer. Det legges nok en gang et lokk over livet. Det som igjen skjer er en variasjon over den kjente strategien mot å la "knopper briste". Steiners innbydelse var nærmest å ikke bli disippel av noen. Men la Kristus impregnere hele livet. Men i dag preges den antroposofiske bevegelse enormt av etterplaprende antroposfdisipler. En klassisk fortelling er fra Dornach: Steiner og en venn går en tur. Steiner tar til å halte litt og han kaster seg rundt og river PÅTATT FORT av seg den ene skoen; Hvorpå vennen undrende spør hva det er han gjør. Steiner svarer lakonisk: "Jeg fikk en sten i skoen. Hvis jeg ikke tar den ut straks, så begynner vel alle å halte i morgen?". Tro det eller ei: Men Steiner selv arbeidet sterkt i mot all sekterisme. Spesielt innenfor antroposofisk selskap hvor dette alvorlige problemet oppsto tidlig. Han sa da også noe resignert slike ting rett ut uten at hans tilhørere tok dette til seg i særlig grad. Han hevdet også at han ville trekke seg fra hele selskapet pga av denne usunne avsporingen. F.eks. sier Steiner i 1922: "Antroposofisk selskap - for det er godt om det blir erkjent - er ikke i stand til å bære den antroposofiske bevegelse. For Antroposofisk Selskap er så sterkt gjennomtrengt av sekteriske tendenser." Sekterisme og klikkvesen blant antroposofer og steinerskolefolk er altså ikke noe nytt. Fordi det er et alment sosialt problem. Av en eller annen grunn tror visst steinerskolefolk og antroposofer at de ikke rammes av de problemer og feil som alltid oppstår der mennesker samles. En annen utalelse fra Steiner: "Klikkvesenet har trengt seg inn i den antroposofiske bevegelse. Og dette klikkvesenets krefter stiller seg i veien for det som er sant og rett." Hadde Rudolf Steiner opplevet hva som foregår i hans navn i dagpå enkelte steder ville han nok ha kastet opp. Han oppfordret hele tiden folk til å se om det han sa stemte med virkligheten. For DER lå en eventuell bekreftelse av det som ble sagt. Som med det meste annet vi sier. Stemte det ikke, ja så hadde han ikke rett. Enkelt og greit. I dag vil man derimot ikke ta avstand eller endre når det ikke fungerer. Da må terrenget vike for kartet. De rettroende har et problem som kalles "dominoteorien": De er redd for at hvis de lar første brikke falle, hvis de betviler og opphever én av Steiners og tradisjonens postulater og utsagn, så faller alle de andre også temmelig fort. Og til slutt undermineres (skrekk og gru!) hele antroposofien muligens? Men dette er jo en MENNESKELG reaksjon og et menneskelig problem. Steiner var faktisk bare et menneske. Og som alle andre prøvet og feilet han. Og han ble korrekt og galt forstått og samtidig ble begge måter viderebragt som "sannheter" om Steiner, antroposofien og mennesket. Antroposofene glemmer som de fleste andre troende det vesentligste og DE vesentligste elementer: Nemlig veien fra Steiners intensjoner, til hans påstander og selvsskrevne ord... Og derfra til øret og sinnet som hører dem via en rekke andre medier og tokninger et helt annet sted og i en annen tid. Problemet i Norge er at man ikke kan snakke om steinerskoler uten å trekke inn antroposofi, og omvendt. På steinerskolene finnes dessverre paradokslat nok en rekke personer som overhode ikke vet hva verken antroposofien og steinerpedagogikk er som sådan. Og så har dessverre sekterismen og elitismen altså for lengst inntatt denne bevegelsen. Siden Steiners dager er ikke dette problemet blitt mindre. Det må gå an å lese og arbeide med Steiner og samtidig fastslå at deler av det som her er skrevet ikke stemmer med virkeligheten. For eksempel, så forholder mange steinerskolelærere og antroposofer seg temmelig selektivt LIKEVEL til deler av antroposofiens mange underlige påstander. Det tydeligste eksempelet er Buddhas diplomatiske romreise til Mars på 1700-tallet. HER tar de fleste antroposofer klare forbehold. Men når det gjelder andre tradisjonsbundne og vedtatte elementer i antroposofien og steinerpedagikken ellers, så våger de ikke å stå inne for samme frihet. - DER tviholdes det på påstandene og det etablerte som om det skulle være originalutgaven av ”de vises sten”. Selv om virkeligheten overdøver teoriene til stadighet. Og det er da man undrer: Hvor høyt skal det egentlig ropes før man vinner tilbake gehøret på steinerskoler og blant antroposofer? Hva med å være like (lite) dristige i forhold til flere andre ting også? Det er nemlig ikke farlig! Verken antroposofien eller steinerpedagogikkens intensjoner blir ødelagt om man forholder seg åpent til virkeligheten som er og kommer. Snarere tvert i mot er alt levende i utvikling. Men innenfor antroposofien er det visst kirkegårdsstillheten som er kjennetegnet på liv. Rudolf Steiner har sagt flere ting som har vært og er nyttige og fruktbare. Men ikke alt er slikt: Noe fungerer ikke. Og annet er mer eller mindre å betrakte som tøvete spekulasjoner. Flere av hans påstander kan lett forstås og benyttes i rasistiske øyemed. Det skal enkelte ganger mye antroposofisk oppfinnsomhet til for å få ting til ”å stemme”. Steiner har for eksempel en replikk i boken ”Oppdragelsekreftenes åndelige.sjelelige krefter” som skurrer mildt sagt dårlig i våre ører: ”For selv negrene må vi jo anse som mennesker...”. Andre steder hamrer han løs på at enhver form for rasisme er fullstendig galt. Men viktigst, og dette er vesentlig(!) : Det er da ikke noe problem eller skammelig å ta avstand fra ting som er gale i tradisjonell utlegning av antroposofi og/eller det Steiner sa: Og SAMTIDIG innrømme det fruktbare i andre ting som faktisk fungerer! En slik holdning viser jo tvert i mot til styrke og selvtillit! ---- At så få ikke vil se sannheten i dette skaper unødige polariseringer som bare sperrer for vekst på begge sider. Andre ting kan også med god grunn avskrives som spekulasjoner. Som f.eks. dette med at det levde to Mariaer samtidig uavhengig av hverandre i det da lite befolkede Palestina. Begge giftet seg samtidig med hver sin mann som begge het Josef. Og begge fikk barn (Jesuser) som hørte i sammen. Hvorpå da det ene gikk over i det andre. Og som en annen sier er dette ånder fra andre religioner... Tenk den formastelighet og frihet jeg påberoper meg her: Jeg forholder meg for det første fritt som menneske. Og jeg tar dermed Steiners intensjoner(!) i boken ”Frihetens Filosofi” seriøst. Rudolf Steiner sa aldri det komiske paradoks: Vil du være FRI, Så tenk som meg!” Men ba meg om å prøve ut. Og til slutt: Hva slags totalitært ”frihetspostulat” er nå dét i tilfelle, å kreve at noen skal tenke nettopp slik som en selv for å bli frie? Rudolf Steiners påstander kan bli et nyttig verktøy: Om det stemmer med virkeligheten. Men her kan det faktisk være uoverenstemmelser. Og da skal alltid terrenget gå foran. Uansett hvor utrygg det gjør enkelte antroposofer: Antroposofi kan også bli et farlig redskap når tekster, påstander, sosial uniformering og unison enighet i snevre miljøer går foran menneskeverdet og den samme nevnte virkeligheten. Antroposofenes og steinerskolenes krav, hva gjelder Rudolf Steiners skrifter og tradisjoner ellers, om ALT ELLER INGENTING ; ser dessverre å ende i det store ingenting hvis de snart ikke får bort skylappene. SJensen
Ditt gentlemannaaktiga försvar av Kristin och KatrineFra: Sune Nordvall KommentarerHej Tord, och tack för ditt svar. Med all respekt för vad som verkar att vara din strävan att som gentleman försvara Kristin och Katrine måste jag säga att vad du skriver framstår som lös polemik i ett flertal olika riktningar, på ett sätt som är svårt att gå in på på alla punkter. Huvudskälet är att jag inte har tid att ägna åt en diskussion av dem alla i det här forumet. Just här vill jag därför bara kommentera en av de punkter du tar upp. Eftersom det verkar svårt att formatera inlägg i det här forumet har jag lagt upp det på en särskild sida på min personliga sajt. Den finns på http://www.thebee.se/comments/artiklar/SvarTillTord17Nov2005.html Bästa hälsningar, S. Gentleman? Fordummende skyggeboksing.Fra: Kristín A. Sandberg KommentarerIGJEN vrir antroposofen Sune Nordvall seg unna filosofen Kristoffersens og andres helt konkrete spørsmål hva angår antroposofien og dens religiøse menneskesyn. Nordvall gjør en tolkning av Kristoffersens FORM, og unngår å svare på dennes meget grundige faglige INNHOLD. Jeg forsøker igjen: Er det slik, eller er det ikke slik, at Steinerskolens menneskesyn og pedagogikk hviler på Rudolf Steiners religiøse erfaringer? Dette er ingen anklage, Sune Nordvall, det burde gå an å være ærlig og svare på dette, uten å anføre vis-vas og fordummende bortforklaringer. Hansken er kastet. Plukker du den opp? Eller skal du fortsette med skyggeboksing? Kristín A. Sandberg Re: Gentleman? Ja, klar gentlemanFra: Sune Nordvall Kommentarer"filosofen Kristoffersen" DU MENAR Cand Phil Tord Kristoffersen med filosofi som hovedfag? ;-)) Re: Gentleman? Ja, klar gentlemanFra: Trond Kristoffersen KommentarerJa, gitt. Krever du noe mer? Kan du ikke heller svare på de elementære filosofiske innspillene som kommer. Ditt svar til meg var ytterst pinlig og avslørte et sørgelig lavt nivå. Prøv igjen! Re: Gentleman? Ja, klar gentlemanFra: Birgitte Akerhaugen KommentarerHvem er Cand Phil Tord Kristoffersen? Jeg har registrert at det er en som heter Trond, men hvem er denne Tord? For meg er et menneskes navn noe svært personlig, og det å konsekvent stave det feil tilsvarende respektløst. Felstavning rent av misstagFra: Sune Nordvall Kommentarer"Hvem er Cand Phil Tord Kristoffersen? Jeg har registrert at det er en som heter Trond, men hvem er denne Tord? For meg er et menneskes navn noe svært personlig, og det å konsekvent stave det feil tilsvarende respektløst." SVAR: Helt enig. Beklagar misstaget. Det var alls inte avsett. Det tar en stund att notera att det finns norrmän i världen också, när man lever i världens mitt, och att en del av dem heter ... Trond? Kidding!!!.-)
To Jesus-barn på Steinerskolen. God jul?Fra: Kristín A. Sandberg KommentarerAntroposofer, lærere ved Steinerskolen i Norge, tror at Jesusbarnet egentlig var to. Som følge av to forskjellige beretninger om jesu fødsel(Lukas/ Matteus)med ulik stamtavle. R. Steiner lot fantasien løpe rundt hvordan dette henger sammen: Lærere på Steinerskolen tror at det ene jesusbarnet som ble født var en litt ubegava gutt, fylt med kjærlighet (fordi en del av adam-sjelen var holdt igjen, og følgelig ikke var utsatt for luciferske krefter!)- det andre jesusbarnet var en inkarnasjon av den persiske vismannen Zarathustra. I 12 års alderen dør det ene jesusbarnet (buddha-barnet)og zarathustra-sjelen går over i det andre jesusbarnet. Buddha+Zarathustra = sant. Det er likevel bare et supermenneske vi har å gjøre med, i følge Steiner. Det blir ikke sus over det før ved dåpen. med det er enda en annen historie. For meg, må man gjerne tro på inkarnasjoner. Man må bare ikke presentere sine religiøse overbevisninger som om de kan være grunnlag for et pedagogisk undervisningsalternativ. Man må, for Guds skyld, være såpass redelig at man søker konsesjon som religiøs livssynsskole. Spørsmålet er: Vet foreldrene at Steinerskolen mener at jesusbarnet i Betlehem egentlig var en sjelelig tosomhet mellom Buddha og Zarathustra? God jul? Kristín A. Sandberg
Til Sune og andre antroposoferFra: Trond Kristoffersen KommentarerTil Sune, og andre antroposofer. En religionsstifter, som Steiner, som pretenderer å ha en metafysisk innsikt som transcenderer tid og rom på vegne av menneskeheten, kan selvsagt ikke la seg begrense av nasjonale grenser, raser eller historiske hendelser. Steiner vil jo tilby en antroposofi. En sikker innsikt og kunnskap (sofia) om mennesket. Det rasjonelle problemet for tilhengere av denne antroposofien er nettopp mangelen på sofia. Dette er en antropodoxa. En samling løse ubegrunnede meninger og påstander (doxa) om mennesket. Dette er en metafysisk fabulering som hviler på tro og gode tyskkunnskaper, men som har vist seg oppsiktsvekkende suksessfull. Koblingen mellom menneskets livsfaser, fra barn til alderdom, med ulike rasers særtyper, slik Steiner ser dem, er i beste fall kreativ. Det er også et godt eksempel på en anakronistisk mikro-makro tenkning. Verdenshistoriens speiling i det enkelte individ. Problemet er som alltid å skape et fnugg av holdbarhet for slike luftige analogier. Jeg har bøker der fantasifulle numerologer og sjarlataner forsøker å overbevise meg om klare sammenhenger mellom pyramidenes indre rom, Jesus’ vandringer på Golgata og jordas breddegrader. Morsom lesing. Hadde jeg reist rundt og holdt 4000 foredrag om emnet hadde jeg sikkert klart å overbevise en og annen forvirret sjel. Når det gjelder å overskride sin tid anbefaler jeg Nietzsche, en samtidig av Steiner. Hans ”Also Sprach Zarathustra” er en alternativ innsikt i hvordan mennesket selv kan fylle verden med mening uten å henfalle til metafysisk spekulasjon. Når det gjelder det globale mennesket, comopolitten, finnes han allerede. Han er ikke frembrakt av antroposofiske studier. Han er i første rekke frembrakt av teknologiske muligheter og en demokratisk og sekularisert verden. Blandingen mellom individ og folkesjel er påfallende. Mikro-makro, igjen. Rasene er en orden vi har lagt på vår egen art. De kunne selvsagt vært ordnet på andre måter, rent prinsipielt. Spørsmålet er hva som er en ”normal” differensiering av menneskeheten? Hvordan stiller forresten antroposofien seg til evolusjonsteorien? Er rasene skapt som differensiert enheter en gang lenge før siste istid? Når da? 15 000 år siden? 20 000 år siden? Og nå er altså disse opprinnelige raseforskjellene ”overvunnet” i vår tid? Jeg må med respekt å melde si at det ikke bare er Steiners bruk av nåtid, om fortiden, som er forvirrende. Er det slik å forstå at bak våre ytre fysiske forskjeller er vi i ferd med å bli likere og likere? Vi er alle Guds barn, liksom? Sorry Sune, den er brukt før.
Hva kan norsk skole tilføre steinerskolen?Fra: SJensen KommentarerSteinerskolenes velmenende representanter er så hellig overbevist over egen positive identitet og "gode skoledrift" at de selvsagt kun tror at de har noe å TILFØRE andre; Her i morgen den ordinære skolen. Men, hva kan norsk skole tilføre steinerskolen? Svar burde ikke være vanskelig å oppdrive. F.eks.: A. Steinerskolen bør sørge for å ha profesjonelle og kompetente ansatte i alle stillinger. Ikke minst i administrasjonen. Og profesjonalitet innebærer også mer enn adekvat faglig kompetanse: Det betyr også at de administrativt ansatte evner å la administrasjon og fag gå foran de emosjonelle og sosiale faktorer som ofte rår på steinerskolene. NB! Det er en helt vesentlig forskjell på administrasjonen på offentlig skole og steinerskolene. Nøkkelordene her er "den flate strukturen" på steinerskolene. Det administrative og lærermessige livet må ses på bakgrunn av nettopp dette noe sære og naivromantiske uttrykket for skoledrift. De administrativt ansatte bør altså ikke være bundet av sympatiske og antipatiske krefter som rår mellom alle de tettarbeidende lærerne i det usynlige og uvedtatte, men merkbare lærerhierarkiet. I et miljø som er farvelagt av et helt bestemt religiøst livvsyn. Administrasjonen bør ha et overblikk og en sorteringsevne som ikke lar seg redusere og avlede pga av maktpersoner og klikker i det sosiale miljøet på skolen. En kompetent og fra lærerne mer ubundet administrasjon har også den fordelen å kunne friere se, gjenommskue og bremse negative sosiale prosesser blant lærerne. Sosiale, personlige og uerkjente prosesser som ikke sjeldent på steinerskolene ad hoc ikles faglige gevanter for å ramme enkeltpersoner. Og lærerne kan lett i det skjulte benytte sine roller og posisjoner for å lede saker i ønsket retning. En kompetent administrasjon betyr også grundig kjennskap til forvaltning og lovverk. Her blir elevenes rettigheter og krav beskyttet ut fra utdanningsdepartementets krav til skoler generelt som spesielt. Og foreldre og lærere møter en mer gjennomsiktig og gjenkjennelig administrasjon og normale gode saksprosedyrer. UTEN at samme person opptrer i en rekke roller. Steinerskolelærerne opptrer med en rekke forskjellige hatter alt etter hva slags rolle man har på skolen. Dette setter begrepene "taushetsplikt" og "lojalitet" i et noe grelt lys. En lærer kan ofte være: 1. Selvsagt kollega på skolen. 2. Forelder i klassen. 3. Medlem i flere komiteer på skolen, sitte i ledelse etc. 4. Venn, kjæreste, ektefelle med annen involvert. Eller i fjern/nær familie. 5. Engasjert i steinerskoleforbundets arbeide. I utgangspunktet kan dette høres uskyldig ut. Men i praksis er det absolutt mistenkelig likevel. Miljøet er nemlig mer snevert enn utenforstående vet, og har tette bånd flere ansatte/forbundsansatte i mellom, nevnt i annet innlegg. Det er lett å glemme den helt spesielle tette sosiale kuturen på steinerskolene. Hvor IDEENE er det sentrale. Ideer som har konsensus blant sentrale maktpersoner som dermed kan opptre totalitært. 6. Læreren kan være samarbeidspartner med maktpersoner i systemet. Alle rollene gjør selvsagt at personlig og annen info gitt på ett plan får innvirkning på den deltagende i de andre plan. Risikoen her er mer enn stor for misbruk av informasjon gitt under tillit. ---- De ansatte vil gjennom en ryddig administrasjon lettere unngå å gå bak ryggen på hverandre: Til en ledelse som består av "sine". Nøkkelord er: Administrativ adekvat kompetanse og erfaring. Ryddighet og redelighet i systemet. Ansatte med sterke kontrollbehov blir fratatt muligheten til å bedrive kontroll og styring av skolen i den retning en selv vil drive en skole på. Arbeidsbyrden blant lærerne blir også betraktelig avlastet gjennom at pedagogene får konsentrere seg om det de skal. ---- B. De ansatte bør snarest organiseres i lærerforbund slik at det åpnes en kanal med uhindret og ukontrollert tilgang på ny frisk luft mellom det beskyttede snevre miljøet og disposisjoner innad på steinerskolene på den ene siden, - og et faglig kompetent uavhengig miljø eksternt på den annen. Det nytter lite å ha seminarer skolene i mellom da alle steinerskolene lider under den samme snevre tenkning om adminstrasjon og personalansvar; og dermed driver skolens liv videre med de samme mangler. De er underlagt samme tenkning og premisser. Derfor skjer det lite nytt i det forskjellsløse landskap. Men det skapes i beste fall nye variasjoner under samme tema. De rettroende vil jo gjerne ha kontroll og styre hva som foregår etter hva som er de styrene tanker. Og de styrene tanker er også samtidig de styrendes tanker. I lærerforbundets tidsskrift kan man også få trykket artikler og meninger som de ledende på SIN skole ikke kan sensurere. Debatten kan gå ukontrollert og fritt uten en styrende klam hånd. Nå er det noen som påpeker at Skagens artikkel faktisk ble trykket i tidsskriftet "Steinerskolen". Noe som selvsagt er bra. Men dette er ikke regelen gjennom årene. Sensur og meningsstyring har vært en sentral faktor i bladets drift i alle år. Tidskriftet Steinerskolen kommer ut bare fire ganger i året hvilket ikke akkurat stimulerer til fortløpende fri meningsfull debatt og brytende meningsytringer. Steinerskoletidsskriftet har stort sett fungert som et menighetsblad. Skagens artikkel ble da også kun trykket fordi det var bare én stemmes overvekt i redaksjonen for å utgi denne kritikken av Steinerskolene. Den interne kritikken etterpå mot vedtaket om trykking var mer enn sterk. C. Den offentlige skolen oppfordrer i langt større grad til kritikk og refleksjon rundt de pedagogiske prinsipper. Prinsipper som ses i lys av den utvikling samfunnet gjennomgår, på godt som på ondt. Det er lov å snakke uhindret av religiøse prinsipper og meninger, drøfte og diskutere høyt og fritt om skolens idemessige grunnlag uten å bli rammet av de rettroendes personhets og utstøting. Konklusjonene er ikke gitt på forhånd slik som på steinerskolene. Hvor det også oppfordres til en slags "debatt". Men hvor altså de allerede etablerte og tradisjonelle konklusjonene tvinger alle saker "dit de skal være". Her er det menneskene som skal underordne seg Rudolf Steiners ideer, prinsippene og tradisjonen. D. Den ordinære skolen kan lære steinerskolen noe om at et helt avgrenset og spesielt religiøst livssyn som grunnlag for skolens totale drift og pedagogikk har flere risikoer enn fordeler. Ensretting og monokultur er drepende p vekst og variasjon. E. Den ordinære skolen har ikke et sentralt forbund som har interesse av å legge en klam hånd over saker for å "beskytte" skoleideen. F. Kameraderiet og feigheten har langt dårligere vekstvilkår i et skolemiljø som er fri for steinerskolens mange helt spesielle elementer. G. Man slipper på den ordinære skole å bli diskvalifisert og psykologisert med henvisning til sin livssynsmessige identitet som rått maktmiddel. På den ordinære skolen er det lettere å bli lyttet til når meninger brytes. Motivene og de bakenforligende årsaker i mennesket blir ikke nødvendigvis sett på som det sentrale når kritikk blir presentert: En som presenterer sine meninger sier ikke det man sier fordi man er: Underlagt månens sykluser, spiser feil mat, er påvirket av lucifer og ahriman, er født i fiskenes tegn, er i en spesiell alderssykus, har hugget hodet av en annen ansatt i et tidligere liv som viking, er sangviniker eller flegmatisk, er besatt og overtatt av dobbeltgejngeren, osv. osv. Det er ikke uvanlig å redusere og svimerke ansatte på bakgrunn av slik ufin maktmisbruk med arsenale og rekvisitter hentet fra det antroposofiske kostymelageret. Steinerskolene kan også lære noe om fordelen av å ha kompetanse i det å bemøte intern som ofentlig kritikk. Dette var bare en kjapp gjennomgang av det som dukket opp først nå. Hva av av flere ting den offentlige skolen kan tilføre steinerskolen kan sikkert andre også føye til. I morgen skal vi jo på Berle få høre om hva steinerskolen kan tilføre den OFFENTLIGE skolen. Og her blir det nok igjen en presentasjon av flotte steinerskoleidealer og visjonære prinsipper. I lys av banets utvikling og alt det kunstneriske. Som dessverre altfor ofte ikke stemmer med den virkeligheten barnet lkevel møter på steinerskolen. Akkurat slik sympativekkende forkynnelse om steinerskoleideer håper jeg at den ofentlige skolen ikke lar seg blinde av. Men ber om at ALLE fruktene, ikke minst også alle de råtne, blir lagt fram. Og at man da spør om hvorfor alt dette skjer og om det er adekvat kompetanse og kultur for å sørge for at praksis og idealer ikke alltid skilles av en uoverstigelig grøft. Den ordinære skolens representant kan også spørre om menneskeverdet blir bedre ivaretatt der man aksepterer og tillater frie meningsbrytninger uten at det for evig og alltid skal ende i at Steiner og tradisjonene på forhånd alltid skal avgjøre hvor det hele skal ende. Den ordinære skolen kan i høyeste grad lære noe av å drive skoler på steinerskolenes måter: Men det som da læres er ikke nødvendigvis det steinerskolene selv gjerne vil tro.
Tar Steinerskolen avstand fra rasisme?Fra: Kristín A. Sandberg KommentarerR. Steiner hevder at mennesket blir inkarnert gjennom alle rasene. Den enkelte rasen har spesielle kjennetegn, sier Steiner. Du får altså med deg noe ved hver inkarnasjon. Den afrikanske folkesjelen er f.eks kalt "barnaktig". Asiatiske mennesker har den ungdommelige, umodne utålmodigheten.I ett liv er du afrikaner, i et annet liv er du asiatisk, og til slutt når du det optimale: Du bli europeer. Europeeren er ikke lenger offer for sine følelser og tilbøyeligheter, men har tankens kreft osv. Hørt det før? R. Steiner tenkte slik mange tenkte i 1919, men de fleste av oss tenker annerledes om menneskeverd i dag. Det gjør ikke nødvendigvis steinerskolen i Norge. De uttaler at de er mot rasisme, men de tar ikke offentlig avstand fra R. Steiners rasetenkning. De sier bare at vi som ser parallellen til det facistoide mellomkrigseuropa har tolket Steiner feil. Det er ikke rasistisk, for det gjelder jo alle! Det er ikke rasistisk, for vi trenger alle delene for å bli hele! Hvis antroposofer skulle ta innover seg at Steiner uttaler seg rasistisk, måtte de 1)Forlate tanken om at R. Steiner er profet, og 2) ta avstand fra reinkarnasjonstanken som et dannende verktøy for sjelen. Antroposofer jeg har snakket med på radio ( Ukeslutt i NRK P1 og P2 02.07.05), mener at selv om det er slik at den enkelte folkesjel har noen bestemte kvaliteter er det ikke slik at disse kvalitetene er dårligere eller bedre enn andre. Når R. Steiner snakker om det "barnaktige" hos afrikanere, så gjør det ingenting. Alle har vært barn. Det er noe vi må igjennom. Det gjæveste er likevel, ifølge Steiner, å bli europeer og hvit. Da har man inkarnert seg gjennom erfaringssyklusen og, om ikke kommet i mål, så i hvert fall ganske nært: "Da alle mennesker i forskellige reinkarnationer går igennem de forskellige racer, foreligger der – om end man kan innvende, at europæeren har et forspring fremfor den sorte og den gule race – dog ingen egentlig forfordeling" (R. Steiner,De enkelte folkesjæles mission,1985 s 71) Skal vi tolke det dithen at det endatil er forskjell på europeere? Er det bedre eller dårligere å være østerriker enn å være tyrker? Hva skal antroposofer med raseideologi? Hvilke følger får deres menneskesyn for tolkningen av historiske hendelser og formidlingen av historieundervisningen? R. Steiner angir vía geografisk-fysiske antakelser hvorfor det blir slik at den enkelte folkesjel innehar bestemte kvaliteter. Steiner er på ingen måte anerkjent som vitenskapsmann. Hans antakelser er ikke etterprøvbare og havner i bås med andre religiøse mystikeres visjoner. Hvorfor tar ikke antroposofer avstand fra ikke etterprøvbar kvasivitenskap? Konkrete spørsmål. Så langt, ingen konkrete svar.
STEINER 1919: Våra individuella begåvningar och förmågor är mycket mer viktiga än vilken nation eller "ras" vi tillhör.Fra: Sune Nordvall KommentarerKRISTIN, du tar upp och ger en ytlig och missvisande beskrivning av vad Steiner menade med begreppet "raser", deras ursprung och egenskaper, och vårt förhållande som individer till det som uppträder som "raser" i olika betydelser i evolutionen, som Steiner såg det. Den källa du refererar till är "De enkelte folkesjæles mission", en föredragsserie Steiner höll i Oslo i juni 1910. DU SKRIVER om vad Steiner säger i serien: "Den afrikanske folkesjelen er f.eks kalt "barnaktig"." och avslutar med "Så langt, ingen konkrete svar." KOMMENTAR: Steiner talar över huvud taget inte om en afrikansk folksjäl i föredragsserien, och han hävdar inte att afrikaner är "barnaktiga". Vad han beskriver i föredragsserien är bl a hur vad som betecknades som de fem "huvudraserna" sen slutet av 1700-talet bildades enligt hans förståelse, långt före sista istiden och egenskaperna hos dem när de bildades. Serien tydliggör också att han refererade till minst tre olika rasbegrepp under olika perioder av sitt liv, och att det vi idag ser som rester av "ras"karakteristika enligt hans uppfattning är rester av en "onormal" differentiering av mänskligheten, som avser ett av dessa "ras"begrepp. (För en antydan om de tre olika begreppen, se http://www.waldorfanswers.org/ThreeConcepts.htm Vad han talar i serien om är inte heller hur människor av en eller annan yttre "ras" är idag enligt hans uppfattning, men "rasegenskaper" hos den fysiska kroppen när de bildades långt tillbaka i det förflutna. Han påpekar också i föredragsserien att de fysiska "rasegenskaper" som vi ser resterna av idag inte avser vad människan är som människa, men just egenskaper hos den fysiska kroppen, liksom att vad som uppfattas som "rasegenskaper" rent allmänt övervinns i vad han kallar "vår tid". Vad som är förvillande i serien är bl a det flytande sätt på vilket han där - som ofta - talar om det förflutna i "nu"form. För att förstå hans synpunkter måste man läsa mer än föredragsserien från 1910. Redan 1894 beskrev han i "Frihetens filosofi" (http://www.waldorfanswers.org/ARacistMyth.htm hur en betraktelse av människans generiska (grupp)egenskaper bara tränger till ytan av vad som gör människan till människa. 1908 menade han att allt som relaterar sig till "ras"begreppet idag bara är reliker från tiden före sista istiden, och att vi idag bara kan tala om "raserna" som ett begrepp som i egentlig betydelse håller på att förlora sin betydelse. 1919 pekar han i ett pedagogiskt föredrag på de skillnader mellan människor som kommer till uttryck som olika nationaliteter och "raser" som mycket mindre viktiga än vad vi uppvisar som individuella begåvningar och förmågor (http://www.waldorfanswers.org/WRacismMyth.htm .
STEINER 1920: De indianer som europeerna förtryckte och utrotade återföddes senare i huvudsak som europeer.Fra: Sune Nordvall KommentarerKRISTIN, DU SKRIVER OCKSÅ: "Asiatiske mennesker har den ungdommelige, umodne utålmodigheten.I ett liv er du afrikaner, i et annet liv er du asiatisk, og til slutt når du det optimale: Du bli europeer." KOMMENTAR: Steiner talar inte heller i föredragsserien om det sätt på vilket vi enligt hans uppfattning föds och återföds i olika "raser" på det sätt du beskriver. Han säger bara ATT vi återföds i olika "raser" genom historien. Det gäller alla de tre olika innebörderna i begreppet "ras", som han använde det på olika tidpunkter. Bara med avseende på ETT av de tre "ras"begreppen, som avser de mänskliga formerna under kenozoikum, återföddes vi enligt Steiners uppfattning på ett i huvudsak ordnat sätt tidsmässigt i de på varandra följande mänskliga former, som Steiner uppfattade som den enda normala formen av mänsklig "rasbildning" i evolutionen under tertiär och kvartärtiden. OM Steiner hade beskrivit förhållandet mellan vad som under hans tid uppfattades som de olika "raserna" på det enkla sätt du anger, skulle det innebära att vi alla - asiater, afrikaner, europeer och andra - efterhand skulle inkarnera som indianer, eftersom det är den "ras" som enligt Steiner, när den bildades, i fysiskt avseende präglades av egenskaper som mer hör ålderdomen till. I inget föredrag jag känner till antyder han något sådant. I några föredrag 1920-21 berör han mer systematiskt det sätt på vilket människor återföds i olika folkgrupper ur ett perspektiv, som han förstod det, se http://www.thebee.se/Steiner/reincarnation-globally.htm Vad han beskriver är något helt annat än en enkel gång från en "barnslig" inkarnation som afrikan till ett liv som "mogen" europé, som du beskriver det, och ett senare liv som ålderspräglad indian. Istället beskriver han en rörelse av de indianer som undertrycktes och utrotades av invaderande europeer, över till liv i europa - som europeer under 1900-talet! - i följande liv. Han menar också att ett antal av de människor som levde som europeer under de första århundradena efter Kristus och särskilt under folkvandringstiden och då tog upp kristendomen, senare kan (kunde) återfinnas som människor, som levde liv som asiater. En annan grupp rörde sig - enligt Steiner - från södra Europa till senare liv i norra Europa. Som en tredje rörelse menar (menade) han att ett antal av de människor som levde som asiater omkring år "0", senare återföddes som europeer och att många som sådana europeer deltog i invasionen och koloniseringen av Amerika. Han kommenterar också hur mycket en undersökning av människors olika ursprung i historien kan verka stötande för den nationella egoismen, men att det är viktigt att övervinna denna nationella egoism inför mänsklighetens utveckling in i framtiden. Det visar hur förenklat missvisande din beskrivning är av Steiners syn på vad vi är som individer i förhållande till vad vi råkar ha som yttre "ras"- eller nationell karaktär av ett eller annat slag, och ursprunget till och innebörden i dessa yttre egenskaper.1924 beskrev han vad som enligt hans förståelse alltmer in i framtiden skulle komma att karakterisera de människor som i vår tids anda gör sig fria från bindningar till sin nationalitet och "ras: "Var kommer den där personen ifrån? Han tillhör inte ett folk, han är inte av en ras. Han är som om han skulle ha växt ut ur alla raser och folk". För några mer ingående kommentarer till myten om Steiners och antroposofins "rasism", se http://www.waldorfanswers.org/OnSalonArticle.html
Hvis Rudolf Steiner ikke mener det han skriver, burde han skrevet noe annet.Fra: Kristín A. Sandberg KommentarerIgjen: Jeg anførte i mitt innlegg" Tar steinerskolen avstand fra rasisme" opptil flere spørsmål om antroposofisk, herunder Steinerskolens menneskesyn. Rudolf Steiner må leses slik han har skrevet det, og da er, med respekt å melde, min lesning like god som enhver annens. : ”(…) Da alle mennesker i forskellige reinkarnationer går igennem de forskellige racer, foreligger der – om end man kan innvende, at europæeren har et forspring fremfor den sorte og den gule race – dog ingen egentlig forfordeling” (R. Steiner, De enkelte folkesjæles mission, 1985 s 71) Det STÅR at europeeren har et FORSPRING FREMFOR DEN GULE RACE. Dersom antroposofer mener at dette skal leses som om det står noe annet, må leseskjema og fotnoter SNAREST gå inn som vedlegg til disse bøkene som fremdeles selges til studenter og andre interesserte. Eller er det kan hende heller slik at dette menneskesynet er så HÅRREISENDE i strid med det flestes verdisyn, at det er hensiktsmessig å omtale det som en misforståelse? Det er ok for meg at Steiner mente dette i 1919/ 1920. Det er mer betenkelig at Sune Nordvall o.a. later som om dette er avhengig av tolkning, og diskvalifiserer alle som kan lese.
Med inkarnasjon som pedagogikk!Fra: Kristín A. Sandberg KommentarerNår man kritiserer R. Steiners inkarnasjons-teorier, som uunngåelig fører til tolkningsproblemer, får man høre at man ikke kan lese. Steiner mener alltid, i følge antroposofer, noe ANNET. Gjerne i en ANNEN foredragsserie enn den du refererer til, nå sist i Sune Nordvall sitt innlegg "STEINER 1919 (...)" Det er klart vår individuelle anlegg er mye viktigere enn raseteori!! Antroposofer, med Rudolf Steiner som den første kan ikke fortelle oss noe nytt om dette! De kan bare ro seg unna en mengde kritikkverdige holdninger og kalle det feil-tolkninger. Saken er, at hvis du tro at du blir indianer bare du gjenfødes mange nok ganger, så er du så dypt inne i en religiøs menneske- og skjebneforståelse at du ikke kan kalle steinerskolen for noe annet enn et livssynsalternativ. Pedagogiske alternativ har ikke religiøse oppfatninger av vitenskap og sjelevandring. For n'te gang: Kan noen svare på de mange spørsmål som stilles i disse innleggene? Kristín A. Sandberg
Re: Med inkarnasjon som pedagogikk!Fra: Sune Nordvall KommentarerKRISTIN, DU SKRIVER: " "STEINER 1919 (...)" Det er klart vår individuelle anlegg er mye viktigere enn raseteori!! Antroposofer, med Rudolf Steiner som den første kan ikke fortelle oss noe nytt om dette!" KOMMENTAR: Poängen med vad jag skrev och citerade av Steiner var att visa att han JUST i sin tid, för 80 år sen, genompräglad av rasistiskt tänkande - då du hävdar att han var rasist - i strid med sin tids rasistiska tänkande, hävdade JUST det du - IDAG, 80 år senare - anser är viktigt: Att "Det er klart vår individuelle anlegg er mye viktigere enn raseteori!!" DU SKRIVER OCKSÅ: "De [antroposofer] kan bare ro seg unna en mengde kritikkverdige holdninger og kalle det feil-tolkninger. Saken er, at hvis du tro at du blir indianer bare du gjenfødes mange nok ganger, så er du så dypt inne i en religiøs menneske- og skjebneforståelse at du ikke kan kalle steinerskolen for noe annet enn et livssynsalternativ." KOMMENTAR: Möjligen är ditt argument i det här fallet inte det bästa för din ståndpunkt, eftersom vare sig Steiner eller någon annan 'antroposof' jag känner, eller du anger som källa, hävdat eller hävdar vad du skriver: "at du blir indianer bare du gjenfødes mange nok ganger." Pröva igen.
Steiner kommentarer till och polemik mot sin tids uppfattningarFra: Sune Nordvall KommentarerKRISTIN; DU SKRIVER: "Rudolf Steiner må leses slik han har skrevet det, og da er, med respekt å melde, min lesning like god som enhver annens. : ”(…) Da alle mennesker i forskellige reinkarnationer går igennem de forskellige racer, foreligger der – om end man kan innvende, at europæeren har et forspring fremfor den sorte og den gule race – dog ingen egentlig forfordeling” (R. Steiner, De enkelte folkesjæles mission, 1985 s 71) Det STÅR at europeeren har et FORSPRING FREMFOR DEN GULE RACE. Dersom antroposofer mener at dette skal leses som om det står noe annet, må leseskjema og fotnoter SNAREST gå inn som vedlegg til disse bøkene som fremdeles selges til studenter og andre interesserte. Eller er det kan hende heller slik at dette menneskesynet er så HÅRREISENDE i strid med det flestes verdisyn, at det er hensiktsmessig å omtale det som en misforståelse?" KOMMENTAR: Steiner talade till människor under hans tid och kommenterade och polemiserade återkommande emot de då förekommande uppfattningarna. Vad han säger är enligt det tyska originalet: "Da alle Menschen in vershiedenen Reinkarnationen durch die vershiedenen Rassen durchgegen, so besteht, obgleich man uns entgegenhalten kann, dass der Europäer gegen die schwarze und gelbe Rasse einen Vorsprung hat, doch keine eigentliche Benachteiligung." (Da alle mennesker i forskellige reinkarnationer går igennem de forskellige racer, foreligger der – om end man kan innvende MOT MIG, at europæeren har et forspring fremfor den sorte og den gule race – dog ingen egentlig forfordeling) (R. Steiner, De enkelte folkesjæles mission, 1985 s 71)" Det pekar mot att hans kommentar är en polemik mot uppfattningen att människor som var europeer skulle vara överlägsna människor som levde som asiater eller afrikaner, inte ett argument för ATT de skulle vara en särskild fördel att vara europé i stället för att vara afrikan eller asiat. Vad vi är som individer har mycket lite och allt mindre att göra med vilken "ras" vi råkar tillhöra på en eller annan tidpunkt. Jag tror att få - utom rasister - skulle uppfatta det som en hårresande uppfattning. Och så du, som det verkar... ;-) Tar Steinerskolen sin utgangspunkt i religiøse fantasier fra 1919?Fra: Sune Nordvall KommentarerKRISTINE, DU SKRIVER: "Det er trist at Sune Nordvall, som en av mange antroposofer kommer trekkende med tyske manus og fortolkninger av steiner som får det til å se ut som om det står noe annet "mellom linjene" enn det kritikere leser." KOMMENTAR: Steiner är återkommande svår att att förstå av olika skäl. Ska man argumentera kring hans föredrag som historiska dokument av aspekter av hans uppfattning på olika tidspunkter för 100 år sen på ett seriöst sätt, får man nog kanske räkna med elementär källkritik och tolkning i förhållande till den dåvarande historiska kontexten och vad han uttryckt i andra av sina ca 3000 publicerade föredrag om saken. (http://www.thebee.se/comments/artiklar/SvarTillTrond17Nov2005.html og http://www.steinerkritikk.no/_disc1/0000004f.htm Jag beklagar att det ger dig problem på den punkt du försöker argumentera för, att Steiner skulle ha varit rasist på ett enkelt och påtagligt sätt. DU SKRIVER OCKSÅ: "Svar veldig gjerne på følgende: Er det, eller er det ikke slik, at Steinerskolens pedagogikk baserer seg på religiøs menneskeforståelse om sjelelig modenhet?" efter att först själv ha gett ett (ditt) svar på din rent retoriska fråga, som har karaktär av "har du slutat att slå din fru och dina barn?" Vad väntar du dig för svar: "Ja" eller "Nej"? På http://www.waldorfanswers.org/Waldorf.htm och http://www.waldorfanswers.org/Anthroposophy.htm har jag kort beskrivit hur jag ser på frågan vad Waldorf- eller Steinerpedagogik är och vad antroposofi är och hur de förhåller sig till varandra. Kanske är det ett möjligt svar på din fråga.
Steinerpedagogikk og "steinerpedagogikk": Skyggen som man ikke blir kvitt.Fra: SJensen KommentarerUtad framstår ofte steinerskolene i et positivt og sympatisk lys. Ikke alltid med urette. De fleste kjenner f.eks. til Jens Bjørneboe (Boken "Jonas") og andre kulturpersonligheter som alle er med på å gi et gjennom tidende godt bilde av steinerskolene. Gjennom årene har det virkelig dannet seg et positivt bilde av steinerskolene som en sunn, framtidsrettet og human motkraft i samfunnet. En skole som vet å TA VARE PÅ barnet i utvikling. Så vidt jeg kan se består kritikerne absolutt ikke av personer som ikke vet hva steinerskoler og antroposofi er. Og dermed bare "misforstår" og ikke kjenner til hva som er innhold og praksis. Jfr. steinerskolens yndlingsdevise når noen kommer med kritikk: "Alle barn passer inn på steinerskolen. Men ikke nødvendigvis alle FORELDRE". Den og de som målbærer kritikk er ikke "utenforstående" og "uforstående" som bare har interesse av å svartmale og forvrenge. Men kritikerne består av personer som selvsagt helt frivillig og absolutt positivt har latt seg imponere og blende av denne skolebevegelsens "historikk", ytre identitet; ideer og intensjoner. Og ikke minst hatt sympati for de ytre positive elementer som en og annen gang gjør seg til kjenne i samfunnet. Dermed har de positivt gått inn i denne skolebevegelsen med gode intensjoner og helt legitime forventninger og håp. Og NB! Forventninger og håp som i høyeste grad er unnfanget gjennom steinerskolenes markedsføring selv og av deres representanters bidrag i mediene! De som har gått inn i steinerskolebevegelsen har identifisert seg med skolene og skolens liv, ofte arbeidet med antroposofien og på et bredt plan forsøkt å gjøre seriøs innsats for steinerskolene. Mange har sågar lenge holdt ut når tvilen og problemene har meldt seg. Lenger enn det de ville ha gjort andre steder. Nettopp fordi miljøet bygger på så klare etiske verdier. De har forsøkt å løse utfordinger og problemer på bakgrunn av det disse positive forventninger bygger på: Nemlig gode melommenneskelige elementer og ideer som de tror (trodde?) på. Kritikk blir altfor ofte fra steinerskolehold manipulert inn i en svart/hvit-modell: Kritikere ser bare svart. VI på vår side ser hvitt og positivt. Og så presenteres igjen alle de gode og store vyer i steinerskolepedagogikken. Det snakkes igjen om verdier og mål som ingen av kritikerne er uenige i. Derfor så mobiliseres alltid steinerskolefolk til å markedsføre alt det gode som har skjedd gjennom tidene. Men det er ikke dette gode som er subjektet i kritikken. Sakene som blir presentert består av en rekke eksempler på at ting altfor mange ganger svikter. At det gjøres grove feil og at det brytes med steinerskolens intensjoner på den ene siden og at steinerskolen faktisk skal bedrive SKOLE! Og som sådan har den også en rekke objektive forpliktelser. Man ber om å bli tatt seriøst og møtt med RESPEKT. En ulempe her er at personer som endelig våger å presentere kritikk, pga av sin steinerskoletro og overbevisning om enkeltindividets rettigheter og respekt, lett blir manipulerbare for de krefter innad som vil styre saker. "Til beste for skolebevegelsen"; slik den interne kjernen definerer det. Man får høre at man "må ha respekt for prosesser". Man skal ta tid. Tid til å se om løsninger fungerer. Man skal gi de ansatte en sjanse; de har jo tatt dette opp på møter? Alt gode målsettinger. Men i praksis forventes det at det er kritikeren som skal bruke tiden på å besinne seg- For deretter å innse at kritkken stort sett var uberettiget og føye seg inn i folden igjen. De fine og korrekte oppfordringene har som oftest kun én hensikt: Nemlig å bedøve kritikk. Mange av problemene som er under kritikk skyldes personlige som faglige forhold, og få i posisjon har lyst til å innrømme feil og svikt. Noe som vil være å bekrefte for seg selv og andre at det er mangler i kompetanse. Både "mennesker og miljø" står sentralt i antroposofien. Og ikke få har derfor altså positive "fordommer" om disse skolene. Det er som alltid ellers i livet flere ting å holde orden på: Se på dem samtidig, men også evne å sortere, se kritisk på hva som foregår og speile både skole som medmennesker og den daglige praksis. Ingen kan benekte at Steinerskolene består av mennesker som har gode intensjoner og av ansatte som har barnets utvikling som det viktigste mål i den pedagogiske gjerning. Dette er dét gode "formen" skal fylles med og skapes hver dag. Og helt sentralt: Steinerskolen bygger sin pedagogikk på et helt spesielt livssyn; antroposofien. Et livssyn som beskriver menneske og virkelighet på en temmelig særegen måte. Dette livssynet består f.eks. av tanker om reinkarnasjon, karma, ideer om åndelige krefter som lurer og bedrar, som forleder og forblinder. Men som også hjelper og inspirerer. Personlige og sosiale prosesser skyldes ikke sjeldent innflytelser fra slike åndskrefter. Dette livssynet beskriver hvordan alle møtes på nytt og på nytt gjennom sine inkarnasjoner. Kollegiale som personlige relasjoner, forhold til barn, elever, foreldre og kolleger, hendelser og faktisk også pardannelser, mobbing, vendettaer ( faktisk også utroskap (!) og skilsmisser) blir ikke sjeldent begrunnet, motivert, "forstått" og legitimert i dette med "karma", "mening" og andre "livsforklarende" elementer fra antroposofien. For VIL man, så kan man selvsagt legitimere nærmest hva som helst gjennom henvisning til f.eks. reinkarnasjon og karma. En antroposof reiser for eksempel rundt og forteller om da han var Maria Stuart. Noe min nabo finner frekt! Det er nemlig HAN som var Maria Stuart! Og hvorfor plasserer disse steinerskolelærere og antroposofer kun sine tidligere liv i eksotiske, spennende og sympativekkende inkarnasjoner? Det kan faktisk virke som om mange legitimerer og begrunner dagens roller, valg og livsposisjoner gjennom henvisninger til slike tidligere "status"-inkarnasjoner. Romantisk og sødmefyllt sikkert, men ikke så rent lite patetisk. Det er ikke uvanlig at antroposofer mener å ha vært katarer, tempelherrer, nonner og mystikere. De identifiserer seg med avantgardiske individer (som var forut sin tid) som i fortiden opplevde forfølgelse og motstand fra et samfunn som verken forsto eller så den rette sannheten. Hvilket leder til dagens motstand og "forfølgelser". De skaper paralleller. Flere ser nemlig på dagens motstand som "bekreftelser" av sine små gjentagne historiske rolleoppgaver de er i ferd med å utføre i sine inkaransjoner. Det er gjentagende mønstre gjennom hiistoriens utvikling som disse "gode, sannferdige og fremtidsrettede" personer alltid må finne seg i å møte. For også denne gangen, i dette livet, opplever de motstand fra den uforstående almuen og maktpersoner. Men som alltid før vil historien, fremtiden, berefte at de har og hadde rett? Motstand og kritikk blir paradoksalt nok en faktor som legitimerer og styrker samholdet i dette sære livssynsmiljøet. Og er det som skjer nærmest "historisk nødvendig" og en del av prosessen ved utviklingen av mennesket, så kan man jo se bort fra det personlige og sosiale ansvaret? Antroposofien brukes paradoksalt nok som et middel og påskudd for å unngå reell kritisk selvrefleksjon. Antroposofien skaper for mange livsmening og legitimerer flere livsvalg og posisjoner. Dette livssynet blir et livsparadigme som yter langt mer enn impulser for den som vil være i steinerskolemiljøet. Lærergjerningen tiltrekker seg derfor også ikke sjelden individer som ser steinerskolens oppgaver som meningsskapende og dype livsoppgaver. Og dette kan jo være positivt. Men den eksistensielle siden av lærerrollene altså kan i høyeste grad også bli problematisk og kompliserende. Det er en kjent sak at mange livssynsmiljøer fungerer som fluepapir på en rekke individer på søk. Og selvsagt blir steinerskolemiljøet for mange et slikt sted som brukes som både krykke og identitetshjelper. Den og de som evner å være der p ærlige premisser får den udelikate oppgaven å "forsvare" og representere. Og alltid er det de samme få lærere som står fram som genuine steinerskolelærere og antroposofer utad. Den store mengden ansatte tier utad, men påvirker skolens liv avgjørende innad. Her er det bare den enkelte klasseforelder som etter hvert noe vantro beskuer demaskeringen. Det er dessverre ikke uvanlig at romantiske og svermeriske personer blir ansatt. Mennesker som vil ha i pose og sekk, som trenger rollene og posisjonene: Gjerne framstå som "gode steinerskolelærere og antroposofer", men som dessverre ikke våger å trå over de terskler som er nødvendige for å utvikles. De vil som småbonden ha godene og fruktene. Men orker ikke det besværlige arbeidet som alt dette forutsetter. De ser gjerne f.eks. at barnet utvikles, men vil ikke betale prisen selv. Det mangler heller ikke på ansatte som tar delvis eller helt avstand fra antroposofien og som heller arbeider med andre new-age-retninger. (En 1.klasselærer innførte f.eks. yoga i den daglige undervisningen! En handling som i hvert fall ikke kan begrunnes i antroposofien. Min niese fotalte i sin tid om sin steinerskolelærer som faktisk SNAKKET til gjenstandene i klasserommet! Da han mistet en bok i gulvet f.eks., så sa han "unnskyld" til boken! På spørsmål om hva det var ha egentlig drev med, så svarte han at "materie er fortettet ånd, så vi må vise respekt for gjenstandene rundt oss. Vel og bra å lære elever respekt for omgivelsene. Men det spørs om dette er den rette ,- og ikke minst sunneste måten?). Det finnes også en og annen seriøs antroposof. Mennesker som gjerne kan innrømme feil og svikt, men som alltid ser på seg selv som det hederlige unntaket. Disse vil helst ikke snakke om det som skurrer i folks ører: F.eks. at "Buddha besøkte planeten Mars på 1700-tallet. For å megle mellom marsboerne og mye annet rart! Det mangler selvsagt ikke på høyst underlige påstander i antroposofien. Men de rett-troende vil helst ikke snakke om det absurde, men bagatelliserer og skifter fokus. Og gjør narr igjen, da. Presenterer arrogant spydigheter og antydninger om den som presenterer saksforhold. Fordi de vet at den klassiske måten å diskvalifisere en kritiker på har som konsekvens at kritikken blir oversett. Og hva slags moral er nå dét? Skal de fremstå som rederlige og ta antroposofien seriøst bør de jo selvsagt også ta til seg Steiners absurde påstander: Like alvorlig som de tar det som for tiden er sosialt,- kulturelt akseptabelt og populært. Men her hever de seg merkelig nok elegant over Steiner. (Selv om Steiner da har både et unikt klarsyn og blikk. Men her svimet han visst til de grader? Og hvordan kan nå dagens antroposof sortere og verdilegge her uten å disvalifisere Steiner innenfor også andre elementer?) Der de mener seg å kunne stå inne for Steiner derimot, hamrer de løs som en fundamentalist fra indremisjonen. Den som våger å peke på de absurde tingene blir altså angrepet og latterliggjort. ---- Steinerskolene består av mange som deler de gode intensjonene. Som ser at målene KAN nås. De ser at det ER flere positive elementer i steinerskolepedagogikken. Blant de fleste eksisterer det derfor sterke lojalitetsbånd. De står sammen om en TRO på (og identitet for) steinerskolepedagogikken og at store og små feil kan rettes. De deler visjoner og ideer. Har sympati for Rudolf Steiners livsprosjekt som sådan og steinerskolene. Her dannes kollegiale sterke bånd, fellesskap og dypere vennskap. Alt grunnet i en felles identitet. De rammes av minoritetenes overlevelsesstrategier som består i å legitimere, forsvare og hevde sin berettigelse. Steinerskolene har "historiske oppgaver". Og her gjør felles basis, tro og målsetting ofte blind. Her skapes grobunn for feighet og kameraderi. Disse ansatte ser derfor hovedoppgave i det "å bevare og beskytte". Om disse oppgaver samles derfor alle tilgjengelige krefter. Til den pris at både enkeltpersoner, steinerskoler og antroposofi blir de egentlige ofre. I sin iver etter å beskytte, bevare og legitimere seg selv såvel som steinerskolen, så svekkes synet og man slipper umerkelig til onde krefter i prosessene. Prisene som blir konsekvenser av denne "selvbeskyttelsen" blir meget høye. Problemene bunner i store og grunnleggende forhold: Alle seminarer, møter og de små kosmetiske endringene får nærmest ingen virkning i praksis. Problemene kan faktisk bare løses nettopp der de nekter å finne noen egentlige og virkningseffektive løsninger. Det må skje radikale endringer innad. Både administrativt, strukturellt og i forhold til faglige, pedagogiske og ikke minst personlige krav. Men her berøres dype og etablerte forhold som er sementert i det Steiner sa og i tradisjonene. Og som nevnt er den religiøse meningsskapende siden av driften mistenkelig. Ikke bare virker den kvasireligiøse tilknytningen negativt. Steinerskolene ynder å framstå som et positivt alternativ i samfunns,- og skolefloraen: Gode målsettinger basert på premisser og metoder hentet ut fra studiet av MENNESKET. Alt basert i et syn på mennesket og virkeligheten i et spennende og berikende miljø. De framstår med flotte paroler og som representanter for alt det gode og konstruktive i et samfunn som ofte er preget av negative krefter. "Barnet i utvikling""etisk drift", "sosial og personlig bevissthet", "flat administrasjonsstruktur", "kollektiv basis" , "åpen dialog". "foreldreinnflytelse", m.m. Men, så ser man hva som skjer i praksis når det det gjøres grove feil på skolene: Da demonstreres det som oftest absolutt motsatte av hva alle de nevnte sympativekkende imperativene viser til. En god illustrasjon her på denne diskusjonslisten er f.eks. representanten fra Steinerskolen i Stavanger; Angelika Petersen: Ufine, trakkasserende og spydige bemerkninger florerer. Så får vi som gidder da lure på om dette også er Stavangerskolens ansikt utad. Igjen får vi bekrefet at det er kun i medgang, når ingen kritiserer, at de gode krefter rår. Og da spørs det vel om det gode og konstruktive i det hele tatt har noe dypt rotfeste? Det virker faktisk som "det gode" skal dyrkes for harmoniens og kosens skyld. Med en gang kritikk er på tapeten møter man enten den overbærende og nedlatende paternalismen, eller så kommer kalde gufs fra mørket og ikke minst gemenheten fram. Når det knaker i sammenføyningene opptrer steinerskolene på en måte som de mest aggressive markedshaukene i det private næringslivet vil nikke anerkjennende til. Pluss at det på steinerskolene også settes igang grov personhets. Brått er alle fine taler og etiske programerklæringer glemt: Ondskapsfulle merkelapper, bitende sarkasmer, mer eller mindre mobbing av kritikere, utstøting, manipulasjoner og rå kynisk advokatmakt som fullstendig opptrer på tvers av alle steinerskolens etiske vimpler. Og man spør seg unektelig: Eh.... er ikke dette steinerskoler? Som bygger på Rudolf Steiners antroposofi og steinerpedagogikkens klare etiske verdier? Er det disse nå kyniske og infame lærerne som også opptrer som steinerpedagogikkens formidlere i klasserommet og i festtalene på steinerskolene? "Frihet, likhet og brorskap", pluss alle ideer om etiske verdier er fraværende og brått avslørt som tomme reklame-effekter. Sympativekkende idealer og paroler som tydeligvis ikke betyr noe spesielt likevel, osv. Det er visst konjunkturbestemt hva som er gyldig eller ikke. Det demonsteres at "det gode" oftest er ytre og uforpliktende staffasje: Det er når omstendighetene krever styrke og god vilje i praksis; når hendelser og relasjoner ber om å få "utbetalt" våre påståtte etiske ressurser... - Det er under spenninger og kriser det demonsteres hva man EGENTLIG tror på og prioriterer. Og det er litt av en oppvisning i dobbelt bokføring steinerskolene kan bedrive. Dessverre er ikke de ufine reaksjonsmåtene, de ondskapsfulle antydningene, paternalismen, feigheten, kameraderiet, benektningen og arrogansen noe unntak. Moralen er helt klar: Enten må du si deg enig i den interne steinerskolekretsens påstander og disposisjoner eller så bør du tie! Enten du er ansatt eller forelder. Alternativet er: Hodestups ut og stygg mistenkeliggjøring. Omkostningene gjennom å få denne brorskapsstyrte maktbastionen som motstander kan bli formidable. Og her kan enkeltmennesker ødelegges som konsekvens. Skjer dette, så får man høre at slike ødelagte skjebner bare for skylde seg selv. Og naturligvis har vedkommende som blir rammet et "dårlig karma" etc. Steinerskolen sentralt toer alltid sine hender og beskytter sine. Ingen har nemlig et personlig ansvar. Et reellt ansvarsforhold er helt bevisst pulverisert slik at ingen kan rammes når det oppstår problemer. Da er det det store "vi" innad som står i sammen. De som bare "vil det GODE" og utvikles i "konstruktiv og positiv retning" har alt for ofte en tendens til å bli noe helt annet. Altfor ofte helliger de "gode mål" de stygge midler og omkostningene som blir resultatet. Alle de invoilverte som ennå ikke kjenner til, eller aksepterer kritkeres virkelighetsbeskrivelser, vil la de positive bilder nevnt innledningsvis styre tolkninger og valg. Og disse fungerer som de "nyttige idioter" for steinerskolene slik at status quo kan opprettholdes. Problemet er at steinerskolene har latt seg beruse av egen framgang og skolene har utviklet seg altfor fort. Man kan lytte til ros, men man skal ikke innhalere den. Nyetableringer, form og fassade har blitt prioritert på bekostning av ekte pedagogisk innhold og reelle verdier. Og hvem og hva som blir taperne her er visst steinerskoleforbundet de siste til å se. Ikke usjeldent er det å se idealistiske folk i mediene stå fram og vil etablere enda en steinerbarnehave eller steinerskole. Uten å tenke på at de må fylle alle rolllene innad med reell kompetanse. De fleste steinerskolene i Norge mangler ennå kompetent faglig og pedagogisk dekning. Hvor skal disse nye hente personale fra? Til slutt: Eides, Schiøtz´m.fl artikler som består av ensidige hyllninger og positive ovasjoner om steinerskolene får en ekkel bismak i lys av all kritikken. En slik sementert treghet mot å ta til seg kritikk på den ene side og bagatellisering og benektning på den annen blir dessverre bare ny maling over det gamle økende rustproblemet. Og en dyktig og populær advokat vet nok utmerket godt hvordan han skal bruke sin rolle og status; Nemlig formulere sine prosedyrer rolig og argumentativt "vanntett". Slik at folkejuryen tar de konklusjoner som gavner saken.
Re: Steinerpedagogikk og "steinerpedagogikk": Skyggen som man ikk...Fra: Maria Strømmen KommentarerFlott! Din kommentar er på høyde med Kaj Skagens artikkel "slik dør steinerskolen". Jeg kjenner meg igjen på en prikk i alt du skildrer. Hadde vært spennende om du sendte det som en artikkel til tidsskriftet " Steinerskolen" og kanskje et eksemplar til Utdanninigsdepartementet ?
Å stadig vri seg unna. Til Sune og hans meningsfeller.Fra: Katrine Ø Gamst KommentarerJeg registrerer at Sune Nordvall velger å kritisere mitt tittelvalg, i stedet for å kommentere eller besvare noen av de kritiske innleggene på siden. Jeg takker for hans litterære veiledning, og legger forøvrig hans navn til listen over antroposofer som nekter å svare på spørsmål om sammenblanding av tro og pedagogikk i steinerskolene. Det er forøvrig Katrine Ø Gamst som har skrevet teksten, ikke Kristin A Sandberg.
Svarslänk till steinerkritikk för Bendz hemsida om antroposofinFra: Sune Nordvall KommentarerEn av de sidor steinerkrikk länkar till är en sida med titeln "Destructive sects: Anthroposophy". Den publiceras sen länge på internet av Fredrik Bendz, företrädare för "Föreningen Vetenskap och Folkbildning" i Sverige och idag apotekare. Sidan som anges beskriva Rudolf Steiner och antroposofin innehåller bl a ett antal felaktigheter som talar för att den är tämligen ytlig och missvisande som beskrivning av antroposofin. Bl a odlar den en myt att antroposofin skulle vara rasistisk och antisemitisk. Trots att undertecknad i april 2005 påpekat felaktigheterna för Fredrik publicerar han fortfarande sidan okorrigerad ett halvt år senare, i november 2005. Möjligen kan man tolka det som att han inte anser det vara så viktigt tillämpa ett seriöst sakligt vetenskapligt förhållningssätt så allvarligt - det angivna målet för föreningen "Vetenskap och Folkbildning" som han företräder, och som han kanske annars tillämpar i sitt arbete - när det gäller de myter han publicerar om antroposofin. För en beskrivning av och några kommentarer till Bendz internetsida, se http://www.thebee.se/comments/artiklar/FredrikBendz.html Överhuvud taget är det intressant att se hur generellt ytliga och missvisande de internetartiklar är, som steinerkritikk länkar till som besktivningar av antroposofin. Men det har sina rötter bl a i spännvidden och komplexiteten i antroposofin, redan som den kommer till uttryck hos Steiner. Det kommer sig också bl a av att den antroposofiska rörelsen och Waldorfrörelsen inte alls ägnar sig åt någon form av missionerande verksamhet, men lämnar människor fria att ha vilken uppfattning de vill om saker - också som medarbetare i antroposofiskt grundade verksamheter - så länge de inte uttryckligen ägnar sig åt att direkt förtala och motarbeta de verksamheter de arbetar i. Också då får de naturligtvis ha vilka uppfattningar de vill. Men det framstår i det fallet som självmotsägande att fortsätta arbeta i verksamheten ifråga. För några kommentarer till problemet, som det kommer till uttryck hos den lilla gruppen 'waldorfcritics' i San Francisco, se http://www.americans4waldorf.org/Comments.html Lägg gärna till länken till http://www.thebee.se/comments/artiklar/FredrikBendz.html med titeln 'Ett svar på Bendz side' efter länken till Bendz, Tord.
Avstanden mellom idealer/teorier/retningslinjer og den daglige praksis.Fra: SJensen KommentarerFlere av de alvorlige problemene som oppstår på steinerskolen er en konsekvens av et system som ikke fungerer adekvat: Den såkalte "flate strukturen" i lærerkollegiet er en idé som ser ut som virkelighet. Men der stopper det også ofte. Adminstrasjon er et bredt og omfattende fag som alene krever flere års grundig utdannelse og ikke minst erfaring. På steinerskolene har lærerne, gjennom den pedagogiske praksis, allerede MER enn tilstrekkelig arbeidsbyrde. Ikke minst fordi det kreves mer av steinerskolepedagogen enn den som er ansatt på ordinær skole. Paradoksalt nok er det likevel steinerskolelæreren som får sin arbeidsbelastning og ansvar betydelig forøket (!) fordi lærerne selv skal ivareta de viktige administrative funksjoner på skolen. Disse tilleggsoppgavene er en belastning som ikke alltid takles like godt, for å si det forsiktig. Èn ting er at viktige og krevende administrative oppgaver overlates til lærere som KUN i beste fall har kort og selvsagt de facto utilstrekkelig kursing i de ansvarskrevende og store oppgavene som skal ivaretas. Da kompetanse og erfaring mangler øker selvsagt også problemene og arbeidsbyrden radikalt enda mer igjen, fordi manglende kompetanse legger stener til byrdene. I tillegg vil lærere som allerede er engasjert i skolens pedagogiske og ikke minst intense sosiale liv ikke være direkte uhildet i hvordan saker vinkles og forstås. Skjønnet som ofte brukes bærer preg av de rådende sosiale sym,- og antipatier. Igjen kommer kameraderiproblemet til overflaten. Saksforståelser og konklusjoner blir ikke sjeldent preget av klikkmiljøers sneversynte egokrefter. På ordinære skoler finnes det en maktstruktur som har sine klare fordeler også: En rektor etc. og en nødvendig treghet i systemet eksisterer slik at ikke klikker kan kuppe en sak og styre den raskt til destruksjon for ansatte og andre. På steinerskolen eksisterer ikke en slik sunn maktstruktur. Men de sosiale faktorer som råder over alt der mennesker samles finnes i høyeste grad også på steinerskolene: Det blir de usunne og ustrukturerte sosiale kreftene og sterke personligheter som i realiteten blir tungen på vektskålen her. Det reageres ofte på at det hevdes at det finnes klikkmiljøer på enkelte steinerskoler. Men klikkmiljøer eksisterer i høyeste grad, spesielt på de arbeidsstedene hvor det både råder usikkerhet og faglige svakheter. Selvsagt også på enkelte steinerskoler. Klikkmiljøer innad på steinerskolene blir en makterstatning i mangel av rektor og en kompetent administrativ struktur. De negative sosiale kreftene som lett oppstår her blir umulig å stoppe fordi klikkmiljøene effektivt hindrer positive og riktige krefter å slippe til. En annen viktig ting: I lærerforbundet og lærerlag finnes ca 100 000 pedagoger som medlemmer. Av disse 100 000 er det KUN ca sytti (70!) stykker som er ansatt på steinerskolene. På spørsmål om hvorfor det er slik fikk jeg på Berle faktisk svaret at "vi trenger ikke organisere oss på steinerskolene. Vi har komiteer for slikt." (!) Dette høres jo tilforlaterlig og fint ut. Men så enkelt og liketil er det ikke. Steinerskolen har selvsagt ikke en helt unik og spesiell fin kultur for å løse vanskelige personalsaker etc. Snarere tvert i mot. En viktig, og ikke uønsket konsekvens av at nesten ingen er organiserte, er nemlig at det hindres (!) kompetent inn,- og utsyn fra faglig hold utenfra. Med de alvolrige konsekvenser dette stadig får. De ansatte får gjennom en slik organisering ikke bare helt nødvendig og sårt tiltrengt støtte og hjelp når det oppstår problemer, men man får hjelp av kompetente og erfaringssterke personer som i langt sterkere grad kan se hva som foregår. Og ikke minst juridisk vurdering. Og det I TIDE! Nettopp fordi de ser det utenfra. På avstand. Når man står midt oppe i det som skjer er faren for å miste overblikket overhengende. Og konklusjoner og saksprosesser kan manipuleres inn i et spor som tjener maktklikker: Klikker som mener å representere den "egentlige" steinerskolens interesser internt. Nå hevdes det jo med rette at "arbeidsmiljloven også gjelder på steinerskoler". Greit nok. Men dette er en feig og defensiv holdning. Skulle ikke poenget være at de ansatte IKKE trenger å benytte seg av denne og offentlig støtte? Og hva hjelper arbeidsmiljøloven der det eksisterer dårlige sosiale kulturer, annet enn å yte hjelp til en ansatt som muligens allerede er nedkjørt? Denne loven yter jo liten hjelp til det som foregår internt FØR det oppsto et problem; som altså ikke burde vært der i utgangspunktet? Det pekes videre på at kommunen har sin representant i steinerskolens styre. Dette er stort sett bare en vits som ser ut som virkelighet: Denne represntanten er for det første prisgitt de ledendes saksforståelser og for det andre er vedkommende på styremøter så sjeldent at noe reellt innblikk ikke er mulig. Og ledere etc. på steinerskolen blir da valgt av de ansatte selv? ja, det gjør de: Men de blir ofte valgt gjennom forutgående sonderinger av maktklikker for å få "sine" personer inn i de avgjørende posisjoner. Det gror som nevnt før lite i det forskjellsløse landskap. Og på steinerskolen satses det sterkt på monokultur. De ansatte kommer fort inn i en kultur hvor det å bli en del av en slik negativ tradisjon hvor manglende faglig innblikk utenfra aksepteres. Som nevnt er det ikke lett å være uenig og annerledes i det forskjellsløse landskap. Så flere av de ansatte vil i fullt alvor hevde at interne komiteer gjør en slik viktig organsisasjonsjobb like uhildet og kvalitetsfullt som lærerforbundet. Men her glemmes både lukkede dører og kameraderi. Inntil de selv er i negativt fokus og trenger hjelp, da... Men da er det for sent. Igjen... PÅ steinerskolene vil man selvsagt gjerne ha inn kompetanse, flere av det kjønn som for tiden er i mindretall. Men på enkelte skoler blir det ofte slik: Det skal gå på den styrende klikkens premisser. Det er nemlig ikke uvanlig når spenninger blir synlige og merkbare at syndebukkroller blir utdelt og de oppståtte problemer "løses" gjennom at syndebukker ofres. "Forstyrrelse" av en etablert og "fungerende" sosial maktstruktur som har sine ledere og kontrollpersoner blir sett på som "urostifteres negative skoleinnflytelse" på arbeidsplassen. Konsekvensen av ofringen av syndebukker er at ny "ro" oppstår fordi alt faller tilbake til det gamle: De etablerte maktmønstre, som ofte domineres av sterke kontrollopptatte personligheter, faller tilbake på plass. Og dette oppleves som "ro og harmoni". (I likhet med at en familie med sterk undertrykkelse opplever "harmoni" når den sterke og truende farens maktrolle blir akseptert av de andre) "Ro og harmoni" er verdier som dyrkes fram til fordel for sannhet og ekthet i det som skal være steinerskolens reelle basis. --- Inntil det ansettes profesjonelle og kompetente folk i de administrative stillingene, som ikke skjelner til sosiale bånd i lærerkollegiet, vil det produseres stadig nye problemer på steinerskolene. Disse problemene som her er nevnt er altså noe som har skjedd. Det skjer og det vil skje igjen. Så får de som ikke gjenkjenner beskrivelsene på SIN skole hevde at slikt aldri skjer noen steder. Og adet bare er "løgn og svada". Slike problemer oppstår altså på en skole som til de grader er gjennomsyret av enkeltpersoners eksistensielle livsvalg som jeg nevner i mitt forrige innlegg: Steinerskolen som det synlige uttrykk for et dypt og alvorlig livsvalg. Og det er dette poenget jeg altså hadde i det første innlegget: Skolen tiltrekker seg dessverre ikke sjeldent en rekke svermeriske og usikre individer som går inn i både lærerrrolle og antroposofi på feil premisser og med utilstrekkelig blikk. Dette beviser igjen at idealisme ikke er noe for idealister. Som nevnt før at er denne identifiseringen grunnen til at det reageres så voldsomt når det presenteres kritikk: Kritikk av steinerskolen oppleves som kritikk av den enkeltes dypeste identitet og livsvalg. Og vice versa: Kritikk av en selv som steinerkolelærer blir sett på som kritikk av selve steinerskolen. Man støtter hverandre i kollegiet. Ikke minst pga av de klikkene som råder. Men også fordi støtte til én kollega i dag... er en investering i støtte til meg i morgen. Et viktig poeng er at man med fordel kunne forholde seg mer kritisk til egne valg og posisjoner på steinerskolene om man hadde den indre sikkerhet og styrke som lærer og deltagende person. Som da faktisk forutsettes (!) av denne pedagogikkens grunnlegger Rudolf Steiner. Men dette kan dessverre bli en selvmotsigelse: Flere søker seg jo til skolene nettopp for å styrke sin identitet og sin posisjon og bruker derfor pedagogrollen og sin steinerskoleposisjon for å kompensere det denne frie lærerens integritet forutsetter! Altså reageres det ikke adekvat. men med styrke og voldsomhet... eller med arroganse og spydigheter. Man identifiserer seg så sterkt med "det gode og riktige" at de mener seg å ha et ståsted fra hvor man kan diskvalifisere enhver kritiker. Kritikere blir da selvsagt nødvendigvis forstått som motstandere av "dette gode". Eller så "forstår de bare ikke" hva som er sentralt og kjernestoffet i sakene. Man er så overbevist om at det man gjør også går i takt med det som sies at man ikke evner å se at kritikere kan ha grepet noe essensielt i det som foregår. Langt mindre motta kritikk. Det er nærmest en regel at fremfor åpent og rederlig å drøfte kritikken og saker, og det det vises til, mistenkeliggjøres raskt MOTIVENE til den som målbærer kritikken. Og spydigheter og annet ufint slynges mot kritikeren. Dette har en almennpreventiv virkning da andre ikke så lett våger å stå fram fordi man ser den stygge effekten av denne utstøtingen og stemplingen som foregår mot kritikere. Denne usunne dualismen hvor man identifiserer seg med de gode ideene og derfra diskvalkifiserer kritikere avsløres til stadighet. De forveksler sine forestillinger om sin rolle og om steinerskolen med virkeligheten selv. Og derfor vil et angrep på disse forestillingene oppleves som et angrep på den gode virkeligheten. Steinerskolene bør være så modige at de retter seg etter den virkelighet som råder (hvor f.eks. kritikeres opplevelser og tolkninger blir akseptert og inkludert som gyldige) og endre sin administrative struktur til fordel for kompetanse og profesjonalitet. Fordi det er DET som er fruktbart. Og dermed reagerer de korrekt antroposofisk. Hvilket er noe annet enn å følge tradisjon, vaner og "det man alltid har gjort". Sentralt hevdes det fra steinerskolehold (Jfr Dagbladets debatt) med rette at "man skal la seg korrigere av virkeligheten". Men når det monopoliseres hva som skal forstås som "virkelighet" eller ikke, er man jo like langt og man sitter igjen tilbake med inntrykket av at det meste er strategisk retorikk og ordkløveri. Videre må lærerne få konsentrere seg om de ansvarsfulle, krevende store pedagogiske oppgavene alene. Og vanetenkning, kultur og tradisjon hva gjelder menneskelig/pedagogisk forståelse og tolkning må gjennomgå en radikal oppussing. --- Til slutt et noe tragikomisk paradoks: Dessverre blir steinerskolene NETTOPP DET STED hvor de personlige, -og sosiale problemer og utfordringer som Steiner forutså som resultat av manglende sosial bevissthet(!) KLAREST DEMONSTRERT. Ofte frenheves, ikke uten stolthet, at steinerskolene har drevet i Norge i over 80 år. Men som en annen i dagbladet nevner: En skoletype som ennå IKKE etter 80 år har løst problemer som samfunnet for lengst har funnet gode løsninger på, burde besinne seg. Før myndighetene griper inn med ensidige direktiver ovenfra. Det hører med til saken at INGEN steinerskoler utenlands har så frie rammer og er gitt så stor selvstendighet som steinerskolene i Norge. I internasjonal sammenheng står skolene i Norge i en absolutt helt unik posisjon hva gjelder fritak fra myndighetenes kontroll. Man kan med god grunn hevde at steinerskolene ikke har vært seg denne friheten og dette ansvaret bevisst og voksen nok. Feighet og kameraderi er dessverre mer regelen enn det motsatte. Men disse "kvaliteter" har inngått så tett i den kultur som råder at det er bare de utenforstående som ser det absurde og gale som foregår i så måte. Til slutt, hva gjelder framtreden og fasader: Man kan på steinerskolene pynte seg med de ytre kjennetegn på reell dybde og sannhet så mye man vil. Det eksisterer likevel ingen dybde og sannhet uten VEIEN mot dybde og sannhet. Og har man gått den veien trenger man jo ikke de ytre kjennetegn heller? SJensen
Re: Avstanden mellom idealer/teorier/retningslinjer og den daglig...
Fra: Birgitte Akerhaugen KommentarerEt lite tankekors i forbindelse med at Arbeidsmiljøloven også gjelder for Steinerskoler: Iflg loven er det arbeidsgivers ansvar å rydde opp i de interne konflikter på arbeidsplassen. For at dette skal fungere, må arbeidsgiver erkjenne at det kan være feil på begge sider. Dette fungerer dårlig idag. I tillegg gjør mangelen på eksterne klagenemnder og det at svært få ansatte på Steinerskolen er fagorganisert at den enkelte blir svært maktesløs - oftest er det lett å bare "gi opp", slutte og dermed er problemet løst, sett fra skolens side. Inn,- og utsyn?
Fra: SJensen KommentarerKommentar til Angelika Petersen: Du leser min setning innledningsvis riktig. Men den er ikke saksvarende i forhold til det jeg mente. Beklager denne upresishet. Men mine intensjoner og min definisjon av denne setningen burde jo komme fram av teksten under? Hadde du giddet å lese hele teksten ville du jo også ha etisk kompetanse til å analysere og drøfte jeg skrev. Like underlig som vanlig er dessverre også det fenomen at man ofte tyr til spydigheter fra steinerskolehold, når kritikk blir presentert. (Her: ref. "Har ikke tid til å lese ALL svadaen... ") Samtidig fungerer en slik dårlig lesning av mitt innlegg som Angelika Petersen står for, avsporende. Ikke bare skal det stemples, men man griper fatt i en eneste ting og skaper noe helt annet ut fra denne ene tingen i en videre prosess. En beleilig avsporing. Så kan man jo slippe å lese kritikk og møte denne i dialog. For dette koster? Klart at man skal ha et menneskebilde etc. Men, mitt poeng var og er: Steinerskolen skal i følge Rudolf Steiner, hva gjelder de ansatte, bestå av lærere som arbeider med ANTROPOSOFIEN. Antroposofien er et helt bestemt og klart definert livssyn! Og dette livssynet er for mange av de ansatte en vesentlig årsak til at de involverer seg på skolen. Uten antroposofien ville mange ikke ha vært lærere, ei heller ville det vært noen steinerskole: Steinerskolepedagogikken er et resultat av Steiners klarsyn og utlegninger av antroposofien. "Antroposofien er treet; steinerskolepedagogikken er en av fruktene". Jeg skriver da også om dette både implisitt som eksplisitt i mitt innlegg. For mange blir nettopp og spesielt STEINERSKOLEN et av flere elementer som uttrykker den enkeltes ønsker og behov hva gjelder identitet og eksistensielle valg. Den livssynsmessige siden blir det absolutt primære eller i det minste viktig; identifikasjonen blir et problem da skolen qua "Steinerskole" blir en identitetsfaktor, en positiv sosial markør og "motkraft" for å posisjonere seg i et samfunn som man opplever blir preget av andre krefter. Faren er at denne IDENTIFISERINGEN med skole og skolens drift blir for sterk. Og at de involverte ikke evner å skille mellom egne og skolens interesser og behov. De evner ikke å objektivisere, ta andres perspektiver fordi identifikasjonen styrer det man ser. De ser det de VIL se... - og IKKE det de ikke vil se. (Og i DETTE ligger mitt innledningspoeng i første innlegg. Enkelte av de kristne friskolene, muslimske skoler m.m. preges av de samme negative problemene pga av den helt spesielle og sentrale livssynsbasisen) Pga av denne identifiseringen reageres det fra mange VOLDSOMT og/eller nedlatende og ufint på kritikk. De involverte skjemmes ofte av en "bedrevite"-holdning som fungerer som skjold mot å ta kritikk seriøst. Et gjennomgende fenomen er bruken av en rekke ufine herskerteknikker. Videre at den involverte mener seg å være objektiv og presentere korrekte saksforhold; Mens kritikere er subjektive, delvis blindet av følelser, bitterhet, hevntanker, etc. Eller så er kritikerne ikke nok infomerte. De er påvirket av andre, eller sitter på utilstrekkelig informasjon. Eller begge deler. Slike holdninger på steinerskolene er temmelig vanlige. Og det er elitisme og åndssnobbethet i praksis: Er fok enige med det som steinerskolens representanter sier, så har de rett. Er folk UENIGE... ja da har de OGSÅ rett: Kritikerne blir møtt med mild paternalisme. De mangler jo bare informasjon eller så har de ikke forstått pedagogikken/antroposofien RIKTIG ennå. Det bedrives altså et spill hvor steinerskolens folk vinner hele tiden: "Kron? Vi vinner! Mynt? Du taper". Denne besserwisserhet og elitistiske holdning viser til andre mindre hyggelige forhold: I sin konsekvens (som de ikke ser selv) er det et snev av fascisme bak de hyggelige farvene og veggene: Man identifiserer seg med ideene og handlingene i så sterk grad at man ikke evner å akseptere at utenforstående og den og de med kritiske innvendinger kan se klart og presist. Det blir "de innenfor... og de utenfor". En totalitær holdning som fratar kritikere evnen til å se og forstå korrekt. Fordi alle som en utenfor mangler innsyn, gangsyn og tilstrekkelig forstand: De har bare ikke sett lyset ennå. De involverte på steinerskolen evner dessverre som oftest ikke å ta kritikk og drøfte dette på et bredt plan: Først så rammes ofte kritikere personlig deretter bagatelliseres det hele og det heves så opp i det generelle og grå. Så skiftes umerkelig fokus og man begynner å presentere steinerskolens INTENSJONER: Altså når praksis blir kritisert, og det ofte med rette...- svares det med å presentere gode intensjoner. Men det er jo svært få, om noen, som kritiseres disse intensjonene og da ender debatten i å snakke om gode og riktige MÅL alle er enige om. Og det hele dør beleilig ut... Nok en gang. De gode intensjoner som steinerskolens folk presenterer og ale de flotte målteorier er så almenne og voldsomme at man kan være trygg på at ingen kommer med krav om handlingsmessig konsekvens. Men det er jo den til dels store AVSTANDEN (!) mellom dette fine og positive som forkynnes... - og det som skjer i PRAKSIS som skaper problemer og ikke minst gir grunn til alvorlige bekymringer. Problemet er jo ikke alle disse grøftene og utfordringene, men at de involverte rammes av dem og ramler i grøftene uten å registrere det i det hele tatt! Og den som påpeker saksforhold blir enten forbisett eller øyeblikkelig angrepet med dårlig skjulte spydigheter og halvkvedete viser. Deretter blir det hele blir bagatellisert hvorpå man igjen foredrar om alle de gode tingene som skjer og skal skje i steinerskolens ånd. Det er f.eks. flott at steinerskolen nå starer en møteserie for å ta opp flere sider av de forhold som er under kritikk. Men det er jo ikke første gangen at det holdes seminarer og møter om slik kritikk. Slike seminarer blir som oftest en "forkynnelse som legitimering". De skal jo legitimere sin skolepraksis og posisjonere seg i debatten. Men noe REELLT og merkbart skjer ikke i kjølevannet av dette. Hver eneste gang ender det nemlig opp med bred enighet om bevisstgjøring og kvalitetssikring. Konklusjoner som beroliger alle utad og som virker som sedative midler på alle urolige. Men i PRAKSIS så skjer det dessverre lite og ingenting. Disse seminarene og møtene kan se ut som reelle bidrag, men det blir dessverre bare så altfor ofte med fine målteorier, politisk korrekt selvkritikk, kosmetiske endringer, pedagogiske vyer... ord, ord, ord og ord... Det store problemet ligger på det strukturelle og hvordan skolene er drevet. Og HER skal det mer enn flotte ord for å skape forbedringer. Det er nemlig de samme ansatte som driver skolene på de samme sviktende premisser både før seminarer som etter... Det velkjente, tette og intense KAMERADERIET innad på steinerskolene er vel et av de største problmene. Steinerskoleforbundet kan vel knapt regnes som noe nøytralt og troverdig organ: Her er det ansatt tidligere, nåværende og framtidige kolleger av alle steinerskolelærere landet rundt. Møtene og seminarene bør bli noe mer enn sosiale happenings. Møtevirksomhet som gir et godt bilde av skolen utad: Det skapes jo et inntrykk av av her gjøres det noe. Men det som skjer er at møtene roer ned, samtdig som det legges lokk på alle problemene nok en gang. Det gjøres lite og ingenting. Videre: Begår en lege en feil, så kan man anmelde vedkommende til en ytre og annen instans enn hans legekontor: Man henvender seg til Fylkeslegen og/eller Statens Helsetilsyn og får en annen og mer objektiv vurdering av det som er anklagene. Begår en journalist en feil, så klager man også til en YTRE instans: Til PFU. Begår en advokat, en annen i samfunnslivet feil, så har man andre og ytre instanser å rette klager til. Slik er det ikke på steinerskolen. Begår feks. steinerskolen i Bergen en feil, så er det steinerskolen i Bergen som er den eneste som skal behandle denne klagen. Og denne praksisen går IKKE an! Det må snarest etableres en troverdig og ubundet REELLT fungerende klageinstans som ikke består av tidlgere, nåværende eller fremtidige kolleger av den og de som innklages. Husk at steinerskolelærerne er under den antroposofiske paraply og at kameraderiet disse kvasi-"frimurerne" i mellom ofte kan legge en klam og ekkel hånd over det meste av prosesser som er i gang: "Broderskapet" steinerskolelærerne imellom er som nevnt en sterk irrasjonell faktor som dusinvis av ganger har forskuslet gode og konstruktive løsninger på alvorlige problemer. En slik uavhengig klageinstans kan heller ikke besittes av folk som ser verdien av å "bevare steinerskolen og dens grunnideer" som den høyeste og mest prioriterte verdi, og dermed ikke våger å akseptere saksforhold adekvat. Den dagen skoleideen og skoletanken blir høyeste verdi blir enkeltmennesket redusert til et middel. Og dessverre kan det se ut som om dette er realiteten her og der. Og NB! Husk at jeg skriver om praksis: Ikke de gode INTENSJONER og etisk flotte teorier som ligger innbakt i steinerpedagogikken. Igjen: De ansatte identifiserer seg så terkt med de gode intensjoner og steinerskolen at de ikke ser at de faller i grøftene. De forstår overhode IKKE at praksis blir slik som kritikere til tider erfarer og fastslår. (De MENER da alt så godt? De har da så GODE intensjoner? Og igjen glemmes den gamle sannhet at det onde umerkelig alltid finner små bakdører i de gode og gyldne forsetter. For dette er en del av det å være menneske. Altså avsløres at de ikke evner å forstå en av de antroposofiske grunnsannheter selv!) Derfor reageres det så voldsomt. Skal man bevare steinerskolen, så må man våge å ta fatt i det som fungerer destruktivt og se på hva som har foregått og det som foregår. Man må våge å handle korrekt i praksis. Slutt å snakk om det gode år ut og år inn: HANDLE i tråd med det. Så blir alle målteorier og forkynnelser om steinerskolen troverdig. Den dagen steinerskolefolk tar Rudolf Steiners ord om etiske teorier og antroposofiens personlige og mellommenneskelige gode fordringer i PRAKSIS LIKE seriøst som de tar trafikkreglene vil jeg offentlig melde meg inn i Antroposofisk Selskap. SJensen
Re: Inn,- og utsyn?
Fra: Birgitte Akerhaugen KommentarerTakk - du satte ord på alt det jeg har slitt med i forhold til skolen jeg hadde mine barn på...
Steinerskolens dualisme
Fra: Maria Strømmen KommentarerSteinerskolens dualisme av Maria Strømmen Man kan vel gi Angelika Petersen rett i at all pedagogikk springer ut fra livssyn. I den forstand at alle individer og systemer har et eller annet verdissyn som fundament. Men jeg antar at ingen andre friskoler i Norge søker konsesjon som pedagogisk alternativ, (ikke som religion / livvsynsskole), og samtidig befatter seg med ideer som dette: ” Som lærer skulle vi aldri ha bruk for å opptre med stokk i hånden. Isteden for å bevepne oss med den skulle vi utruste oss med sann menneske erkjennelse – som vil forvandle seg til moralsk-religiøs ærefrykt for det guddommelige i barnet. ” Rudolf Steiner, Opdragelsen og tiden åndsliv s. 91 ” En kultus er esoterisk. En kultus er det mest esoteriske man kan tenke seg. .Naturligvis kan et ritual, når det først foreligger, bli pleiet av et kollegium.” Rudolf Steiner, Kilder til pedagogisk fordypning s. 81 ” I det voksne mennesket har vi noe som ikke finnes umiddelbart i det ytre sanseskinn, nemlig det usynlige menneske som går fra inkarnasjon til inkarnasjon, og det har vi også i barnet: et usynlig menneske som går fra inkarnasjon til inkarnasjon. ” Rudolf Steiner, Kilder til pedagogisk fordypning s.23 Jeg antar at det ikke er det at steinerpedagogikken springer ut fra et livssyn som oppleves som problematisk for Jensen mfl. Det er sansynligvis hvordan dette livssynet praktiseres og markedsføres som er fører til reaksjoner og offentlige debatter. Dersom det er pedagogikk ( noe jeg definerer som å lære barn norsk, engelsk, samfunnsfag m.m. Samt å hjelpe dem til å tilpasse seg det samfunnet de lever i ved å ha et bevisst forhold til moral, etikk, normer og ulike religiøse og filosofiske standpunkt) steinerskolene er opptatt av, hvorfor vektlegger man da det antroposofiske prosjekt ( som jeg definerer som å drive metafysisk eksperimentering på seg selv som ” steiner leser” og på barn/ steinerskole elever – ut i fra Steiners åndsvitenskap/ reinkarnasjonstanke ) i alle interne tidsskrifter og foredrag for lærere ? ”Som eksempel skal det nevnes nok et område hvor vi i særlig grad kan se hvordan åndsvitenskaplige begreper kan bli levende i det ytre liv. Jeg vil som eksempel velge pedagogikken - oppdragelseskunsten ” Rudolf Steiner, Kilder til pedagogisk fordypning s.23 ” En riktig forståelse av dette får man bare dersom man hos et barn som vokser opp og som vi skal oppdra, retter blikket mot det som litt etter litt utfolder seg som resultat av de foregående inkarnasjoner. ” ” Rudolf Steiner, Kilder til pedagogisk fordypning s.24 s.24 Da jeg som student ved Rudolf Steinerhøyskolen i 2000 skrev min årsoppgave ” Steinerskolens historie –med hovedblikk på Norge ”, slo det meg hvor stor forandring skolebevegelsen har gjennomgått de siste 30 årene: Fra å i hovedsak være en skole for og av antroposofer - til å bli et statsstøttet pedagogisk alternativ åpent for alle, tenkte jeg. Som student befatter man seg hovedsakelig med teorier som det gjenstår å få prøvd mot virkeligheten. Teorien om at steinerskolene er skoler som er åpne for alle og som ikke lenger domineres av antroposofi er etter 7 år s empiri , for min del, desverre forkastet. Slik jeg ser det står Steinerskolene i Norge nå overfor et avgjørende valg: De må enten velge å gjøre det de formidler til omverden: lære barn å lese og skrive ved å tilnærme seg fagene kreativt, kunstnerisk og fargerikt gjennom , dikt, eventyr, håndarbeid, teater, rytmeleker , gode materialer, hovedfagsperioder , årstidfester o.l. Samtidig som man ikke forventer at lærerne er tilgjengelige for dugnader, telefonsamtaler og møtevirksomhet og lesning av Steiners foredrag til alle døgnets tider, men heller forventer at de leverer vandelsattester og er skolerte til å undervise barn. Skolene bør heller administreres av kvalifiserte økonomer, jurister og personalkonsulenter, enn av lærere med manglende administrativ kompetanse. Dersom man velger denne skoleformen kan steinerskolene fortsette den markedsføringen de driver med og med rette kalle seg et pedagogisk alternativ.( En slik skole er jeg og mange andre utdannet til å arbeide ved jf. utdanningen som blir gitt av Rudolf Steinerhøyskolen.) Eller Steinerskolebevegelsen kan velge å åpent legge vekt på å kommunisere hva antroposofi og åndsvitenskap er . Skolene bør på alvor drives uti fra antroposofiske doktriner .Da bør man nok helst bare ansette antroposofiske lærere. Videre bare tilby skolen til foreldre som er vitende om og villige til at barna skal lære om vikingene i 5 . klasse fordi de jf. reinkarnasjonstanken på dette alderstrinnet best gjenkjenner sitt tidligere liv som viking, godta at læreren gir barnet undervisning ut fra en betraktning av hvordan barnet fysisk ser ut, hvordan det går, snakker, tegner og når på året det er født. Foreldrene bør også være klar over at hvert barn og hver familie, deres privatliv , forhold til antroposofi, barnets adferdsproblemer og andre pedagogiske utfordringer som for mye intellektuell stimulering og for mye tv spill o.l kan drøftes og utbroderes i fullt kollegie ( vanligvis mellom 20 og 60 lærere) . Lærere og andre ansatte må være villige til å arbeide ved en skole hvor styringsstrukturen er basert på Steiners tanker om republikansk administrasjon og hvor man ikke kan regne med at de som administrer kjenner til forvaltninslovens ,arbeidsmiljølovens, opplæringslovens eller friskolelovens innhold. Man må også regne med å redegjøre for sin lojalitet til antroposofien.( Dette er ikke en type skole jeg utdannet meg for å arbeide ved jf. egne intensjoner og utdanning ved RSH.) For øyeblikket lider mange lærere, barn og foreldre under en forvirrende sammenblanding av disse to formene for skoledrift. Jeg håper steinerskoleforbundet i Norge og Rudolf Steinerhøyskolen innser umuligheten i å ikke ta et bevisst og felles definisjonsvalg på vegne av de meget forskjellige og autonome skolene som i dag kalles Rudolf Steinerskoler. I mellomtiden synes jeg de burde være takknemlige for at presse, rettsvesen, tilsynsmyndighet og kritiske nettsider hjelper til med å definere og belyse steinerskolenes fallgruver, utfordringer og plass i dagens samfunn.
Misforståelser og sammenblandinger, et svar og en utfordring til Johan Eide
Fra: Katrine Ø Gamst KommentarerJohan Eide skriver i sin artikkel ”Katrine Gamst, Eugene Schwartz og steinerskolene” http://foreldrene.com/nyheter/templates/design.asp?articleid=540&zoneid=3 (ev www.steinerskolen.no) at kritikken undertegnede og Kristin A Sandberg har kommet med er ”tilbakebevist av andre”. Denne påstanden er like latterlig som den er modig. Å påstå at kritiske innspill er tilbakevist fordi noen kommer med motargumenter er en interessant måte å prøve å stanse en debatt på. ”Når Gamst og Sandberg også sterkt kritiserer antroposofien – og den måten de mener den opptrer direkte og ufordøyd i den pedagogiske hverdagen – er det jo bare å beklage at de åpenbart har misforstått og blandet sammen.” Misforståelser og sammenblandinger er det visst mye av i steinerskolene. Enhver som hever røsten med spørsmål eller kritiske bemerkninger blir beskyldt for nettopp dette. Hvorfor lærer man å karakterisere barn etter utseende i lærerutdanningen, dersom dette ikke skal brukes i skolene? Kan Johan Eide utdype påstanden sin om at antroposofien ikke gir direkte pedagogiske føringer? Dersom antroposofien ikke legger føringer for pedagogikken kan jeg ikke annet enn tro at Johan Eide må mene at svært mange har misforstått steinerskolen. Rudolf Steiner har selv sagt at for å være en god (steinerskole)lærer MÅ man være antroposof. Minst tre av mine tidligere arbeidskollegaer har blitt oppsagt på grunn av manglende kunnskap om antroposofi (dette har bla. resultert i at et av advokathusene i byen vår har laget en egen mappe for steinerskolen). Har Rudolf Steiner tatt feil? Han har sagt at det viktigste er hvordan læreren er, ikke hva han gjør. Det er derfor det er så viktig at alle lærerne gjør antroposofiske studier og meditasjoner. Kan Johan Eide forklare, uten antroposofi, hvorfor det er så viktig å vente helt til 5. klasse med korssting i håndarbeid og brøkregning i matematikk? Kan Johan Eide forklare begrepet ”skolemodenhet”, uten antroposofi?
Misforståelser og sammenblandinger, et svar fra Johan Eide
Fra: Johan Eide KommentarerFørst vil jeg anbefale Katrine Ø. Gamst og alle andre diskusjonsdeltakere på denne siden å lese artikkelen min, ”Katrine Gamst, Eugene Schwartz og steinerskolene” en gang til. Så vil jeg på det mest bestemte benekte at denne artikkelen – eller noe annet av det jeg har skrevet – har til hensikt å stanse den pågående debatten om steinerskolene. Debatt er viktig i arbeidet med å gjøre skolene bedre. Måten debatten føres på er også viktig. Saklighet og edruelighet i forhold til henvisninger og sitater likeså. Det jeg har sagt om tilbakevisninger, refererer til Gamst og Sandbergs beskrivelse av forholdet mellom Eugene Schwartz’ foredrag på felleslærerstevnet i Haugesund og steinerskolebevegelsens offisielle syn på (spesial)pedagogikk. Jeg skjønner ikke at det skal være vanskelig å forstå at min kritikk mot dem her, ikke refererer til alt Gamst og Sandberg måtte mene om steinerskolene i sin alminnelighet. Gamst går så direkte videre til avslutningen av artikkelen min og påstår at jeg mener at antroposofien ikke gir direkte pedagogiske føringer. Det er ikke det jeg skriver. Halve sitater blir ofte mangelfulle og gale sitater. ”Det antroposofiske studiearbeidet utvikler læreren, det gir ikke direkte pedagogiske føringer i form av forkynning eller klassifisering av elever,” sier jeg, og det er med respekt å melde noe helt annet. Det er klart at antroposofien gir føringer i form av at læreren gjennom antroposofisk studiearbeid utvikler seg til å undervise annerledes enn han ville gjort uten antroposofien. Jeg skjønner ikke hva som er så mystisk eller revolusjonerende ved det. Heller ikke er det mulig å begripe hva det er som er så suspekt ved at man må være antroposof for å være en god steinerskolelærer. En god undervisning i steinerskolen hviler jo på at læreren identifiserer seg med menneskesynet og det pedagogiske grunnfjellet skolen står på og er i stand til å bearbeide stoffet gjennom dette. Hvis Gamst ønsker en utdyping av begrepet skolemodenhet, eller viktigheten av innholdet i femteklasses undervisning, foreslår jeg at hun leser skolenes fagplaner. Det jeg ikke skjønner, er hvorfor hun på død og liv vil ha dem forklart ”uten antroposofi.”
Re: Misforståelser og sammenblandinger, et svar fra Johan Eide
Fra: Katrine Ø Gamst KommentarerDa er det kanskje en litt for drøy påstand allikevel å si at antroposofien ikke legger føringer for det pedagogiske arbeidet?!
Misforståelser og sammenblandinger igjen
Fra: Johan Eide KommentarerSom sagt; jeg skrev "...det gir ikke direkte pedagogiske føringer i form av forkynning eller klassifisering av elever," og i innlegget mitt over at antroposofien selvfølgelig har føringer i form av at læreren endres gjennom antroposofisk studiearbeid. Synes altså ikke at det jeg har skrevet har vært spesielt drøyt eller kontroversielt.
Re: Misforståelser og sammenblandinger igjen
Fra: Katrine Ø Gamst KommentarerDa finnes det nok studier og praksis i skolene som du, Johan Eide, ikke kjenner til. Jeg har sett lærere praktisere klassifisering av elever og veiledning av foreldre etter antroposofiens teorier. Når det gjelder forkynning, kunne det jo vært interessant å ta en nærmere kikk på feks morgenverset. Det er det antroposofiske verdensbildet på vers, skrevet i Steiner, og det må deklameres av alle elever hver dag gjennom alle skoleår. Det er den type utøving av livssyn/religion elever i den offentlige skolen har rett til å søke fritak fra. I steinerskolen kaller man det et pedagogisk alternativ.
Tåkete Steinerskolelærere
Fra: Birgitte Akerhaugen KommentarerJeg har hatt tre barn på Steinerskolen. I løpet av denne tiden ble min frustrasjon over enkelte Steinerskolelæreres tåkete tale stadig større. Til å være en skole som legger så stor vekt på at barna ikke skal stimuleres intellektuellt før i 12-årsalderen, bruker de et ganske merkelig språk også overfor elevene. Som forelder var det svært frustrerende å ikke få et klart svar på klare spørsmål, men bare stå tilbake med en følelse av å ikke bli tatt på alvor fordi man ikke "eide forståelsen". Da jeg for alvor begynte å stille kritiske spørsmål, ble tonen fra skolen til tider direkte aggressiv. Til slutt valgte jeg å ta de to yngste ut av skolen (eldstemann fortsatte ut ungdomsskolen), og oppdaget til min overraskelse at de blomstret opp etter overgangen. Så det er bare en eneste ting jeg angrer på: at jeg ikke tok dem ut mye før.
Innholdet i steinerskolens læreplan har ikke blitt endret siden steiners tid.
Fra: Katrine Ø Gamst KommentarerInnholdet i steinerskolens læreplan har ikke blitt endret siden steiners tid. Et enkelt eksempel: 7-åringene skal fortsatt høre eventyr hver dag. 8-åringene skal lære om Frans fra Assissi, 9-åringene om fiskeren, bonden og bergmannen. Det brukes tåkete begrunnelser som at ”det stemmer overens med banets alder/vesen/natur”. Er det noen som tør å forklare sammenhengen mellom læreplanen og antroposofiens reinkarnasjonsteori? Er det noen som tør å forklare den egentlige grunnen til at det er utenklig å lære 7-åringene om vikingene og vente med Frans fra Assissi til elevene er 12?
Fundamentalistisk Steiner-støy fra Sverige
Fra: Kristín A. Sandberg KommentarerPå svært tradisjonelt vis forsøker Sune Nordvall å flytte fokus fra innhold til form. Det synes viktig for antroposofer å la være å ta innover seg andres erfaringer med "åndsvitenskapen"; denne bisarre blandingen av kvasivitenskap og kristen-okkultisme. Det er meget gode grunner for ikke å snakke om sak og innhold, men heller problematisere person og tekniske detaljer på siten. Såkalt åndsvitenskap er grunnlaget for en religiøs, sekterisk bevegelse som driver skole. Dette er i ferd med å bli allment kjent, og det må antroposofene forsøke å skape støy rundt med tåketale. Svar heller på kritikken! Hva, hvis noe, tar antroposofer avstand fra i Rudolf Steiners foredrag om den enkelte nasjons misjon, for eksempel?
Svarslänkar till steinerkritikk.no om Staudenmaier
Fra: Sune Nordvall KommentarerDU SKRIVER OCKSÅ: "Dette er i ferd med å bli allment kjent, og det må antroposofene forsøke å skape støy rundt med tåketale. Svar heller på kritikken! Hva, hvis noe, tar antroposofer avstand fra i Rudolf Steiners foredrag om den enkelte nasjons misjon, for eksempel?" NÅGRA KOMMENTARER: Det låter som om du har läst och fallit för Staudenmaiers skriverier. Jag har haft det tvivelaktiga nöjet att diskutera hans skriverier med honom ett antal gånger. Karln är en upprepat osann och opålitlig demagog och självutnämnd bluffhistoriker. För en introduktion till honom och hans rövarhistorier, se http://www.thebee.se/pseudovetenskap/Staudenmaier.htm http://www.thebee.se/comments/PS/Staudenmaier.html och http://www.defendingsteiner.com/refutations/anthroposophy-and-ecofascism.php
Re: Sekterism och icke-sekteristisk öppenhet
Fra: Sune Nordvall KommentarerKristine, DU SKRIVER: "Såkalt åndsvitenskap er grunnlaget for en religiøs, sekterisk bevegelse som driver skole". NÅGRA KOMMENTARER: Svar: Jag är inte närmare insatt i hur antroposofin och Waldorfpedagogiken ser ut i Norge. Innehållsmässigt har antroposofin av flera skäl inte utvecklats de senaste 80 åren på det sätt den skulle ha kunna göra på ett sätt som gör antroposofin rättvisa. Delar av den antroposofiska rörelsen, enligt mitt intryck en mindre del, kan ha en religiös och sekteristisk karaktär. Just i Sverige dominerar dock fruktbara yttre verksamheter, drivna av i huvudsak tämligen pragmatiska "down to Earth" människor. Antroposofin, som alla världsåskådningar, mer spirituella såväl som mer materialistiska, har kanske särskilt det senaste decenniet stått inför faran, och delvis fallit för den, att delvis förfalla till att bli till stela ogenomträngda recept för att förstå och hantera tillvaron. Men att det finns liv, öppenhet och icke-sekteristiskt mod att möta problem och utmaningar både i den norska antroposofiska rörelsen och Waldorfrörelsen tycker jag nog att bl a publiceringen av Skagen av den centrala norska Waldorftidskriften Steinerskolen själv, publiceringen av huvuddelen av artiklarna i Dagbladet på Steinerskolefederationens egen sajt, publiceringen av en debatt av både Skagen och Arve Mathisens artiklar på norska antroposofiska sällskapets sajt och organiseringen och inbjudandet till en öppen dialog om artikelserien på Forum Berle (http://www.forumberle.no/dialog.html visar. Det talar emot att din beskrivning antroposofin och Waldorfrörelsen gör dem rättvisa.
Re: Sekterism och icke-sekteristisk öppenhet
Fra: Kristín A. Sandberg KommentarerI Norge har vi muligheten til å skrive i pressen. Avisa Dagbladets kritiske journalistikk eksisterer uavhengig av Steinerskolens sekterisme. Det er på ingen måte mitt inntrykk at Steinerskolen i Norge har tatt innover seg kritikken av bevegelsen, noe rettssystemet ender med å måtte rydde opp i for dem. Selv er jeg nylig truet med oppsigelse med begrunnelse i min kronikk i selvsamme Dagbladet 25.juni d.å. Steinerskolen i Norge sager, dessverre, over den grenen de sitter på. For meg må de gjerne være en menighet som driver skole. Jeg forstår ikke hvorfor det er så viktig for dem, og deg?, å foregi at dette er et ikke-religiøst, pedagogisk alternativ. Åpenhet er det eneste som gir troverdighet. Slik det er nå, har Steinerskolen i Norge verken tillit eller troverdighet slik den håndterer kritikken.
Svarslänk för 'waldorfcritics' till steinerkritikk.no
Fra: Sune Nordvall KommentarerHej Kristine. DU SKRIVER: "På svært tradisjonelt vis forsøker Sune Nordvall å flytte fokus fra innhold til form. Det synes viktig for antroposofer å la være å ta innover seg andres erfaringer med "åndsvitenskapen"; ..." SVAR: Möjligen träffar din kommentar inte helt rätt i mitt fall. Jag har ägnat mycket tid åt att i flera år läsa och försöka bidra i diskussioner med "waldorfcritics" i USA, en liten grupp i Kalifornien, med en sekulär humanistisk missionär som den centrala drivkraften. För en sammanfattnande beskrivning av gruppen, se http://www.thebee.se/comments/plans1.html#PLANS eller http://www.americans4waldorf.org/OnPLANS.html Lägg gärna till en länk till den senare beskrivningen av sajten, Tord. Den är den nog mest ingående beskrivningen av gruppen, dess historia, verksamheter och sajt som finns på internet. Just steinerkritikk.no har jag just stött på. Mer svar kommer. Bästa hälsningar,
Vetenskap ur ett vetenskapsfilosofiskt perspektiv
Fra: Sune Nordvall KommentarerHej Tord, DU CITERAR OCH KOMMENTERAR vad jag skriver om antroposofin på http://www.waldorfanswers.org/Anthroposophy.htm " 3. It is primarily defined by its method of research, (som er?) and secondly by the possible knowledge or experiences (du mener subjektive religiøse/ metafysiske opplevelser?) this leads to. From this perspective, anthroposophy can also be called spiritual science. Dette er å blande ulike størrelser. Dette er altså en "trosvitenskap". En åndsvitenskap. A contradition in terms. Hvorfor si at det er en vitenskap når det på ingen måter fyller kriteriene for å være det?" KOMMENTAR: Jag la ner en del tid för 25-30 år sen på att förstå förhållandet mellan grunden för det som kallas "antroposofin" som "andevetenskap" och för naturvetenskapen som "materievetenskap" ur ett vetenskapsfilosofiskt perspektiv, läste vetenskapsteori på universitetet i Göteborg, och skrev en kort uppsats om hur jag förstår några av de grundläggande sidorna av problemet. Den finns på http://www.thebee.se/SCIENCE/Science.htm Jag kan förstå din uppfattning. Man behöver nog gräva sig ner till filosofin grundfrågor och vetenskapens födelseprocess under antiken för att förstå problemet. Få gör det.
Svar til Sune "What is Science?"
Fra: Trond Kristoffersen KommentarerJeg har lest din artikkel What is science? Og vil gi noen korte kommentarer. Kunnskap er makt. Derfor er det et viktig poeng for deg at antroposofi er kunnskap, og ikke religiøsitet og metafysikk. Det lar seg gjøre å inndele vår historiske fortid i ulike world pictures. De gamle grekerne hadde en annen målestokk på hva som var å anse som kunnskap, og hvordan man kunne avdekke noe som kunnskap. Michel Foucault kaller det et episteme. Sannhet, kunnskap og viten måles mot en overbygning som utgjør den tidens avgrensede kunnskapsepisteme. Grekerne forsøker å se sammenhengene mellom mikro- og makrokosmos. Livet på jorden og universets ideer. (Jeg anbefaler Foucalt, The Order of Things.) Middelalderen bringer oss en annen, og renesanssen bringer oss en tredje, en mekanisk forståelse av verden. Hva som er kunnskap måles altså mot et overordnet verdensbilde, skapt av sin tid. Dette gjelder selvsagt mest for naturvitenskapene. Humanvitenskapene har det problemet at mennesket både er objekt for forskningen og det subjektet som utfører forskningen. Det hermeneutiske poeng blir interessant. Spørsmålene om hvordan vi bør leve, og hvordan vi bør organisere det gode samfunn, er vitenskap kun i en utvidet forstand av ordet. Problemet med å bruke Aristoteles og hans årsaksforklaringer for å forklare hvordan endring skjer, ved hjelp av iboende årsaker, er at det ikke er mulig å bevise. Det holdt rett og slett ikke som en god nok forklaring, og en forklaring basert på en tings iboende årsak ble ren spekulasjon. Ergo, den ble spekulativ. Den ble derfor forlatt, og kun den mekaniske forklaringen overlevde tidens krav. Din artikkel prøver å etablere en kontinuitet mellom et arkaisk kunnskapsdomene fra antikkens dager, med sin tids harmoniforståelse mellom elementene. Og dagens antroposofi. Med Goethe (1749-1832) og Steiner som de store formidlerne. Der fokus på elementene og våre taktile sanser gis forrang. Det er etter mitt skjønn en anakronisme. Det er å flytte noe gammelt og mystisk inn i en tid som er avmystifisert (Weber), og forsøke å resakralisere den nøkterne og profane verden. På den måten bygges det opp en ”spiritual-science”. En ”vitenskap” som tar i bruk andre sanser og andre elementer enn tradisjonell vitenskap. Som bevis på en gryende forståelse for dette synet nevner du at MIT Press ga ut Goethes fargelære i 1976. Du nevner Rudolf Steiners imponerende og indigestible produksjon. Nå er det som kjent forskjell på kvalitet og kvantitet. Når flere bøkers tåkeprat hviler på setningen ”det er simpelthen en lovmessighet” når det kommer til begrunnelsen, er det nok flere enn jeg som får problemer med fordøyelsen. Karl Popper mente at en god hypotese, som tok mål av seg til å skape vitenskap, burde være så enkel som mulig, klart formulert og mulig å falsifisere. Hvorfor? Fordi det gir hypotesen styrke og tillit. Hva gjør det motsatte? Svekker hypotesen og inngir til mistillit. Du foregir at disse vitenskapssynene er parallelle tradisjoner, som har levd side om side fram til vår tid, men der tradisjonell vitenskapsteori har hatt forrang med sine materialistisk-matematiske forklaringer. Denne tradisjonen ender, hevder du med den prinsipielle usikkerheten som råder innenfor dagens naturvitenskap i form av relativitetsteorien og kvantefysikk. Dette gir grunnlag, hevder du, for å starte helt på nytt. Med en spirituelt basert vitenskap som kan starte med blanke ark. Fra et historisk nullpunkt? Du hevder at antroposofi er et første forsøk på en syntese mellom disse vitenskapstradisjonene. Et vitenskapsyn som ble forlagt på historiens skraphaug for 2400 år siden, og en som har ført oss til månen, og tilbake igjen. Jeg har latt være å kommentere dine koblinger mellom hørsel og matematikk, og mellom luktesans og tenkning. Denne platonske nevrologien (i ordets rette forstand) skal jeg la ligge. Jeg er ikke nevrolog, og der er så vidt jeg vet ikke du heller. Det jeg har en begrunnet mistanke om er at kompleksiteten er en million ganger høyere enn det du foregir. De gamle grekernes atomer er vår tids kvantepartikler. Der stopper det i vår tid. Du bruker denne innsikten til å forlate en hel vitenskapstradisjon. Det er jeg glad grekerne ikke gjorde. Din bruk av Thomas Kuhn er interessant. Jeg foreslår at du ser på antroposofien med Kuhns øyne. Har kritikken, stråmennene og ad hoc forklaringene blitt så mange nå at det er på tide med et paradigmeskifte? Når det gjelder ”the art of healing” er jeg redd akupunktur og kiropraktikk er kameler nok å svelge for den etablerte medisinen. Homøopati og krystaller har nok en lang vei å gå. Kunnskap er som sagt makt, men det å være det man er, nemlig en nyreligiøs menighet, gjør at dere skiller dere fra alle andre som prøver å vitenskapeliggjøre sin tro. Som Jehovas vitner og Scientologer, det er kanskje å foretrekke, tross alt? Vårt episteme bestemmer hva vi anser som kunnskap. Skal antroposofi bli kunnskap må svært mye forandre seg. Det kommer ikke til å skje i vår tid, men kanskje i en annen? |
| Back Arkiv |