Kategorisering og klassifisering av barn

Av: Katrine Ø. Gamst, Bachelor i steinerpedagogikk.

Johan Eide i Steinerskolens foreldreforbund, påstår i Dagbladkronikken Katrine Gamst, Eugene Schwartz og steinerskolene, den 09.07.2005 følgende:

Det antroposofiske studiearbeidet utvikler læreren, det gir ikke direkte pedagogiske føringer i form av forkynning eller klassifisering av elever.

 Slik er det dessverre ikke. Det antroposofiske studiearbeidet gir direkte føringer for klassifisering og karakterisering av elever.

Rudolf Steinerhøyskolen utdanner lærere til steinerskolen. Boken ”Oppdragelseskunst, seminardrøftelser og foredrag om undervisningsplanen”, av Rudolf Steiner, foredrag 1 – 12, er oppført på litteraturlisten for  3. studieår, http://www.rshoyskolen.no/rshl-mer-for.htm

I 1. foredrag i denne boken kan man lese at alle barn kan plasseres i fire grunntyper som kalles temperamenter. ”Vi vil altid finde, at ethvert barns karakterologiske egenart må anbringes i en av disse temperamentgrupper.” ( s. 13.) En klasse skal deles inn i fire grupper; en sangvinsk, en kolerisk, en melankolsk og en flegmatisk. Ved å plassere elevene i slike grupper vil det virke ”opphevende”  på barnas ”ensartede”   ”anlegg”(s. 19).

I 2. foredrag får man vite at disse gruppene må undervises på forskjellig måte (s. 25).  Man får også noen generelle kostholdstips til gruppene (s.29).

På side 31 i dette foredraget får man vite at de melankolske barna som regel er tynne og slanke og at de flegmatiske har utstikkende skuldre. Kolerikeren har et hode som ”nesten synker ned i kroppen” mens ”de sangvinske barna er de mest normale” (Alt s. 31) . Denne siden har også en illustrasjon av disse kategoriene.

I 4. foredrag forteller Rudolf Steiner hvilken av de fire regneartene som passer til hvert temperament, og gir eksempler på tilpassede regneoppgaver (s.43-46).

Rudolf Steinerhøyskolen sier:

” Høyskolen vil la studentene legge hovedvekten på ett aspekt av barnets natur for hvert av de tre første praksisoppholdene. Om våren i første studieår skal studentene rette sin oppmerksomhet mot barnets rent ytre trekk. Høsten i andre studieår skal barnets vaner, dets forhold til tiden og dets temperamentsuttrykk iakttas. Neste praksisperiode skal studentene rette sin oppmerksomhet mot barnets evne til medopplevelse, empati, interesse og følelsesmessige reaksjoner.” Iakttagelsesøvelser, Praksis og skolebesøk , lærerlinjen,  http://www.rshoyskolen.no/rshl-mer-for.htm

Dette praktiseres i skolene