Her følger vår samlede analyse av Dahlin-rapporten

Del 1:

Generelle observasjoner, begreper og metodologiske svakheter:

a) Denne rapporten er skrevet av en gruppe mennesker som enten er antroposofer eller stiller seg svært velvillig til form og innhold i steinerpedagogisk utdanning.

Rapporten redegjør ikke for at forfatterne er involvert i den antroposofiske bevegelsen.

b) I følge Rudolf Steinerhøyskolen i Järna, er professor Bo Dahlin, som bærer hovedansvaret for rapporten, også ekstern sensor på masterstudiet i Eurytmi.

c) Professor Bo Dahlin er også medlem av fagrådet i masterprogrammet på Rudolf Steinerhøyskolen i Oslo.

Bo Dahlin er kjent for å støtte steinerpedagogikk. I en tekst på den svenske nettsiden til et antroposofisk informasjonssenter hevder Dahlin at den esoteriske tenkninger til mystikere, såvel som grunnleggeren av Rosenkreutzer ordenen, Christian Rosenkreutz, er vel verdt å se nærmere på også for den moderne pedagogikken. «Kanske är det dags att låta dessa esoteriska insikter bli en del av dagens pedagogiska tänkande?» spør han der.

For å hjelpe barna å finne veien ut av den metafysiske hulen, og unngå å bli livsstidsfanger der, ute av stand til å møte det ukjente, slik Platon beskriver den, finnes altså steinerpedagogikken. Dahlin synes å mene at den den moderne tilsynelatende mangelen på å møte «det ukjente» stammer fra   "det osynliga nät av föreställningar och värderingar som vi håller på att spinnas in i av den globala kapitalismen och den teknologiska utvecklingen."

d) Medforfatterne av rapporten, Agnes Nobel og Ingrid Liljeroth, er også velvillig innstilt til steinerpedagogikken og er begge sitert på flere antroposofiske nettsteder. Agnes Nobel er forfatteren av "Education Through Art" (Svensk tittel: "The Philosopher's Button"), som pretenderer å være vitenskapelig, men som, etter vårt skjønn, er et manifest som promoterer Waldorf/ steinerpedagogikk. Agnes Nobel er også medlem av fagrådet i masterprogrammet på Rudolf Steinerhøyskolen i Oslo.

Ingrid Liljeroth, er også kjent for sine sterke sympatier for antroposofi og for Steinerbevegelsen fra før hun deltok i Dahlin-prosjektet. Hun har tidligere utgitt en bok om antroposofi og helsepedagogisk arbeid. Liljeroth manifisterer sin ukritiske holdning til de antroposofiske læresetningene i den sjette delrapported av prosjektet (Karlstad, Sept. 2006), som var hennes hovedansvar.

e) I Dahlin-rapporten er er det ikke redegjort for sammenhengen mellom de som finansierer rapporten, Kempe-Carlgrenska Fonden, og Waldorf/ Steinerbevegelsen..

Frans Carlgren, er, i følge det svenske lærerlaget, en kjent antroposof og forfatter av flere bøker om antroposofi og steinerpedagogikk. Frans Kempe var Frans Carlgrens bestefar Personer med navnet Kempe er fremdeles aktive i den svenske steinerbevegelsen.

f) Hvilke politiske motivasjoner ligger bak denne rapporten?

En annen rapport, Wood-rapporten, ble laget i England i forbindelse med ønsket om å skaffe statlig støtte til Steinerskolene der. I Norge og Sverige kan det synes som om for mange kritiske innspill, negativ oppmerksomhet og granskninger har kommet offentligheten for øre siste årene. Er elevtallet synkende? Er Dahlin-rapporten en del av en samlet innsats for å produsere den nødvendige vitenskapelige tyngden og dokumentasjonen som mangler for å møte offentlig kritikk?

g) I det engelske sammendraget av Dahlin-rapporten er det fremsatt følgende reservasjon med hensyn til rapportens resultater: [that] in summaries like this many nuances and details are necessarily omitted and only the large picture is presented. Thus, there is an inevitable risk in drawing hasty and too general conclusions. Forfatterne av rapporten vedgår altså selv at det kan være noen «nyanser og detaljer» som har blitt borte underveis og at det bare er det forfatterne anser å være «det store bildet» som er presentert.

Hvorfor har denne rapporten, eller sammendraget av rapporten, blitt publisert på dette tidspunktet, og hvorfor risikerer akademikere som Bo Dahlin, A. Nobel, og I. Liljeroth å trekke hastige, foreløpige og muligens for generelle konklusjoner om spørsmål av så stor betydning?

h) I hvilke andre vitenskapelige sammenhenger og fora er denne rapporten blitt offentliggjort? Og i hvilken grad har denne rapporten blitt underlagt en vitenskapelig diskusjon vedrørende metodene de har brukt, resultatene de har funnet og konklusjonene de har trukket?

i) De elevene, foreldrene eller lærerne som har hatt negative erfaringer, eller er svært kritiske til Steinerskolene, ble sannsynligvis ikke inkludert i studien, og fikk følgelig ikke anledning til å svare på spørreskjema eller delta i intervju.

j) Å sammenlikne private og offentlige skoler er, på mange måter, som å sammenligne epler og pærer. Derfor burde Steinerskolen ha sammenliknet seg med en annen privat eller religiøs skole, for å få så presis representasjon og kvalitativt målbare resultater som mulig av utdanningen sin.

k) I flere sammenhenger fremheves den unike og uavhengige rollen Steinerskolen har. Dette er særlig vanlig i de tilfellene der en skole har håndtert enkeltsaker på en lite tilfredsstillende måte. I slike tilfeller søker steinerbevegelsen å begrense skaden ved å kalle det enkeltstående tilfeller, noe som ikke kan ses som et generelt trekk ved steinerbevegelsen.

I Dahlin-rapporten er imidlertid de positive elementene ved enkeltskoler generalisert til å være et uttrykk for steinerpedagogikk. Leseren kan derfor få inntrykk av at de positive sidene er et trekk ved alle steinerskoler, mens de negative sidene omtales som enkeltsaker ved enkelte skoler.

l) I hvilken grad har man sikret seg at ikke lærerne som har stått for datainnsamlingen har kunnet manipulere og instruere elevene på forhånd, og eventuelt plukke ut hvilke elever som skal delta? Det er gjentatte ganger 196 besvarelser, selv på ulike rapporter. Hvis læreren står for administreringen av spørreskjemaene vil man alltid få de svarene som elevene forventer at læreren ønsker å få. Det gjelder både på Steinerskoler og i offentlig skole.

m) I rapporten legges det alt for lite vekt på objektive målinger, i forhold til elevenes meninger. Resultatene blir derfor i stor grad kvalitative og ikke kvantitative, deskriptive heller enn målbare. Det er derfor lett å finne alternative tolkninger og meninger til de samme resultatene som forskerne trekker frem og blir synlig imponert over. Forskernes valg av tolkninger er også svært avslørende for deres utilslørte sympati i forhold til steinerpedagogikken.

n) De 10 dybdeintervjuene som er foretatt, er metodisk lite for å si noe generelt om en så stor gruppe. Det burde vært minst 30 intervjuer for å få stor nok bredde. Vi vet heller ikke hvordan intervjuene ble utført eller hvordan personene ble valgt ut. Det vi vet er imidlertid at det i en del v undersøkelsen var lærerne selv som valgte ut hvilke elever som skulle besvare spørreskjemaene. (Se punkt h) i del 2)

Vi får vite at Waldorf-foreldre i Sverige er en relativt homogen gruppe, selv om det er forskjeller på de ulike Steinerskolene. Ca 40 % er antroposofer eller har antroposofiske sympatier. (Dette er et veldig høyt tall. I målinger fra andre land utgjør andelen mellom 10 og 15 %. Hva skyldes dette?)

o) Foreldrene er velutdannet, har middels inntekt og svensk som morsmål. De har overvekt av helse- og omsorgsyrker, har rød-grønne politiske sympatier og flertallet har et åndelig eller religiøst livssyn og motsetter seg ateisme og materialisme. De har et solidarisk syn på samfunnet og avviser konkurranse og egoistisk individualisme. De har valgt skole for sine barn ut fra sin kunnskap om Rudolf Steiners læremetoder, selv om bare 7 % av dem har gått på en Waldorf-/ Steinerskole selv.

Det vi lurer på, i tillegg til alt dette, er hvor mange av foreldrene som har jødisk/ asiatisk eller afrikansk bakgrunn?

p) Hvorfor har ikke rapporten tatt opp en eneste problemstilling knyttet til det okkulte grunnlaget for den såkalte alternative pedagogikken som utføres på Waldorf-/ Steinerskoler? Reinkarnasjon, karmalover, eurytmi, åndsvitenskap, Atlantis-myten, spirituell evolusjonsutvikling, forholdet til Darwins evolusjonsteori, englehierarkier osv.

q) Hvorfor han ikke rapporten problematisert Rudolf Steiners egne rasistiske uttalelser, og hvordan lærerutdannelsen forholder seg til disse, og hvordan de konkret brukes innenfor Waldorf-/Steinerskolesystemet? I den tilsvarende engelske rapporten (Wood-rapporten) ble disse poengene i alle fall luftet.

r) I det engelske sammendraget av Dahlin-rapporten står det:

Our findings indicate that the Waldorf schools to a great extent seem to produce active, responsible, democratic and humane citizens. This is in all probability a consequence of both the special teaching methods of the Waldorf schools and the Waldorf pupils' specific social and cultural backgrounds in the form of their parents' values and social commitment. Which of these two factors plays the greatest role is naturally impossible to say, but the teaching methods are certainly of no little importance.

Dette er ren propaganda for Waldorf-/ Steinerskoler uten holdbar begrunnelse.

Hva går disse spesielle læremetodene på Waldorf-/ Steinerskolen ut på? Og hvordan er de begrunnet som et alternativ til det som foregår i andre undervisningssammenhenger?

Del 2:

Spesielle betraktninger fra de ulike rapportenes konklusjoner

Resultater av undersøkelsen: 15 % færre Waldorf-/ Steinerskoleelever går direkte videre til universitet/ høyskole etter endt 12 årig skolegang.

a) Påstanden fra Bo Dahlin etc er: Waldorf-/ Steinerskoleelever utsetter i større grad enn andre elever å gå videre på universiteter eller høyskoler, og velger heller å jobbe, reise eller gå på folkehøyskole.

Hvordan vet Bo Dahlin dette? Har han empirisk belegg for det? I hvilken grad tar elever fra Steinerskolen opp igjen fag på andre private gymnaser fordi de ikke har fått godkjent studiekompetanse?

b) Tolkningen til Dahlin om at Waldorf-/ Steinerskoleelever bevisst utsetter overgangen til universiteter og høyskoler er på ingen måte en nøytral betraktning og er relativt avslørende for Dahlins Waldorf-/ Steinersympatier.

c) Det fremgår ikke av undersøkelsen hvor mange av elevene fra offentlig skole som har en intensjon om å begynne på universitet/ høyskole i fremtiden, og dermed så blir tallene fra steinerskoleelever (42%) meningsløse og usammenlignbare.

d) Et interessant poeng er at forskerne implisitt anerkjenner sammenhengen mellom antroposofi og Waldorf-/ Steinerskolen. Vi får vite at det er veldig få som velger antroposofisk utdanning etter å ha fullført et 12 årig løp på Waldorf-/ Steinerskolen. For de som regner den antroposofiske bevegelsen som en religiøs sekt og et okkult og mystisistik basert livssynsalternativ er det relativt alarmerende at det er noen i det hele tatt.

e) Rapporten sier heller ingenting om hvor mange elever som går inn i andre virksomheter innenfor Steinerbevegelsen, det være seg biodynamiske gårder, Camphill bevegelsen eller som ufaglærte lærere/ ansatte på en Waldorf/ Steinerskole. Det er helt sikkert flere som går inn i bevegelsen som ufaglært enn de som tar antroposofisk utdannelse og går inn i bevegelsen som faglært.

f) Waldorf pupils seem to have a different style of studying

Former Waldorf pupils generally seem to have a somewhat different style of studying compared with other students. They are somewhat less instrumental and somewhat more deeply involved in their studies, i.e., their studying is based more on a personal interest in the subject than on improved job opportunities. They appear also to be less worried about exams and do not use mechanically reproductive learning methods ("learning by heart") to the same extent.

Er disse vage generelle vendingene og påstandene noe vi bare må godta, eller har Dahlin belegg for noe av dette? Hvor er i så fall dataene?

Det burde være en smal sak for en forsker å gjøre det mer kvantifiserbart ved å sammenligne de endelige eksamensresultatene fra tidligere Waldorfelever med resultatene fra elever fra offentlig skole. Har dette blitt gjort?

g) Angående rapport 3: Waldorf schools and civic moral competency

I rapporten står det:

To compare the Waldorf pupils’ ability to take a stand on complex social and moral issues

with that of pupils from the municipal school, a questionnaire was used from a project that

was part of the National Agency for Education’s national evaluation in 1998.

Var det ingen Waldorf/ Steinerskoler representert i denne nasjonale evalueringen fra 1998 slik at man kunne få en direkte sammenligning mellom Waldorf/ Steinerskolen og offentlig skole?

h) Angående: The first comparative study – the pupils’ civic moral competency    

The questionnaire was sent out during the spring term 2003 to the teachers of social studies in the 9th and 12th grades of the 11 participating Waldorf schools. The teachers were asked to administer the collection of the questionnaires themselves.

Dette er en svært lite tillitsvekkende måte å samle inn data på, og gir selvsagt også resultater som vi ikke kan ha tillit til. Det at lærerne ved de skolene som deltok i undersøkelsen selv administrerte og valgte ut elevene som skulle svare på undersøkelsen er en lite vitenskapelig måte å gjøre undersøkelser på.

The response rate was 77%, representing 325 pupils.

Dette er en høy svarprosent for en frivillig deltakelse, men en forholdsvis lav svarprosent for å være en obligatorisk undersøkelse. En med manglende tillit til de som samler inn og behandler dataene vil bekymre seg for om det har foregått en bevisst utvelgelse av svar her.

j) The comparison group from the National Agency for Education’s evaluation in 1998 consisted of 407 pupils from the 9th grade and year III of upper secondary school from a total of 19 municipal schools.

De moralske problemstillingene og spørsmålene elevene skulle ta stilling til var i ulik grad fremme i den offentlige debatten i 1998 (da undersøkelsen ble foretatt på elever i den offentlige skolen) og i 2003 (da Waldorf/ Steinerskoleelever foretok den samme undersøkelsen).

Spørsmålene var knyttet til oppblomsting av nynazistiske miljøer, muligheten for adekvat voldsbruk i enkelte situasjoner, grenser for ytringsfrihet i et demokrati, bioteknologiske dilemmaer knyttet til forskning på befruktede egg og aborter. Dette er offentlige debatter som opptar større eller mindre deler av det offentlige ordskifte til ulike tider. Tidspunktet for når denne undersøkelsen foretas vil farge kjennskapen til innholdet av debatten og bevisstheten til den aktuelle problemstillingen. Offentlig kunnskap om ulike emner endrer seg ut fra hva som er oppe i media til enhver tid. Den offentlige debatten om nynazisme kan ha vært lenger fremme i 2004, enn den var i 1998, og den offentlige responsen dermed også mer sofistikert. Generelt så vil kjennskap til ulike emner endre seg ut fra hva som til en hver tid er oppe til offentlig debatt. Det er derfor vanskelig å si noe om et moralsk bevissthetsnivå ut fra denne empirien, og spesielt når undersøkelsene er foretatt med 5 til 6 års mellomrom.

Hvordan forholder man seg til Steiners egne rasistiske utsagn på Waldorf-/ Steinerskoler?

Kommentar til sammenlignende studie 2:

Holdninger til skolen, lærere og foreldre

The questionnaire was sent out to nine of the participating Waldorf schools during the spring

term of 2003. The number of respondents was 196 pupils. The National Agency for Education

sent out a total of 6788 questionnaires to the municipal schools and the number of

respondents was 5941.

Det siste er en svarprosent på 87,5 %, noe som er svært høyt. Den må enten ha vært en obligatorisk undersøkelse, eller den må ha vært svært godt belønnet. I Waldorfskolens tilfelle er det bare angitt 196 elevsvar, og ingen svarprosent. Angir det at svarprosenten her er svært lav?

Tidligere i rapporten (s. 9) har Dahlin angitt totalt 422 elever i målgruppen for totalt 11 skoler, der 325 elevsvar ga en svarprosent på 77 %. Her er det bare 9 skoler. Hvilke to skoler er borte, og hvorfor? Uansett er dette faglig svakt, eller kan det være et forsøk på å skjule noe?

More Waldorf pupils thought their social studies teaching was interesting and good. The comparison showed that the Waldorf pupils in the 12th grade thought that the school’s social studies teaching was interesting and good to a greater extent than the municipal school pupils in the same grade. Furthermore, more Waldorf pupils in this grade thought they were good at social studies, compared with the municipal pupils.

Dette er igjen en meget lite tillitsvekkende måte å samle inn data på. Svarene på disse spørsmålene, som skal gå gjennom læreren på Waldorfskolen, vil uttrykke en åpen kritikk av læreren, noe de fleste elever lite gjerne ønsker å gjøre.

n) Hva har dette med moralsk kompetanse og modenhet å gjøre?

o) I rapporten hevdes det at færre Waldorf-/ Steinerskoleelever, sammenlignet med elever i offentlig skole, føler seg mobbet eller urettferdig behandlet. De følte også at lærerne, eller andre voksne, raskt grep inn hvis noen ble mobbet.

Dette har preg av bestillingsverk. En utpreget, og over flere år, gjentatt kritikk fra svært mange ulike hold, over hele verden, går direkte på Waldorf-/ Steinerskolenes passive forhold til mobbing. De antroposofiske lærernes utpregete passivitet i forhold til åpenlys mobbing har nå så mange kilder, uavhengige av hverandre, på Waldorf Survival-listen, WASSO, at det umulig kan utgjøre en tilfeldighet.

Eller er det slik at svenske Waldorfskoler er utpreget mye bedre enn engelskspråklige når det gjelder å forholde seg til mobbing? En annen sannsynlighet er, som nevnt før, at elever som føler seg mobbet på Waldorf-/ Steinerskoler velger å slutte fordi deres problemer ikke blir møtt eller forsøkt løst. De er ikke til stede lenger slik at deres svar ikke fremkommer på spørreskjemaet. Eller er det av frykt for å kritisere passive lærere, som jo er de som samler inn og gjennomgår spørreskjemaene? Eller representerer svarene, og den lave svarprosenten, en utvelgelse fra lærernes side?

A greater number of blank, ironic and destructive answers from the Waldorf pupils (in the Rosenberg test). Behind these answers there may be a certain distrust of, or rebellious attitude to, established social or political institutions.

Eller det kan være så enkelt som at spørreskjemaene ble sett over av læreren, mens de ikke ble det i Rosenbergtesten, og elevene følte seg friere i forhold til sine svar der?

Fra delrapport 4:

Knowledge of Swedish, English and Mathematics, and attitudes to the teaching

The first two questions were investigated by having the pupils in nine of the eleven participating Waldorf schools answer parts of the questionnaires that were included in the National Agency for Education’s national evaluation in 2003 (NU03). The selection of questions, in the form of a questionnaire, was sent out during the spring term of 2003 to the class teachers, who were asked to administer the collection of the questionnaires themselves. The number of Waldorf pupils who answered was 196.

Ifølge rapporten er det små forskjeller i faglig nivå.

Sitat: Only small differences between the Waldorf pupils and the municipal school pupils in their Swedish, English and Mathematics marks.

Dette er også de samme tallene for svarelever som er angitt tidligere (196 elever). Hva kommer det av? Disse svarene er altså administrert og innsamlet av lærerne på Waldorf-/ Steinerskolen. De er altså ikke innlevert anonymt, i ferdigfrankerte konvolutter, som så er sendt til en registreringsenhet som kan garantere at svarene forblir anonyme og ikkesensurerte.

I rapporten fremkommer det en rekke konklusjoner av svært ambisiøs karakter. For eksempel:

- The Waldorf pupils were generally happier at school

- The Waldorf pupils had a more positive picture of their schoolwork

- The Waldorf pupils to a lesser extent only worked with their school subjects in order to pass the tests

- The working environment in the lessons was generally perceived as quieter and pleasanter in the Waldorf schools

- The Waldorf pupils had a more positive attitude to Mathematics

- The Waldorf pupils found Swedish a less difficult subject

The Waldorf pupils were less sure of their ability to cope with concrete tasks

-          

Sett i sammenheng med erfaringer fra andre kilder, som for eksempel Waldorf Survivor listen, WASSO, som har tilsvarende negative opplevelser fra Waldorf-/ Steinerskolen, er dette konklusjoner som i beste fall uttrykker ønsketenkning på et heller tynt grunnlag.

Dahlin skriver også:

Here, however, an uncertainty in the results is created by a higher drop-out rate amongst the Waldorf pupils in Group 2.  

Tatt i betraktning foreldrenes bevisste valg og sterke motivasjon for å velge en Waldorf/ Steinerskole for sine barn, fortjener denne høye frafallsprosenten mer fokus enn bare å bli nevnt i forbifarten.

Hvorfor dropper så mange ut av Waldorfskolen? På tross av at de, i følge den samme Dahlin-rapporten er mer positivt innstilt til fag og lykkeligere i sin skolehverdag, som Bo Dahlin og hans forskerteam synes å finne belegg for i sine undersøkelser?