Redde seg den som kan

Av: Trond K. O. Kristoffersen

Norsk venstreside, oss inkludert, har latt seg forlede av økologisk mat, antimaterialisme, festlig arkitektur, naturmaterialer og fyr på peisen. Dette har vist seg å være et tilstrekkelig glansbilde for å rekruttere foreldre og elever til en, til nå, voksende steinerbevegelse.

Positive omgivelser gir positive mennesker har vi tenkt, og tar den ytre formen for å representere innholdet. Mange av dagens kritikere beskriver sitt første møte med en steinerskole som udelt positivt, men at pipen fikk en annen låt i det øyeblikket de reiste kritikk mot bevegelsens innhold, eller de tok en titt bak fasaden. De fleste kritikere tar sin hatt og går, og ser seg aldri tilbake, mens andre ikke gir seg så lett, og tar opp kampen. Helt inn i rettssalen. Der de ofte taper.

Det viser seg at kritikken av antroposofien og Steiner-/ Waldorf-skolene globalt sett har et omfang som overgår det vi kunne ane. Vi jobber med å samle linker til disse ressursene på steinerkritikk.no, og vil her prioritere pekere til sider og artikler på skandinaviske språk.

I tillegg håper vi at foreldre som har erfaringer og innsikter fra sin tid på Steinerskolen vil dele den med andre foreldre som vurderer Steinerskolen for sine barn.

Vi har undersøkt ulike steinerkritiske sider i USA, Canada, Sverige, Finland, Danmark, Tyskland, Nederland, Sveits, Skottland, Australia, England og Norge. Alle har de den samme historien å fortelle.

Utfrysing, manglende vilje til dialog, skjulte agendaer, demonisering av kritikere, en lemfeldig omgang med lover og regler, en fundamentalistisk tro på Steiners organiserte vanvidd og ellers bruk av klassiske hersketeknikker.

Antroposofer vet også at ingenting er sant før det er bekreftet. Noe som betyr at så lenge de lar være å bekrefte erfaringer som elever og foreldre presenterer, regner de med at kritikken går over av seg selv. Da er det fortsatt en mulighet for at det bare er en påstand, og altså ikke sant. En taktikk som er godt kjent fra medietrente politikere.

Ledende personer i Steinerforbundet later til å tro at denne websiden beror på en misforståelse, og har sitt utgangspunkt i en enkeltstående konflikt ved Steinerskolen i Moss. At det er et hevnmotiv som har fått noen få personer til ”å drive mobbing” mot Steinerskolene i Norge.

Hvor feil kan man ta? Dette er forøvrig i tråd med Steinerbevegelsens kjente taktikk. Alle kritiske innspill mot skolene blir behandlet som enkeltsaker, og som unntak fra regelen.

Vi ønsker å dokumentere bredden i denne kritikken, både i tid og rom.

Det viktigste for oss er ikke nødvendigvis enkeltheter i Steiners tekster, men å belyse hvilke konkrete konsekvenser det har for foreldre og elever som velger Steinerskolen at livssynet antroposofi er grunnlaget for denne skolebevegelsen.

Hva betyr det for elevene, helt konkret, at lærerne er antroposofer?

Hva betyr det for syke elever at lærerne ikke har tillit til moderne skolemedisin og derfor kan søke å hindre barna i å ta foreskrevne medisiner? For eksempel Ritalin.

Hva betyr det for ditt barn at hodeform, høyde, avstand mellom øynene, hvilken ukedag det er født på, hvor gammel dets sjel er, osv, blir vurdert og kan bli gitt som grunnlag for hvilke oppgaver det skal jobbes med?

Hva betyr det for antall bekymringsmeldninger til barnevernet at antroposofer tror på reinkarnasjon, og at barna har valgt sine foreldre selv? Se sitat 1

Hva betyr det, helt konkret, for muligheten for tilpasset spesialundervisning for barn med lærevansker at antroposofer tror at disse barna ikke er helt reinkarnert? Eller at det er en ”helsepedagogs” oppgave å tilgi disse barna tidligere livs synder? Se sitat 2

For de fleste av oss har det kanskje ikke så mye å si, men for de enkeltindividene som får et spirituelt tilbud, der de har krav på et medisinsk, har det noe å si.

Har hundrevis av foreldre, og tidligere ansatte, over hele kloden skjulte hevnmotiver? Dikter alle sammen opp de samme beskyldningene fra løse luften, og retter de dem mot en totalt uvitende og uskyldig skolebevegelse, drevet av altruistiske idealister?

Selvsagt ikke. Så bred kritikk, fra så mange ulike hold, som uten kontakt med hverandre, over en årrekke, legger frem de samme negative erfaringene fra sin tid på en Waldorf-/ Steinerskole bør være en vekker for noen og enhver. Ikke minst for bevilgende myndigheter.

Vi har tatt på oss oppgaven å sørge for at de, og andre får vite det.

Steinerkritikk.no vil bestå i uoverskuelig fremtid, og denne siden vil bygges opp med alt det som fremkommer av erfaringer og kritikk fra hele verden. Ikke som et hevnmotiv, men for å gi foreldre som ser seg om etter et alternativ til den offentlige skole et bredere beslutningsgrunnlag.

Vi skjønner at steinerbevegelsen må skjule sitt okkulte grunnlag, og påberope seg å være et pedagogisk alternativ. Vi skjønner at det er lurt både økonomisk og politisk. Det er i det hele tatt en god måte å finansiere en alternativ bevegelse på.

Steinerbevegelsen kaster blår i øynene på interesserte foreldre og har alt å tjene på manglende åpenhet rundt innhold og form. At det lar seg gjøre å finne Steiners tekster i det offentlige rom, betyr ikke at antroposofene er åpne om sin bruk av dem.

Hvis du skal klare å finne en dypere innsikt bak Rudolf Steiners sammenblanding av antikk kunnskapsforståelse, myter, utvalgte verdensreligioner, Goethe, Fichte, Blavatsky og de villeste kausalforklaringer på naturlige fenomener, bør du ha en selvutslettende godvilje som livskilde.

At drepte japanske krigere har reinkarnert i russiske soldater og derfor har medført at disse har mistet krigsånden, i den Japan-Russiske krig, er lesestoff for spesielt interesserte, det skjønner vi. Se sitat 3.

En mangel på koherens og konsekvens i omgang med ting vi ellers oppfatter som sanne, gjør det selvsagt enklere for den søkende antroposofsjel. Men hva betyr det for historieundervisningen på Steinerskolen?

Det hjelper selvsagt også å ha sin bevissthet innstilt på metafysiske fenomener som bekreftes som reelle av miljøet rundt deg. At vennene dine også tror på denne såkalte ”åndsvitenskapen”.

Saken er at de færreste, også de som jobber på Steinerskolene faktisk har lest Rudolf Steiners tekster i lys av tiden han levde i. Saken er at veldig mange steinerlærere ikke har fått, eller skaffet seg et sammenligningsgrunnlag, når de mottar overførte sannheter på kollegiemøtet. Når det i tillegg ikke er en utpreget kritisk kultur innad i bevegelsen skjønner vi at misforholdet mellom livet på Steinerskolen, og livet i samfunnet for øvrig kan bli stort.

Den såkalte ”forskningen”, som i antroposofiske miljøer går ut på å begrunne Steiners utlegninger, har fått utlevert fasiten på forhånd, og trenger bare å ”forklare” hvorfor Steiner har sagt det han har sagt. Steiner hadde ”innsikten”, nå gjenstår det bare å fortelle hvorfor det simpelthen er en lovmessighet. For den som har lyst er det nok å ta tak i.

Men gjør det noe?

Er det ikke slik at mange også har en positiv erfaring av Steinerskolen?

Selvsagt. Vi hører utsagn som ”Så lenge barna våre har det bra, så …”.

”Så lenge vi er fornøyde, så …”

”Jeg hører det er problemer i de andre klassene, men det virker som han/ hun trives i klassen, så da så”.

De fleste er seg selv nærmest og skjøtter seg og sitt. De fleste foreldre er heller ikke antroposofer, og vil heller ikke bli det. De vil at ungene sine skal ha det greit, ”og så er det jo så flotte kostymer og forseggjorte skuespill flere ganger i året”.

Hadde den offentlige skolen brukt åtte uker på skuespill, så hadde de sikkert fått et godt resultat, men da hadde de ikke kommet seg gjennom det de er pålagt å undervise i. Det gjør ikke Steinerskolen heller, men de har et annet mål, en annen agenda.

Forskjellen er at i en offentlig skole hadde alle reagert, ikke minst offentlige myndigheter. Men på Steinerskolen er det ingen som stiller slike brysomme spørsmål, eller står ansvarlig for at barna får de fagtimene som læreplanene setter opp.

Hvis du stiller spørsmål ved tids- og ressursbruken er du ikke en av oss, da kritiserer du, og da kan du bli innkalt til møte. Da må du redegjøre for din lojalitet til skolen, og du må studere Steiners foredrag mer inngående. Gjerne sammen med din mentor. Hvis du ikke tilpasser deg, og lar kritikken ligge, øker presset og tilslutt blir du skviset ut i kulden, om du vil eller ikke.

Manglende arbeidskontrakter, lite respekt for arbeidslivets lover og regler, og manglende referater og dokumentasjon fra møter gjør at du står juridisk svakt når du skal bevise hendelsesforløpet. Dette utnyttes maksimalt. De fleste gir selvsagt opp mot en slik overmakt. Men så snart noen stikker hull på byllen i det offentlige rom medfører det en strøm av henvendelser til journalister og redaksjoner om lignende episoder.

På samme måte som alle skoler, uansett trosretning og pedagogisk grunnlag, kan fremvise elever som har positive erfaringer av skolen sin, klarer også Steinerskolen det. Nå er det slik at du bare kan gjøre deg en erfaring om gangen, og hva alternativene hadde gitt av resultater er ikke alltid godt å si.

Vår erfaring er at den faglige og sosiale gevinsten med å flytte fra en Steinerskole til en vanlig skole er formidabel for elever med spesielle behov. Ved å gå ut av Steinerskolen vil svært mange få en bedre faglig utvikling og en tettere oppfølging. Spesielt elever med lærevansker, eller elever som trenger ekstra utfordring, vil oppleve en blomstring på en god offentlig skole. De reformene som Kristin Clemet og Stortinget fikk gjennomført av den offentlige enhetskolen har løftet mange skoler, skoleledere og lærere opp på et høyere nivå, og sikret så godt som alle tilgang på en god offentlig skole.

For foreldre med et antroposofisk livssyn er selvsagt Steinerskolen midt i blinken. Derfor er det også et livssynsalternativ, og ikke først og fremst et pedagogisk alternativ.

Back