Steinerkritikk. Hva er vår kritikk?

Steinerskolen er et alternativ til offentlig skole. Den fremstår som et alternativ til et konvensjonelt, mainstream, masseprodusert liv. Økologi, natur og autentisitet. Et sted der barnet frelses fra plastikk og stress, og får kunst og ro i stedet. Men det er i beste fall bare halve sannheten.

Steinerskolen er en viktig del av en religiøs bevegelse som i tillegg til å drive skole, også har en egen menighet. Steinerbevegelsen har egen matproduksjon, egen bank og egen medisin. Det er et religiøst livssynsalternativ, der Rudolf Steiner er den spirituelle hjernen bak alle deler av virksomheten. I motsetning til en konfesjonsfri skole, har Steinerskolen opphav i den kristen-okkulte idéverdenen, der alt fra skoledagens ritualer til fargebruk i klasserommene har en religiøs forankring.

Vår kritikk av steinerbevegelsen er, blant annet, at den ikke er åpen om hvordan antroposofi praktiseres i skolen.

Salgbare myter

Det moderne mennesket i den vestlige verden står i en konstant valgsituasjon. Nesten alt er mulig å velge for selvstendige mennesker med kjøpekraft som lever i et demokrati. Barndommen er et eget land og foreldre en egen målgruppe for markedskrefter og ideologer. Begeistringen over plastikk og hi-tec er dalende, og lengselen tilbake til naturen og det opprinnelige viser seg på alle arenaer. Det rustikke er en trend og en motkultur til det urbane høyhastighetslivet, og forståelig som protest mot overdreven tro på naturvitenskap og rovdrift på naturen. Det alternative er en egen industri som gjennomsyrer hele samfunnet.

Når Steinerskolen markedsfører seg selv, selger den myten om det landlige livet, det opprinnelige og det naturlige.

En romantisk, eventyraktig fortellermåte sladrer om noe barnevennlig og snilt. Steinerskolen presenterer seg som en del av naturen, med en arkitektur som nærmest vokser ut av knauser og skogholt. Idealistiske voksne passer på, slik at barnet får utvikle seg i takt med seg selv.

«Dersom forståelsen for menneskets sanne åndsdimensjon skulle gå tapt, måtte dette få de
farligste konsekvenser.» skriver Svein Bøhn i første avsnitt i læreplanen for Steineskolene.

Hva begrepet «åndsdimensjon» inneholder, og hva det innebærer for mennesket er et stort og uklart tema. Hva «den sanne åndsdimensjonen» betyr, er enda mer kryptisk. At Bøhn her hevder at noe er sant og noe annet er falskt, synes tydelig. Denne språkbruken er typisk for New Age og det nyreligiøse språket.

Hva er det for slags sann åndsdimensjon Steinerskolen forvalter, slik at den ikke skal gå tapt? Hva betyr de frykteligste konsekvenser?

Redd Barna har undersøkt isolerte religiøse miljøer og konkluderer med at «Det at de får egen skole – det er det verste som kan skje. Da blir de enda mer isolert.» De etterlyser også økt innsats fra myndighetene når det gjelder å følge opp den enkelte skole.

Det myndighetene må gjøre er å følge opp de krav de har satt for sin godkjenning av den enkelte skole.

I hvilken grad blir læreplanen fulgt?

Hva undervises det rent faktisk i, i de enkelte fag?

Får elevene det timetallet og de fagtimene elevene og foreldrene forventer?

Holisme. Det hele mennesket

Steinerskolen presenter sin pedagogikk på en holistisk måte, og lar være å fortelle om de okkulte forestillingene som skjuler seg bak klisjeene. Det holistiske er likevel bare begynnelsen på herligheten. På overflaten kan man selvsagt begeistres over naturfarger og ull, langsomheten og «den kunstneriske» tilnærmingen. Samtidig er det slik at steinerpedagogisk utdanning er en innføring i reinkarnasjonslære, og akvarellmaling en måte å komme i kontakt med deler av sjelen på. Når Steinerskolen snakker om hele kroppen, balanse og koordinasjon, er det en ytre måte å beskrive bevegelsesfaget eurytmi på. Det er også en måte å forbinde barnet med den okkulte verdenen på, sett fra antroposofenes side.

Hierarki

Steinerskolens menneskesyn er hierarkisk. Når Rudolf Steiner snakker om mennesketyper, er dette kategorier Steiner har kartlagt. Barnet kan ses som en av fire hovedtyper, også kalt temperamenter. Rudolf Steiner har laget detaljerte anvisninger av hva pedagogen skal gjøre for å hjelpe de forskjellige temperamentene med å komme videre i sin sjelelige utvikling. Siden Steinerskolen har reinkarnasjon og karma-lære som grunnpilar i sitt menneskesyn, vil barnet tolkes ut fra pedagogens forståelse av den sjelelige utviklingen barnet har. Også folkeslag har en hierarkisk ordning i antroposofien. Den romantiske, klisjé-aktige fortellerstilen Steinerskolen presenterer seg gjennom, forteller ikke om Steiners detaljerte kartlegging av mennesketyper, raser og åndelige nivå.

Vitenskap

Steinerbevegelsen hevder, likhet med scientologene at mennesket er et åndelig vesen, som ved å arbeide med seg selv på bestemte, meditative måter kan nå høyere verdener. Både scientologer og antroposofer spekulerer i sammensetningen av ord som «vitenskap» («science») og «sjelelig» eller «åndelig». Rudolf Steiner har en egen evolusjonsteori, og mener å kunne lese universets skjulte sannheter gjennom akasha krøniken. Siden Steiner har gjennomskuet det okkulte, blir hans og steinerbevegelsens anliggende ikke bare privat, men noe som omfatter hele samfunnet. Både scientologer og antroposofer rekrutterer kjendiser som del av sin markedsføring.

Når andre religiøse bevegelser driver skole, er de åpne på hvordan det religiøse opptrer skolehverdagen. Den katolske skolen St. Sunniva forteller på sine hjemmesider at de har morgenbønn (i Steinerskolen kaller de det morgenvers), at de følger kirkeårets høytider (i Steinerskolen kaller de det årtidsfester) og at de aktivt støtter en katolske hjelpeorganisasjon (Steinerskolen støtter sin egen WOW-organisasjon)

St. Sunniva skolen forteller også at de bortsett fra dette, er forpliktet til å følge de statlige læreplanene. Det er ikke Steinerskolen, som søker unntak fra alt som kommer i konflikt med deres livssynspedagogikk.

I artikkelen «Steinerskolefolk kommenterer Dagblad-debatten» uttaler tidligere sekretær i Steinerskoleforbundet, Dag Horntvedt, at «noen av de spesielle utsagnene fra Rudolf Steiner kan forklares, andre bør avvises» Mange antroposofer sier dette. Ingen av dem kommer med eksempler på hvilke utsagn de tenker på. Til tross for oppfordringer i media, svarer ingen på hva som skal bort. Ofte henvises det til mengden av foredrag og bøker Steiner produserte, som en forklaring på at noe kan oppfattes rasistisk, merkelig eller lite barnevennlig. På den Steinerskolen vi var knyttet til, mente enkelte lærere at Rudolf Steiner var profet. Og da er det nok vanskelig å redigere profetens manuskripter.

Gjør det noe?

Steinerbevegelsen produserer rapporter for å formidle ønsketenkning om sin virksomhet.

Å betale for en plass på Steinerskolen er å delta i en stor livssynsbevegelse der skolen er en viktig inntektskilde for det antroposofiske arbeidet.

Tre forhold:

Antroposofien praktiseres i skolen, og dette må tydeliggjøres for foreldrene og myndighetene

Myndighetene må i mye større grad følge opp tilsynet med religiøse skoler, herunder Steinerskolen

Hvilke deler av Rudolf Steiners tekster og ideer skal bort? Helt konkret

Salgbare myter

Holisme. Det hele mennesket

Hierarki

Vitenskap

Gjør det noe?

	Hva er vår kritikk?
	Tre forhold: Antroposofien praktiseres i skolen, og dette må tydeliggjøres for foreldrene og myndighetene Myndighetene må i mye større grad følge opp tilsynet med religiøse skoler, herunder Steinerskolen Hvilke deler av Rudolf Steiners tekster og ideer skal bort? Helt konkret Steinerskolen er et alternativ til offentlig skole. Den fremstår som et alternativ til et konvensjonelt, mainstream, masseprodusert liv. Økologi, natur og autentisitet. Et sted der barnet frelses fra plastikk og stress, og får kunst og ro i stedet. Men det er i beste fall bare halve sannheten. Steinerskolen er en viktig del av en religiøs bevegelse som i tillegg til å drive skole, også har en egen menighet. Steinerbevegelsen har egen matproduksjon, egen bank og egen medisin. Det er et religiøst livssynsalternativ, der Rudolf Steiner er den spirituelle hjernen bak alle deler av virksomheten. I motsetning til en konfesjonsfri skole, har Steinerskolen opphav i den kristen-okkulte idéverdenen, der alt fra skoledagens ritualer til fargebruk i klasserommene har en religiøs forankring. Vår kritikk av steinerbevegelsen er, blant annet, at den ikke er åpen om hvordan antroposofi praktiseres i skolen. Salgbare myter Det moderne mennesket i den vestlige verden står i en konstant valgsituasjon. Nesten alt er mulig å velge for selvstendige mennesker med kjøpekraft som lever i et demokrati. Barndommen er et eget land og foreldre en egen målgruppe for markedskrefter og ideologer. Begeistringen over plastikk og hi-tec er dalende, og lengselen tilbake til naturen og det opprinnelige viser seg på alle arenaer. Det *rustikke* er en trend og en motkultur til det urbane høyhastighetslivet, og forståelig som protest mot overdreven tro på naturvitenskap og rovdrift på naturen. Det *alternative* er en egen industri som gjennomsyrer hele samfunnet. Når Steinerskolen markedsfører seg selv, selger den myten om det landlige livet, det opprinnelige og det naturlige. En romantisk, eventyraktig fortellermåte sladrer om noe barnevennlig og snilt. Steinerskolen presenterer seg som en del av naturen, med en arkitektur som nærmest vokser ut av knauser og skogholt. Idealistiske voksne passer på, slik at barnet får utvikle seg i takt med seg selv. «Dersom forståelsen for menneskets sanne åndsdimensjon skulle gå tapt, måtte dette få de farligste konsekvenser.» skriver Svein Bøhn i første avsnitt i læreplanen for Steineskolene. Hva begrepet «åndsdimensjon» inneholder, og hva det innebærer for mennesket er et stort og uklart tema. Hva «den sanne åndsdimensjonen» betyr, er enda mer kryptisk. At Bøhn her hevder at noe er sant og noe annet er falskt, synes tydelig. Denne språkbruken er typisk for New Age og det nyreligiøse språket. Hva er det for slags sann åndsdimensjon Steinerskolen forvalter, slik at den ikke skal gå tapt? Hva betyr de frykteligste konsekvenser? Redd Barna har undersøkt isolerte religiøse miljøer og konkluderer med at «Det at de får egen skole – det er det verste som kan skje. Da blir de enda mer isolert.» De etterlyser også økt innsats fra myndighetene når det gjelder å følge opp den enkelte skole. Det myndighetene må gjøre er å følge opp de krav de har satt for sin godkjenning av den enkelte skole. I hvilken grad blir læreplanen fulgt? Hva undervises det rent faktisk i, i de enkelte fag? Får elevene det timetallet og de fagtimene elevene og foreldrene forventer? Holisme. Det hele mennesket Steinerskolen presenter sin pedagogikk på en holistisk måte, og lar være å fortelle om de okkulte forestillingene som skjuler seg bak klisjeene. Det holistiske er likevel bare begynnelsen på herligheten. På overflaten kan man selvsagt begeistres over naturfarger og ull, langsomheten og «den kunstneriske» tilnærmingen. Samtidig er det slik at steinerpedagogisk utdanning er en innføring i reinkarnasjonslære, og akvarellmaling en måte å komme i kontakt med deler av sjelen på. Når Steinerskolen snakker om hele kroppen, balanse og koordinasjon, er det en ytre måte å beskrive bevegelsesfaget eurytmi på. Det er også en måte å forbinde barnet med den okkulte verdenen på, sett fra antroposofenes side. Hierarki Steinerskolens menneskesyn er hierarkisk. Når Rudolf Steiner snakker om mennesketyper, er dette kategorier Steiner har kartlagt. Barnet kan ses som en av fire hovedtyper, også kalt temperamenter. Rudolf Steiner har laget detaljerte anvisninger av hva pedagogen skal gjøre for å hjelpe de forskjellige temperamentene med å komme videre i sin sjelelige utvikling. Siden Steinerskolen har reinkarnasjon og karma-lære som grunnpilar i sitt menneskesyn, vil barnet tolkes ut fra pedagogens forståelse av den sjelelige utviklingen barnet har. Også folkeslag har en hierarkisk ordning i antroposofien. Den romantiske, klisjé-aktige fortellerstilen Steinerskolen presenterer seg gjennom, forteller ikke om Steiners detaljerte kartlegging av mennesketyper, raser og åndelige nivå. Vitenskap Steinerbevegelsen hevder, likhet med scientologene at mennesket er et åndelig vesen, som ved å arbeide med seg selv på bestemte, meditative måter kan nå høyere verdener. Både scientologer og antroposofer spekulerer i sammensetningen av ord som «vitenskap» («science») og «sjelelig» eller «åndelig». Rudolf Steiner har en egen evolusjonsteori, og mener å kunne lese universets skjulte sannheter gjennom akasha krøniken. Siden Steiner har gjennomskuet det okkulte, blir hans og steinerbevegelsens anliggende ikke bare privat, men noe som omfatter hele samfunnet. Både scientologer og antroposofer rekrutterer kjendiser som del av sin markedsføring. Når andre religiøse bevegelser driver skole, er de åpne på hvordan det religiøse opptrer skolehverdagen. Den katolske skolen St. Sunniva forteller på sine hjemmesider at de har morgenbønn (i Steinerskolen kaller de det morgenvers), at de følger kirkeårets høytider (i Steinerskolen kaller de det årtidsfester) og at de aktivt støtter en katolske hjelpeorganisasjon (Steinerskolen støtter sin egen WOW-organisasjon) St. Sunniva skolen forteller også at de bortsett fra dette, er forpliktet til å følge de statlige læreplanene. Det er ikke Steinerskolen, som søker unntak fra alt som kommer i konflikt med deres livssynspedagogikk. I artikkelen «Steinerskolefolk kommenterer Dagblad-debatten» uttaler tidligere sekretær i Steinerskoleforbundet, Dag Horntvedt, at «noen av de spesielle utsagnene fra Rudolf Steiner kan forklares, andre bør avvises» Mange antroposofer sier dette. Ingen av dem kommer med eksempler på hvilke utsagn de tenker på. Til tross for oppfordringer i media, svarer ingen på hva som skal bort. Ofte henvises det til mengden av foredrag og bøker Steiner produserte, som en forklaring på at noe kan oppfattes rasistisk, merkelig eller lite barnevennlig. På den Steinerskolen vi var knyttet til, mente enkelte lærere at Rudolf Steiner var profet. Og da er det nok vanskelig å redigere profetens manuskripter. Gjør det noe? Steinerbevegelsen produserer rapporter for å formidle ønsketenkning om sin virksomhet. Å betale for en plass på Steinerskolen er å delta i en stor livssynsbevegelse der skolen er en viktig inntektskilde for det antroposofiske arbeidet. Mange har erfart at prisen ble for høy.