5. klasse har eurytmitime. Alle elevene står på ring iført korte kjoler i blek orange. På føttene har de tøysko med myk gummisåle. De instrueres til å gjøre bestemte bevegelser med armene mens de går i buer. Læreren deklamerer et vers av Steiner.

Noen av elevene er åpenbart utilpass. En av guttene nekter å gå. Læreren dytter ham videre, mens hun sier oppmuntrende ord med farlig silkemyk stemme. Han nekter først, men gir seg. Han går og løfter armene slapt til noe som bare minner svakt om det de andre gjør. Silkestemmen maser igjen, og igjen, og igjen.

Gutten får nok, med tårer i øynene kaller han læreren ”drittkjærring” og løper ut døra. Etter timen vanker det STRAFF. Han må inn i rommet igjen. Læreren leggen hånden på skulderen hans og leder ham bort til en stol som er satt frem for anledningen. Denne stolen må han sitte på i hele friminuttet. Stolen er vendt mot veggen, og der henger et bilde av ”Maria med barnet”.

Episoden fant sted i Norge for mindre enn fem år siden. Synet av ”Maria med barnet” skal i flg. Steiner ikke bare ha heldig effekt på temperamentsfulle barn men også motvirke onani.